Det viser rapportene «Barn og medier 2024» og «Foreldre og medier 2024», som Medietilsynet slipper i sin helhet fredag 29. november (se faktaboks nederst i saken).
Resultatene fra undersøkelsene viser at barn og foreldre ofte er på kollisjonskurs når det gjelder hvor mye skjermtid barna skal få:
- Åtte av ti barn i aldersgruppen 1 til 17 år spiller dataspill, mobilspill og TV-spill, ifølge foreldrene.
- En av fire foreldre mener barnet bruker for mye tid på denne type spill. Blant foreldre til gutter i 9-16-årsalderen synes halvparten av foreldrene at det blir for mye spilling.
- Barnas skjermtid kan være kimen til konflikt mellom foreldre og barn, viser det seg. Halvparten av foreldrene i undersøkelsen sier at de ofte eller av og til pleier å være uenige med barnet sitt om tiden de bruker på dataspill og spill-apper.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Krangling er jo ikke så lurt
Reidar Hjermann er psykologspesialist og kjent som barneombud i Norge i perioden 2004-2012. Tidligere i år var han aktuell i TV2-serien «Familiekoden», der han var med som fagekspert i programmet som handlet om barneoppdragelse og ulike foreldrestiler.
---
Debatten om barnas skjermbruk
- Barn og unges skjermbruk vekker bekymring og sterkt engasjement. Mange frykter at digitaliseringen i skolen skjer på bekostning av barnas personvern og læring, og synes balansegangen mellom skjermtid og andre aktiviteter er vanskelig.
- I februar kom Utdanningsdirektoratet med en nasjonal anbefaling: Mobiltelefonen skal ut av norske klasserom. «Mobiltelefonen har ingen naturlig plass i norsk skolehverdag», sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
- Da Skjermbrukutvalget nylig ga regjeringen sine anbefalinger, lød noen av rådene: Skjermbruk for barn under to år bør sterkt begrenses. Elever bør ha trykte lærebøker i tillegg til skjerm. Barna bør beskyttes mot skadelig innhold.
- Regjeringen ønsker en lovendring slik at aldersgrensen for å opprette egen bruker i sosiale medier uten tillatelse fra foreldrene, økes fra 13 til 15 år.
---
I jobben ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Vestfold, møter Hjermann ukentlig barn og foreldre hvor skjermbruk og skjermtid blir tema i behandlingsrommet.
Han mener foreldre ofte kommer langt bare ved å love barnet at de aldri skal komme inn på rommet og kjefte mens de sitter og spiller med venner, eller koble ut nettet. Det er helt avgjørende å behandle hverandre med respekt, mener Hjermann, som har et klart råd til frustrerte foreldre:
– Dropp krangling om skjermtid. Krangling er jo ikke så lurt.
Svarene reflekterer nok at skjermtid er noe mange foreldre bekymrer seg for.
— Mari Velsand, direktør i Medietilsynet
Istedenfor råder Hjermann foreldre til å ta initiativ til en konstruktiv samtale med barna om spill- og skjermtid i det han kaller «fredstid»:
– Det nytter ikke å komme busende inn på rommet og sette grenser mens barna er midt i et spill. Da er hjernen deres ikke mottakelig for korrigering i det hele tatt.
– Foreslå heller at dere skal sette dere ned og ta en prat på et tidspunkt som passer for begge parter. Lytt til hverandres synspunkter og argumenter. Og så er det foreldrene som bestemmer til slutt, sier Reidar Hjermann.
Og nettopp det å bestemme og sette grenser, kan det synes som om mange foreldre kvier seg litt for.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Mister oversikten
I «Barn og medier 2024»-delen av Medietilsynets undersøkelse, er det for første gang lagt inn to nye spørsmål knyttet til foreldrenes involvering og kontroll av barnas dataspill. Her kommer det blant annet fram at:
- Kun ett av tre barn og unge i alderen 9 til 18 år oppgir at foreldrene deres «har laget regler for hvilke dataspill jeg får bruke». Samtidig viser tallene at gutteforeldre er mer «på» enn jenteforeldre. Blant 9-10 år gamle gutter svarer to av tre at foreldrene har laget klare regler.
