Tidenes største fall i Norges bistand

I fjor ga Norge 55,7 milliarder kroner i internasjonal bistand. I 2023 var tilsvarende sum 58,6 milliarder kroner. Dermed har Norges bistand falt med 2,9 milliarder, eller rundt 5 prosent, fra året før.

Dette er den største nedgangen i bistand fra ett år til det neste siden Norge startet med bistand i 1952, målt i antall kroner.

Nedgangen i bistand er størst til de fattigste landene, med en reduksjon på 2,3 milliarder kroner fra 2023 til 2024, ifølge Norad, som er Norges direktorat for bistand og utviklingssamarbeid.

Samtidig er Norge fremdeles det landet i verden som gir mest i bistand som andel av bruttonasjonalinntekt (BNI). BNI er et mål på et lands samlede inntekter. Norge er det eneste landet som gir over 1 prosent av BNI, med 1,02 prosent av BNI i bistand.

Vil ikke kalle det kutt

Selv om de offisielle tallene viser at Norge ga mindre bistand i 2024 enn i 2023, går ikke bistands- og utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) god for at det er snakk om et bistandskutt.

– Det var en engangsstøtte på fem milliarder ekstra i forbindelse med krigen i Ukraina i 2023. Sør-pakka var en del av Nansen-programmet for Ukraina. Det var en engangsstøtte til det globale sør, og mye av det gikk til matvaresikkerhet. Ellers lå den ordinære bistanden høyere i 2024 enn i 2023. Det var ikke et kutt, fordi vi gjorde ett helt konkret tiltak for å motvirke de økte matvareprisene i det globale sør.

– Du sier at det ikke var et kutt, men de offisielle tallene viser at Norge ga mindre i bistand i 2024 enn i 2023.

– Ser vi bort fra den ettårige engangsbevilgningen som ble gitt i 2023, går det faktiske bistandsbudsjettet opp sammenlignet med året før. Årsaken til at totalen går ned sammenlignet med året før, er altså at det ble gitt en engangssum på fem milliarder via Nansen-programmet på toppen i 2023.

– Men var det mindre grunn til å gi en slik engangssum til det globale sør i 2024 enn i 2023?

– Det er bestandig store behov rundt i verden. Men som sagt var dette en engangssum, og normalt gis bistanden på vanlig måte gjennom statsbudsjettet. Her stiller Norge fremdeles godt opp som en forutsigbar partner, sier Aukrust.

De fattigste mister mest

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell har dette å si til Dagsavisen om nedgangen i norsk bistand:

– Vi hadde en ekstrasatsing med Sør-pakka i 2023, men ellers vil jeg si det er imponerende at Norge er det eneste landet i verden som gir over 1 prosent av BNI i bistand, mens andre store bistandsgivere kutter.

– Men det er snakk om en tydelig nedgang i norsk bistand fra året før?

– Tallenes tale er klar, det er derfor vi legger det fram, men det er større grunn til å vektlegge Norges høye bistandsnivå, svarer Solhjell.

Det er verdens fattigste land som har opplevd den største nedgangen i norsk bistand, noe Solhjell mener blir viktig å ta tak i.

– Det er en trend i bistanden fra både Norge og andre land at andelen bistand til de fattigste landene går ned. Det går milliarder til andre ting som klima, Ukraina og pandemiberedskap. Alt dette er nødvendige ting, men akkurat nå er det en tendens til at det tas fra de fattigste og gis til andre områder, og her bør Norge bli bedre, sier Solhjell til Dagsavisen.

Norge har lenge vært i verdenstoppen når det gjelder å gi bistand. Ifølge OECDs tall for 2024, er Norge den niende største giveren i verden av internasjonal utviklingsbistand i absolutte tall, og altså den største i verden målt i andel av BNI.

SV-kritikk

Sosialistisk Venstreparti (SV) er kritisk til at bistanden gikk ned fra 2023 til 2024.

– Tallenes tale er klar: Hadde regjeringen gått med på å videreføre den såkalte Sør-pakken slik SV kjempet for, så hadde vi opprettholdt bistandsnivået fra 2023. Siden regjeringen nektet å bruke oljefondspenger på andre land enn Ukraina, gikk altså humanitær hjelp og langsiktig bistand til det globale sør ned i fjor, sier SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa til Dagsavisen.

Hun sier seg enig med utviklingsminister Åsmund Aukrust i at det er veldig bra at Norge opprettholdt et bistandsnivå på mer enn 1 prosent av BNI, men mener Ukraina-bistanden kommer med en pris for andre deler av verden.

– Ministeren er uærlig når han seier at Norge, i motsetning til andre giverland, opprettholdt bistanden til resten av verden selv om vi økte til Ukraina. Sannheten er at norsk bistand til Ukraina har medført en nedgang i bistanden til andre land, og jeg er bekymret for at denne trenden vil fortsette i årene fremover.

På SMS til Dagsavisen svarer Aukrust følgende på Fiskaas utspill:

– Norge er en stabil og forutsigbar partner til resten av verden. Men noen omprioriteringer blant annet for å bistå mer i Palestina. Alle bistandsbudsjettene i denne perioden er for øvrig vedtatt med stemmene til Ap, Sp og SV, og jeg setter pris på det gode samarbeidet vi har hatt med SV om internasjonal bistand.

Kenneth Lia Solberg

Vaktsjef