VADSØ (Dagsavisen): Kherson ligger i frontlinjen i krigen mellom Ukraina og Russland, og Kreml hevder at Kherson-regionen er en del av Russland.
– Det er en liten by, med hyggelige mennesker og fine parker, forteller Kozyr, før tårene presser på og hun må ta en pause. Savnet etter hjembyen er stort, men om hun vil tilbake er mer tvilsomt.
– Jeg vil flytte til Norge, selv om jeg savner Kherson. Jeg liker meg veldig godt og liker den norske kulturen, den er så annerledes enn den ukrainske. Jeg vil gjerne se mer av Norge, sier Kozyr.
Les også: Tajik takknemlig for tiden i politikken: – Jeg vinner et annet liv
Færre ukrainere
Norge har tatt imot over 30.000 flyktninger i gjennomsnitt siden 2022. Flesteparten av disse har kommet fra Ukraina. I år har det kommet 60 prosent færre ukrainere sammenlignet med i fjor. Hittil i år har det kommet 23.000 flyktninger, de fleste fra Ukraina. I år har Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet (Imdi) bedt kommunene om å bosette 18.900 personer.
– Vi ser en nedgang i år og forventer enda færre neste år. Likevel er nivået fortsatt historisk høyt. Norge har aldri tidligere bosatt så mange flyktninger i løpet av noen få år, sier direktør Libe Rieber-Mohn i Imdi til NTB.
Les kommentar: Dårlig nytt for et Ap i krise
Hardt presset
Denne uken har en hardt presset Jonas Gahr Støre (Ap) vært på sjarmtur i Finnmark, fylket der Frp har vært større enn Arbeiderpartiet på flere meningsmålinger. Et av stedene han besøkte var nettopp Coop Extra i Vadsø som har flere flyktninger som fast ansatte.
Likevel vil Frp returnere rundt 5000 ukrainere som allerede har gyldig oppholdstillatelse i Norge, men som kommer fra fylker som norske myndigheter nå anser som trygge, ifølge Nettavisen. Dette er en politikk Støre ikke er begeistret for.
– De som er kommet til Norge tar vi godt vare på. De lærer norsk, de ser vi her, kommer i arbeid. Så har Norge sagt at de som kommer til Norge nå fra sikre områder, de blir behandlet individuelt. Så det er ikke den samme kollektive behandlingen som det har vært til nå. Og det er noe vi vurderer fortløpende. Men Fremskrittspartiets forslag følger vi ikke, sier Støre til Dagsavisen.
Les også: Frp frykter kaffekoppavgift: – Meningsløst å gjøre hverdagen dyrere
Mange i europeisk sammenheng
– Er det nok ukrainere, eller skal vi fortsette å ta inn på samme nivå som i dag?
– Det er jo vanskelig å ha et sikkert formening om behovet. Nå har UDI og ansvarlige myndigheter gjort et anslag om hva vi trenger til neste år. Det er et lavere tall, men vi er oppe i 5000. Hvis du sammenligner befolkningen vår, så er det et høyt antall i europeisk sammenheng. Her har alle kommunene stilt opp, fra den aller minste til den aller største, og det er imponerende jeg hører fra ordførerne her i Vadsø at de tok imot 90 i fjor kan ta imot 80 til nå og besøk som dette viser jo at de også legger godt til rette for dem tar dem godt imot, sier Støre.
Veldig redd
Støre er imponert over at så mange innvandrere er i fast jobb på Coop i Vadsø. Han tok seg tid til å hilse på tre av dem som var på jobb mandag ettermiddag. To fra Ukraina og en fra Afghanistan.
– Hvordan var det for Victoria Kozyr å hilse på statsministeren?
– Jeg var veldig, veldig redd. Det var så mange mennesker her, og jeg liker mye bedre å snakke med deg, sier Kosyr.
Hun trives i Vadsø og synes folk er hyggelige. Mørketiden kaller hun for interessant, men vil gjerne se mer av Norge og gjerne litt mer lys på denne tiden av året.
Les kommentar: Det er ikke måte på hvor ille det står til
Flere ukrainere melder seg
I løpet av november ble det registrert 16.200 nye arbeidssøkere. Det er noe flere enn i oktober, men på omtrent samme nivå som i september.
Over halvparten av de som er registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak, har innvandrerbakgrunn, der de fleste er ukrainere.
– Ledigheten har økt noe den siste måneden. Det siste året har ledigheten økt over hele landet, og dette skyldes i stor grad at flere ukrainere har registrert seg som ledige, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte til NTB.
Ivrige
På Coop i Vadsø er det fire fast ansatte ukrainere, alle har jobbet i butikken i ett år.
– Jeg prøver å ha det bra på jobb og jeg håper jo at de ansatte har det bra. Når de kommer hit skal de ha det bra, og når de går fra jobben skal de ha det bra. Det er egentlig et av de vilkårene som jeg setter høyt, sier butikksjef Tonny Johnsen.
Les også: – Disse er Norges dårlige samvittighet
Han har jobbet lenge med å få innvandrere inn i arbeidslivet. De har vanligvis kommet direkte til butikken og spurt etter arbeid. Ukrainerne skiller seg ikke ut.
– Nei, egentlig ikke, for jeg ser at de er på samme som de afghaneren. De er ivrige, de er ivrige etter å jobbe og de er interesserte, sier butikksjefen.
Det som har vært det vanskeligste har vært språkproblemene. Mange snakker ikke norsk og heller ikke engelsk, men likevel finnes det initiativ og lyspunkter.
– Et eksempel er han Ivan. Han kunne jo ingenting norsk, og jeg forklarte at jeg ikke hadde kapasitet til å ta han inn nå, men kom igjen om fem-seks måneder. Da gikk han hjem og øvde. Og så kom han etter fem-seks måneder og sa at nå kunne han snakke norsk. Da var det greit og da skal vi finne noe. Han er her i dag, og det er klart at litt hjemmelekser har de hatt, forteller Johansen.
Les også: Regjeringen: Slik skal vi få enda flere inn på boligmarkedet (+)
Les også: Beskylder regjeringen for boligbløff: – Jeg er jo fryktelig skuffet (+)
Les også: Politiske pendlere har andre regler enn vanlige folk (+)