- En høy andel av foreldrene synes det er lett å holde oversikt over barnas nettaktivitet når de er små. Men på ett tidspunkt glipper det: Når barna er rundt 13 år opplever flere foreldre at de mister oversikten over barnas nettbruk samtidig som de synes det er vanskeligere å veilede barna.
Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, mener det er naturlig at foreldrene har mindre oversikt over barnas nettaktivitet ettersom de blir eldre og har større rett til privatliv.
– Aldersgrensen på 13 år for når man kan opprette kontoer i sosiale medier uten foreldrenes samtykke, kan nok bidra til at mange unge har egne kontoer på ulike plattformer uten at foreldre nødvendigvis kjenner til dette, sier Velsand.
– Hvorfor har dere ønsket å bringe inn barnas stemme om foreldrenes involvering og kontroll som et nytt element i undersøkelsen?
– Medietilsynet er opptatt av å få innsikt i barn og unges erfaringer og synspunkter på ulike områder når det gjelder deres digitale hverdag. Det er også interessant å kunne se svar fra barna opp mot hva foreldre svarer på spørsmål om de samme temaene. I sum gir det oss økt kunnskap, ikke minst om hvor det er gap i vurderinger og oppfatninger mellom barn og foreldre, sier Velsand.
Bruk foreldrekontrollen plattformene tilbyr.
— Mari Velsand, direktør i Medietilsynet
Et godt eksempel på dette er ifølge Velsand spørsmålet om tidsbruk på dataspill. Kun 22 prosent av guttene i 11-12-årsalderen mener de bruker for mye tid på gaming. Blant foreldrene i samme gruppe svarer nesten halvparten at barnet spiller for mye.
– Disse svarene reflekterer nok at skjermtid er noe mange foreldre bekymrer seg for. Det er verdt å være klar over at måten disse spillene er laget på, kan gjøre det vanskelig å begrense spilletiden. Her oppfordrer vi til å bruke foreldrekontrollen plattformene tilbyr, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
– Må tåle å være uenige
Reidar Hjermann understreker at det å være uenig med barna sine er naturlig ved at vi som foreldre setter grenser for dem.
– Det er derfor vi har voksne som er lederne i familien, og barn som skal ledes. Vi har det jo sånn på jobben også; som ansatt har vi medinnflytelse, og så er det noen som må ta de endelige beslutningene, sier han.
Mange barn og unge synes selv de bruker for mye tid på digitale medier.
— Reidar Hjermann, psykologspesialist og tidligere barneombud
Hvis det er vanskelig å få barna med seg på den tankegangen, mener Hjermann det er viktig å ha noen klare og tydelige samtaler:
– Mange barn og unge synes selv de bruker for mye tid på digitale medier. Jeg hadde nettopp ei jente her nå som er blitt utsatt for grov mobbing på nett. Da jeg spurte henne om hun ikke bare kunne kutte ut Snapchat, fortalte hun at det var helt umulig.
– Hun ville heller utsette seg for mobbing på nett enn ikke å høre til noe sosialt fellesskap i det hele tatt. Det sier mye om hvor dypt det ligger i oss mennesker å høre til i flokken, sier Hjermann.
Han mener dette gjør det enda viktigere at voksne tar grep og ser barnets behov – også når barnet ikke ser det selv:
– Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre, men ikke drive med kjefting. I stedet må vi gi gode begrunnelser for de standpunktene vi tar og de grensene vi setter. Hvis det skal være sånn eller sånn «fordi jeg sier det», er vi på villspor, fastslår Hjermann.
Les også: Hun kan bli Oslo-biskop: Mange spør om Sunniva Gylver vil be for dem (+)
– Må starte med sin egen skjermbruk
– Hvorfor tror du skjermtid og regulering av barnas mediebruk er så stor kime til konflikt i mange hjem?
– Fordi skjermen er enormt avhengighetsskapende. I tillegg gir det en følelse av tilhørighet for barn eller ungdom som er fullstendig dominert av digital kommunikasjon. Sosiale medier er laget for at man skal bli hekta.
– Hva skal foreldrene gjøre hvis barna ikke følger opp inngåtte avtaler?
– Foreldre må ha gode samtaler med barna sine om dette, og ikke minst gå foran som et godt eksempel. Foreldrene må starte med sin egen skjermbruk, og være ærlig på at de selv opplever det som vanskelig ikke å være på mobiltelefonen til enhver tid. Men at de til tross for dette, legger bort telefonen, sier Reidar Hjermann.
