Innenriks

16 døde i politisaker på to år

10 dødsfall etterforsket. Ingen har ført til reaksjoner mot politifolk.

For første gang siden opprettelsen av Spesialenheten for politisaker finnes nå en samlet oversikt over etterforskningen av de alvorligste sakene. Dagsavisen har i dag listen.

Alle dødsfallene har skjedd i forbindelse med pågripelser, i politiets varetekt, eller annen tjenesteutøvelse. Spesialenheten har «frikjent» samtlige politifolk.

– Svært oppsiktsvekkende

To av landets fremste strafferettsadvokater, Tor Erling Staff og Harald Stabell, mener tallene gir grunn til sterk bekymring. De mener Spesialenheten for politisaker likevel ikke er den garantisten den var ment å være for objektiv og uavhengig etterforskning av politifolk som kan ha begått lovbrudd.

Tre av de ti sakene som Spesialenheten har henlagt ble påklaget til Riksadvokaten. To er til nå opprettholdt av Riksadvokaten. Den tredje, Obiora-saken, er fortsatt til behandling. Staff er sjokkert over det han nå ser.

– Av 16 saker som Spesialenheten har etterforsket, er det foreløpig ikke ett eneste tilfelle hvor en polititjenestemann har måttet stå til ansvar. Jeg finner det svært oppsiktsvekkende. Vi snakker ikke om noen tulleanmeldelser, men om de alvorligste politisakene hvor mennesker har mistet livet. Jeg registrerer også at henleggelsene ikke overprøves når de klages oppover i påtalemyndigheten. Det ser ut til at Spesialenheten har dørnøkkel rett inn i statsadvokatens – og riksadvokatens – hjertekammer, og at samme beskyttelsesinstinkt overfor politifolk er å finne der, sier Staff.

Til sammen fem av dødsfallene har skjedd i politiets arrest eller under biljakter.

– Biljakter er ikke noe politiet skal holde på med, og det finnes ikke noe som kan forsvare at mennesker dør etter å ha blitt satt i arrest på politiets glattceller. Her mer enn aner jeg at en ukultur som lenge har eksistert i etterforskningen av alvorlige saker mot polititjenestemenn lever i beste velgående, sier Staff.

Vil ha karantene

Advokat Harald Stabell sier de mange henleggelsene gir næring til en skepsis han lenge har hatt mot dagens organisering av Spesialenheten.

– I dag kan ansatte som slutter i politietaten i praksis gå direkte inn som etterforskere i Spesialenheten for politisaker. I dag er det også mulig å ha permisjon fra politiet for å jobbe i Spesialenheten. Jeg har tidligere foreslått karantenetid for politiansatte før de kunne få jobb i den nye Spesialenheten, men forslaget ble ikke tatt til følge, sier Stabell, som er leder av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess.

Han mener Spesialenhetens tette bånd til politiet gjør at troverdigheten lett kan få en alvorlig knekk når oversikten nå viser at 100 prosent av sakene hvor politifolk etterforskes etter dødsfall ender med henleggelse.

– Det er uhyre viktig at vanlige folk har tillit til ordningen, og at de avgjørelsene som blir tatt, tas på et uavhengig grunnlag, uten fare for politikollegialitet og kameraderi. Med dagens ordning mener jeg det ikke er så særlig stor forskjell fra de tidligere Sefo-organene, sier Stabell.

Foreslår kontrollorgan

Stabell mener det nå bør vurderes å opprette et kontrollorgan, helt fritt for personer med tilknytning til politietaten, som jevnlig kan etterprøve Spesialenhetens avgjørelser.

– Et slikt kontrollorgan kunne bestått av personer fra andre yrkesgrupper, for eksempel jurister uten politibakgrunn. Argumentet mot enda en kontrollinstans er selvfølgelig at det vil bli dyrt og kan bli omstendelig. Men det må veies opp mot det faktum at et slikt kontrollorgan kunne sikret uavhengighet i avgjørelsene, og trolig sikret en langt større tillit i befolkningen til at etterforskningen av politifolk skjer på en ordentlig og rettferdig måte, sier Stabell.

Han mener spørsmålet om Spesialenhetens tillit er et komplisert og viktig tema som på langt nær er ferdig utdebattert i samfunnet.