I fyr og flamme

Årets første store metalalbum heter «Come Clarity» og det vil kaste sålange skygger inn over resten av 2006 at vi ikke helt greier å se for oss atnoen skal kunne slokke det. Det er kanskje ambisiøst så tidlig på året mensamtidig har historien om svenske In Flames i et tiår vært historien om etvarslet superband. Nå har de forsert turneer med 150 spilledager i året ogfått en besetning som synes å være permanent.

På den nye platen henter de energien fra sin enorme livekompetanse inn i etmoderne studiolydbilde med tyngde og presisjon. Vokalist Anders Fridénbalanserer hardrocken med snerr fra metalverdenens ytterste lag og dengladskrikende monsterlyden lobbes inn i øregangene av hissige riff ogmelodiske piskesnerter. Det er aggressivt men også laget på en slik måte atdet lurer deg inn under sine vinger for så å bite til så du rent skvetter avren overraskelse.

Dessuten er In Flames et band som frir i breddeformat. De spiller melodiskdeath metal som like gjerne fenger fans av Queens Of The Stone Age som fansav Dimmu Borgir men først og fremst er dette platen som vil få In Flames'egen fanskare til å vokse i en bratt kurve. En eksepsjonelt bra plate somvise hvem som er de ypperste fyrbøterne innen melodisk dødmetall.

Mode Steinkjer

Kulturredaktør i Dagsavisen