– Hurdalsplattformen er tydelig og bra, men gjennomføringen står til stryk.
Det sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
– Regjeringen har et ønske om å fortelle en suksesshistorie, men faktum er at vi for første gang på lenge må ha langvarig import av melkepulver fordi vi har for lite melk i Norge, sier han, og forteller at prisen for å kjøpe melkekvoter har halvert under denne regjeringsperioden.
Det mener han indikerer en lav fremtidstro på landbruket.
– Bøndene har ikke tillit til politikken, og optimismen uteblir.
Bondeopprør
Solberg har lest Dagsavisens sak om landbruksparadokset, der politikerne ønsker økt selvforsyning samtidig som det legges ned ett gårdsbruk om dagen i Norge.
Det er en utvikling han vil stoppe.
– Det er derfor vi har stått i denne kampen om ærlige tall. At politikerne må forholde seg til det som faktisk skjer, sier han.
Han var en av fire bønder som i 2021 startet Bondeopprøret, som samlet 60.000 underskrifter for å få rett tallgrunnlag for bønder.
Med det menes at bøndene skulle få lik inntektsmulighet som gjennomsnittet ellers i samfunnet.
– Det påvirket valget og presset fram at Sp lovet å gi bøndene rett tallgrunnlag, sier han.
Det er på det punktet han mener at regjeringen har sviktet. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at de skal legge fram en forpliktende plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet – og sikre riktig tallgrunnlag.
---
Dette står i Hurdalsplattformen:
- «Leggje fram ein forpliktende og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Opptrappinga skal skje i samarbeid med partene i jordbruksavtalen og baserast på nytt tallgrunnlag.»
- «Sikre riktig tallgrunnlag for jordbruksoppgjøret, irekna å måle inntektsnivået og ikkje berre inntektsutviklingen. Arbeidet som er sett i gang for å greie ut dette, skal vidareførast.»
---
- Ærlige tall
Men forslaget om nytt tallgrunnlag for å kunne sammenligne bondens inntekt med andre lønnsmottakere, som kom i april tidligere i år, var langt fra det bondelagene så for seg.
- Regjeringen foreslo at bondens inntekt skulle regnes ut fra et timetall på 1845 i året. En vanlig lønnsmottaker har 1700 timer i året. Dermed må bonden jobbe 145 timer mer enn andre lønnsmottakere for å komme på samme nivå i sammenligningen av inntekt. Regjeringen begrunner dette blant annet med at bonden ikke har reisevei til arbeidsplassen.
- I tillegg ville regjeringen at det skulle legges til 20 prosent på inntekten til bonden, et såkalt normeringskrav. I praksis vil det si at om bonden tjener 500.000 kroner ett år, vil det se ut som at de har tjent nærmere 600.000 kroner.
Til Bondebladet forklarte landbruks- og matminister Geir Pollestad at de regner 145 timer mer enn en vanlig lønnsmottaker fordi de regner med timene noen andre gjør på gården enn bonden selv, som en forelder, barn eller ektefelle. Normeringskravet på 20 prosent mener Pollestad ikke er et for å effektivisere driften, men for å hindre at enhver time i jordbruket skal ha en statsgarantert inntekt.
Men dette skapte reaksjoner, både fra bønder og politikere. Regjeringen fikk ikke flertall i Stortinget for sitt forslag til hvordan inntektene skal beregnes i jordbruket, og fikk heller ikke flertall for tallene i jordbruksoppgjøret i mai.
– Bonden, matproduksjon og beredskapen blir taperen i en uærlig politikk. Vi ber ikke om mer enn en faglig rett beregning av jordbruket sine inntekter. Hvis det ikke blir rett vil politikerne i fremtiden tro bonden tjener mer enn vi faktisk gjør. Det er ikke annet en tragedie, sier han.
Bønder og insekter
Til Dagsavisen har kommentator i Nettavisen, Hans Geelmuyden, foreslått å fjerne importvernet i Norge. Det vil si å ta vekk statens begrensninger på import av utenlandske varer, som er der for å beskytte Norges landbruksproduksjonen mot konkurranse fra utlandet.
Det er Solberg uenig i.
– Det er godt gjort å tenke ut et så dårlig forslag. Det vil føre til at det ikke kommer til å bli noen norsk produksjon av betydning, sier Solberg.
– Men da blir det jo mer konkurranse?
– I 2017 spurte jeg daværende landbruksminister, Jon Georg Dahle (Frp), om han kunne komme med noen eksempler på liberal landbrukspolitikk som har fungert over tid. Det har jeg ikke fått svar på. Det er fordi det er et regnestykke som ikke går opp for verken folk, dyr eller naturressurser. Landbruket er for viktig og innviklet til å la markedet styre det, sier han.
– Og så ser jeg noen snakke om at vi har nok fisk, men det er en grunn til at Terje Vigen rodde over til Danmark og ikke fisket på veien. Det er fordi korn- og kjøttprodukter er essensielt for et sunt kosthold, sier Solberg, som opplyser om at han er på vei til litteraturaften for landbruket i Telemark.
– Du kan si om oss bønder som du kan si om insekter. Vi er irriterende for sånne som Geelmuyden, men det er veldig dumt om vi forsvinner, avslutter han.
Les også: USAs «spåmann»: – Jeg tok feil
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