Foreldre må la være å legge mobilen ved siden av seg på middagsbordet.
— Reidar Hjermann, psykologspesialist og tidligere barneombud
Dernest mener han det er viktig at foreldrene er tydelige på hvilke forventninger de har til barna sine. Aller helst under en rolig prat der man ikke står midt oppe i en situasjon hvor det foregår grensesetting.
– Da er det mulig å forklare og fortelle om de nye reglene i familien, og hvordan man forventer at disse praktiseres. Og i likhet med andre grenser, kommer også disse til å bli brutt. Det må håndteres på en anstendig og skikkelig måte, sier Reidar Hjermann.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Mobilfrie soner
Psykologspesialisten forteller samtidig at mange foreldre sliter med å se hvordan deres egen mobilbruk bidrar negativt i familien, og nødvendigheten av å se seg selv i speilet for å kunne være et godt forbilde:
– Foreldrene til hun som nettopp var hos meg klagde over at datteren var altfor mye på nett. Da moren ble spurt om sin egen skjermtid, viste det seg at hun var omtrent på samme nivå som datteren, forteller Hjermann.
Han mener foreldre må la være å legge mobilen ved siden av seg på middagsbordet mens push-varslene renner inn, samtidig som de forlanger at ungene skal legge igjen mobilen på rommet.
– Det spiller ingen rolle om du er direktør eller har en annen viktig jobb som forventer at du følger med. Vi er nødt til å ha mobilfrie soner sammen, sier Reidar Hjermann til Dagsavisen, og legger til:
– Du skal gå til telefonen din for å sjekke den. Den skal ikke invadere deg.
Han ser mange eksempler på hvordan barn og unges psykiske og fysiske helse påvirkes av skjermtid og sosiale medier. Dette er også bakgrunnen for at han i ulike sammenhenger benytter anledningen til å snakke om det han kaller et sunt skjermliv blant barn og unge.
– Her på BUP bekymrer vi oss aller mest for barn og unges skjermtid på sosiale medier. Denne tiden går på bekostning av andre ting. Mens spill ofte innebærer strategitenkning og samspill med jevnaldrende, er den ørkesløse skrollingen på Snapchat, TikTok og andre sosiale medier virkelig ikke bra. I tillegg innebærer det ofte at barna deler masse data om seg selv ganske ukritisk, sier psykolog Reidar Hjermann til Dagsavisen.
– Trenger mer kunnskap
Direktør Mari Velsand sier at Medietilsynet i tiden framover i større grad vil se nærmere på de digitale kontekstene som finnes rundt spillingen, eksempelvis ulike nettsamfunn, forum og online-chatter.
– Vi trenger mer kunnskap både om hva slags innhold og situasjoner barn og unge forholder seg til når de gamer. Dette er viktig både for å kunne beskytte barn og unge bedre mot skadelig innhold og bruk, og for å kunne bidra til en kunnskapsbasert politikkutvikling på feltet, sier Velsand til Dagsavisen.
Les kommentar: Dårlig nytt for et Ap i krise
Les også: Her trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
Les også: Disse sykdommene dominerer nå
---
Foreldre og medier – og Barn og medier
- Undersøkelsene strekker seg tilbake til 2003. Fra 2006 har undersøkelsene blitt publisert annethvert år, sist i 2022. Formålet med undersøkelsene er å gi oversikt over foreldres innsikt og involvering i sitt barns digitale hverdag, dernest å belyse hvordan barn og unge reflekterer over egen mediebruk.
- For begge undersøkelser er det gjennomført datainnsamling første kvartal 2024. De fullstendige rapportene for «Foreldre og medier og Barn og medier» publiseres i sin helhet fredag 29. november 2024.
- Datainnsamling til «Foreldre og Medier» er gjort blant foreldre med barn i alderen 1–17 år. I alt er 2.545 foreldre er intervjuet.
- Datainnsamlingen til «Barn og Medier» er gjort på 122 ulike skoler spredt over hele landet. 3.212 barn i alderen 9–18 år har deltatt i kartleggingen. Resultatene er vektet på kjønn, skoletrinn og kommunestørrelse for å utjevne utvalgsskjevheter.
Kilde: Delrapportene Foreldre og medier – og Barn og medier 2024, laget av Verian for Medietilsynet.
---
