På eventyr i Oslo-skogen

Mellom systematisk plantede grantrær og folksomme turiststier i Oslomarkafinnes bortgjemte eventyrriker– nær sagt uberørt av menneskehånd.Eventyrskogene blir de kalt.

Innenfor det enorme området som strekker seg fra Mylla i nord til Enebakk isør ligger hele 90 eventyrskoger gjemt 20 av disse er direkte sentrumsnærebare er lite stykke inn i Nordmarka Lillomarka eller Østmarka.Kartleggingen av hovedstadens eventyrskoger startet for 35 år siden ogNorsk Naturvernforbund planlegger å fortsette arbeidet fram til neste vår. Idag brukes betegnelsen «eventyrskoger» hyppig av naturelskere så vel sombyrådsfolk.

Men hva i granskauen skiller egentlig eventyrskogene fra andre skoger? Hvaer historien bak?

– Oslomarka har i sin tid vært utsatt for flathogst. Da man besluttet åbringe vegetasjonen tilbake plantet man grantrær. Disse dominerer i storgrad marka i dag forteller Gjermund Andersen i Norsk naturvernforbund.

Tross i granbarets dominans kommer man i ny og ne over områder som gir enganske annen naturopplevelse enn granskauen. Og det er nettopp det som er kriteriet for eventyrbenevnelsen– skogens evne til å stimulerefantasien. Eventyrskogene er alle områder med følgende særpreg:

De er «lommer» av gammel naturskog. Hovedkriteriet for en eventyrskog er atden skiller seg klart og positivt ut fra den plantede granskogen som etterhvert er blitt den dominerende skogtilstanden i Marka.

Mangfold og variasjon er avgjørende for totalopplevelsen. Veksling mellomulike skogtyper fra; Tjukke granlier furukoller og myrer; mosematter somgår over i blåbærlyng i lysningene; innslag av lauvtrær og særegne«kronglefuruer» pirrer fantasien og nysgjerrigheten og gjør området merattraktivt og opplevelsesrikt.

Historisk tilknytning. Spor etter tidligere tiders virksomhet fra dengangen mennesket ikke hadde større makt over naturen anses som viktigeelementer i opplevelsen. Det går ofte et skille mellom spor fra forfedrenesvirksomhet– basert på muskelkraft og moderne maskinelle inngrep.