«Spis mindre kjøtt og hjelp klimaet»

Under denne overskriften i Dagsavisen fredag 16. mars kommer Framtiden i våre hender med påstander som kan være både villedende og er tatt ut av sin sammenheng. Det blir hevdet at «Matforbruket står for ca. 25 prosent av hver enkelt nordmanns klimagassutslipp» og det blir gjort et stort nummer av at dette er større enn bidraget fra bilkjøring.

Vi er noe overrasket over at Framtiden i våre hender gir uttrykk for at det er mer miljøvennlig å kjøre bil enn å spise animalske matvarer. I rapporten «Et klimavennlig Norge» som et statlig oppnevnt utvalg la fram siste høst er det gitt en oversikt over bidragene av klimagasser fra ulike sektorer. Her går det fram at i 2004 sto jord- og husdyrbruket (matproduksjon) samt skogbruket for bare 94 prosent av det samlede klimagassutslippet regnet som CO2-ekvivalenter. Ifølge Framtiden i våre hender bidrar bilkjøringen med 12 tonn klimagassutslipp årlig. Med denne forutsetning utgjør klimagassutslippet fra bilkjøringen i størrelsesorden 10 prosent av samlet utslipp av klimagasser på 551 mill. tonn CO2 ekvivalenter. Vi er derfor noe usikker på hvilket tallmateriale som ligger til grunn for påstandene. Dersom forskjellen mellom 25 og 94 prosent skyldes produksjonen av CO2 fra husdyra faller grunnlaget for beregningene til Framtiden i våre hender. Hovedpoenget her er at det er meningsløst å sammenligne CO2 – produksjon fra biologiske prosesser som matproduksjon med CO2–utslipp knyttet til bilkjøring. Vi kan i denne sammenheng for enkelthets skyld snakke om «uskadelig» CO2 og «skadelig» CO2.

«Uskadelig» CO2: Gjennom fotosyntesen omformer de grønne plantene CO2 fra atmosfæren til forskjellige organiske forbindelser bl.a. mat til oss og våre husdyr. Det aller meste av CO2 bundet som organisk materiale i plantene blir igjen frigjort og ført tilbake til atmosfæren innen relativt kort tid. Dette er et resultat av forbrenningen av organisk materiale som skjer hos alle levende organismer. Mengden av CO2 som føres tilbake til atmosfæren blir derfor ikke påvirket av om de grønne plantene visner og dør blir konsumert direkte som menneskemat eller blir brukt som fôr til å produsere animalske matvarer. Poenget her er at det er en likevekt mellom CO2 som fratas atmosfæren og CO2 som tilføres atmosfæren ved naturlige prosesser. Dette er årsaken til at CO2 som er en del av kretsløpet ikke går inn i klimagassregnskapet herunder CO2 produsert av husdyra.

Skadelig CO2: Denne er et sluttprodukt ved forbrenning av karbonholdig materiale som drivstoff (bensin og diesel). Dette er karbon som ble bundet opp i plantemateriale og sedimentert for millioner av år siden. Ved forbrenning blir den å betrakte som en kilde for netto økning av CO2 tilført atmosfæren. Den inngår ikke i det naturlige CO2-kretsløpet og har derfor fått betegnelsen menneskeskapt drivhusgass. CO2 produsert ved forbrenning av fossilt brensel er den desidert største bidragsyteren av klimagasser og den inngår i klimagassregnskapet.

Det er altså en vesentlig forskjell mellom CO2 produsert av husdyra som er en del av et naturlig kretsløp i forhold til CO2 som oppstår ved forbrenning av drivstoff som ikke er en del av et naturlig kretsløp.

I produksjonen av animalske matvarer blir det som Framtiden i våre hender peker på også frigitt metan som er en kraftig klimagass. Dette må tas alvorlig og det må settes inn tiltak for å begrense utslippene og/eller redusere skadevirkningene av disse utslippene.

Odd Magne Harstad og Harald Volden

Institutt for husdyr-

og akvakulturvitenskap

Universitetet for miljø og biovitenskap Ås