Lykkelige i arrangerte ekteskap

Flere av de intervjuede i en fersk doktoravhandling er lykkelig forelsket ipartneren de måtte giftet seg med.

En av jentene følte det var helt naturlig at foreldrene valgte hvem hunskulle gifte seg med. En annen følte seg presset til å inngå giftmålet menble forelsket da hun først ble gift.

22 unge menn og kvinner er intervjuet i doktorgradsavhandlingen til AnjaBredal stipendiat ved Institutt for Samfunnsforskning. Avhandlingen viserat det er stor variasjon i hvordan de unge opplever arrangerte ekteskapeller det hun kaller «ekteskap med bevisbyrde». Hun sikter til at dennegiftemåten ofte anses som tvangsekteskap inntil det motsatte er bevist.

Bredal har forsøkt å forstå hvorfor noen unge mennesker ikke river seg løsfra livssituasjoner som går på helsa løs men heller tar livet av seg enn åsøke hjelp. Men også hvorfor andre føler seg dypt krenket når deres sværtpersonlige beslutninger framstilles som overgrep de selv angivelig ikkeforstår at de er offer for.

Tilslørende

– Jeg har vært mer opptatt av de unges opplevelse av å bli gift på dennemåten særlig når det gjelder innflytelse på partnervalget.Variasjonsbredden er stor både i praksis og opplevelse sier Bredal.

Hun anbefaler så sterkt hun kan å skille mellom arrangerte ekteskap ogtvangsekteskap og synes begrepene tildekker virkeligheten og feilstyrer denpolitiske debatten.

– Jeg vil ikke bagatellisere tvang og press men jeg vil anerkjenne de ungesaktive og reflekterte aksept og motstand brette ut gråsonen og vise detpsykiske presset. Flere er oppvokst med å se på det å gifte seg arrangertsom naturlig. Noen ser det også slik idet de blir gift sier hun.

– Sier vi at alt er det samme får det en paradoksal effekt. Det betyrnemlig at man sidestiller Khadijas umodne og ureflekterte aksept Nasimsaktive tvil og gjennomtenkte samtykke og Fatimas seige frigjøringskamp. Ogdet var vel ikke meningen spør Bredal. (Se undersak. Red.anm.)

Psykisk press

Også i Bredals studie er det fem unge kvinner som har opplevd alvorligpress tvang og konflikt. De forteller om klaustrofobi spiseforstyrrelseselvmordstanker og selvmordsforsøk.

– Dette er ikkeførst og fremst fortellinger om dramatiskeenkelthendelser men om et vedvarende press som bygger seg opp over tid ogom en tilsvarende prosess der den unge gradvis blir sterkere men også mernedbrutt i perioder sier Bredal.

Likevel mener hun at tragiske enkeltskjebner ikke må brukes til å skape etbilde av at alle har det slik. Hun er også bekymret for hvordan det går medunge som bryter tvert med familien sin og som i dag lever ulykkelige ogisolert.

– Jeg vet at flere sliter psykisk. De må ikke bare få hjelp til å rømme ogbosette seg på hemmelig adresse. De må også få tilbud om oppfølging ogterapi sier Bredal som har et håp om at det går an å få en del foreldremed på en dialog før det kommer til brudd.

– Det kan likevel være nødvendig å flytte ut i en periode. Den unges helseog sikkerhet alltid må komme først sier hun.

Et familieprosjekt

Ungdommene hun intervjuet har bakgrunn fra India Pakistan og Sri Lanka. Dehar lært at ekteskap er et felles anliggende for familien mens detsamfunnet de er oppvokst i domineres av en forståelse av partnervalg som etindividuelt prosjekt.

– Flere er innforstått med å gifte seg med foreldrenes samtykke. Noen harfunnet en partner foreldrene kan akseptere mens andre aksepterer en partnersom foreldrene har funnet – eller vært med på å finne til dem. Andre harmotsatt seg giftermål og noen har hatt alvorlige konflikter med foreldreneom hvem de skal gifte seg med sier Bredal.

– Hos flere av de unge kommer forelskelsen så å si idet ekteskapet inngås.Felles for dem er at de ønsker å være villet av den de skal gifte seg med.Flere har heller ikke hatt sex på bryllupsnatta men tar hensyn til at de erusikre på hverandre og vil gi hverandre tid til å bli trygge fortellerBredal.