Flere skal få «pyntepå» utseendet ditt

I fjor la nærmere 10.000 nordmenn seg under kniven for å pynte på utseendet sitt. De fikk glattet ut rynker fjernet hengende øyelokk sugd vekk bukfett eller forandret på brystene.

I dag er kosmetisk kirurgi regulert i en spesiell forskrift. Her står det at bare de med utdanning innen plastisk kirurgi har en generell tillatelse til å utføre kosmetisk kirurgi. I et høringsnotat som akkurat er sendt ut på høring foreslår Helsedepartementet at denne forskriften fjernes. Departementet mener at det ikke behøves en egen forskrift for kosmetisk kirurgi og at Helsepersonelloven dekker dette feltet bra nok. Her heter det at en tjeneste skal utføres «faglig forsvarlig».

Faglig forsvarlig

– Vi mener begrepet «faglig forsvarlig» blir et litt for luftig begrep. Det holder ikke bare å stille krav om at den som utøver inngrepene skal ha faglig kompetanse innen området det bør presiseres hvem som skal gjøre det sier Knut Skolleborg som er leder i Norsk plastikkirurgisk forening til Dagsavisen.

– Jeg forstår ikke at myndighetene vil gjøre dette. Særlig i lys av at vi selv har gjort så mye for å rydde opp på dette feltet og laget etiske regler. Det er et oversiktlig marked med god kontroll og nå vil altså myndighetene slippe opp.

Han mener at det er en sterk symboleffekt at plastisk kirurger har spesialtillatelse. Han mener det styrker pasientenes rettssikkerhet.

– Helsetilsynet har generelt fått få klager på utføringen av kosmetisk kirurgi. Det sier noe om at det har vært bra at plastisk kirurger har hatt hånd om dette. Stortinget vedtok høsten 2000 å bevilge en milliard kroner for å få ned ventelistene for noen år siden. Da ble mange pasienter sendt til utlandet for å operere. Det gjaldt særlig brystreduksjon. De ble operert av kirurger med generell kompetanse. En oppsummering viste at mange av disse fikk skader og komplikasjoner etter behandlingen forteller Skolleborg.

EU strammer inn

I EU-landene er det lite regulering av dette markedet. Danmark har til nå hatt et mer liberalt regelverk på dette feltet. Kun leger kan foreta kirurgiske inngrep men det er ikke krav om at vedkommende skal være plastisk kirurg. I prinsippet kan en ørelege operere bryster og en allmennpraktiserende lege foreta fettsuging.

– Det er merkelig at man strammer inn i utlandet mens norske myndigheter vil løsne opp sier Skolleborg engasjert.

Avdelingsdirektør Elisabeth Salvesen i Helsedepartementet mener at dette ikke vil bli noe problem i Norge. Hvis høringsforslaget går igjennom vil det fortsatt ikke bli ansett som faglig forsvarlig at en ørelege foretar brystoperasjoner.

– Det blir kun spesialister i generell kirurgi som kan utføre kosmetisk kirurgi ut fra den kompetansen de har innenfor sitt fagfelt.

Er på høring

Den norske lægeforening skal uttale seg om høringsnotatet. Men hos Legeforeningen får vi opplyst at de nettopp har fått notatet og de først må ha det på intern høring før de vil uttale seg offentlig. Det samme får Dagsavisen opplyst hos Norsk Pasientforening. Heller ikke Forbrukerombudet ønsker å uttale seg ennå.

Pasientombudet i Oslo Petter Holm er åpen for at denne forskriften tas vekk.

– «Faglig forsvarlighet» er et grunnbegrep innen helsesektoren. Man har gått mer og mer bort fra detaljregulering. «Faglig forsvarlig» for en sykepleier er noe annet enn «faglig forsvarlig» for en kirurg sier Holm som er uenig i at dette begrepet kan bli for vagt.

SVs stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo reagerer imidlertid sterkt på initiativet.

– Det er mye viktigere å begrense enn å liberalisere fagområdet. Det burde for eksempel være lovforbud mot personer som ikke myndige å få utført plastiske operasjoner. Det er en uheldig utvikling når noen bruker konfirmasjonspenger til å få implanat i brystene sier Ballo som selv er lege.

Han var ikke klar over Helsedepartementets høringsnotat da Dagsavisen tok kontakt.

– Jeg er usikker på hva beveggrunnene er. Å stimulere til at flere skal drive butikk ved å påføre folk lidelser er stikk motsatt av det vi ønsker sier han.