Det har vært nevnt til det kjedsommelige, og skrevet om sikkert hundrevis av ganger.
Men Obos-sjefen nevner det igjen:
– Politikerne må prioritere boligbygging, sier han til Dagsavisen.
– Blir boligbygging i Oslo prioritert høyt nok?
– Dette byrådet har satt et klart mål om å øke reguleringstakten, noe vi jobber aktivt med PBE (Plan- og bygningsetaten) for å oppnå. Videre har vi satt oss et mål om å regulere minst 3.000 boliger i året, svarer byråd for byutvikling, James Stove Lorentzen (H), til Dagsavisen.
Se utfyllende svar fra byråden lenger ned i saken.
Høringsinnspill
I et høringsinnspill til Oslo kommunes kommuneplan, mener Obos at boligforsyning til byens voksende befolkning nå må gis prioritet.
– Det vil også få direkte betydning for de øvrige flokene. Tilgang til boligmarkedet er avgjørende for å unngå utenforskap, ulikhet, trangboddhet og kriminalitet, sier Daniel Kjørberg Siraj.
– Det vi prøver å si, er at nå «brenner» det. Politikerne er enige om at det må bygges mer, men ord må settes ut i handling. Vedtak og planer må materialisere seg. Vi ser tendenser til bedring, at det tas konkrete grep, men fortsatt tar det for lang tid, sier han, og tenker særskilt på området Gjersrud-Stensrud i Bydel Søndre Nordstrand.
Her er det planlagt 10.000 boliger for 25.000 innbyggere. Omtrent som i en middels norsk by.
Det vi prøver å si, er at nå «brenner» det. Politikerne er enige om at det må bygges mer, men ord må settes ut i handling.
— Daniel Kjørberg Siraj, OBOS-sjef
Det har vært planlagt boligutbygging siden 2016, men ennå har ingen ting skjedd.
– Det vil nå gå mot slutten av dette tiåret før bygging kan begynne, sier han.
Obos er en stor aktør i området, og i 2022 la de fram et forslag om busstunnel for elektriske busser fra Rosenholm, hvor Ruter har et stort knutepunkt, og hvor det også er jernbanestasjon, til Gjersrud-Stensrud.
Les også: – Det er stadig bråk, det er vold og mye fyll
Finnes tomter
Over store deler av Oslo planlegges det for nye boliger.
– For det er ikke mangel på tomter, sier Obos-sjefen.
– Ulven og Hovinbyen må prioriteres som et av de største og viktigste byutviklingsområdene i Oslo. Av helt nye områder peker Rosenholm og Gjersrud-Stensrud seg ut som områder som må prioriteres, ikke minst på grunn av det store boligpotensialet som ligger i disse områdene, sier Daniel Kjørberg Siraj.
– Samfunnsdelen bør presisere at man fortsetter en «innenfra og ut»-strategi, og at arealer på steder med god kollektivdekning må prioriteres høyt. Eksempler på dette er Ulven, Manglerud, Tveita, Haugenstua, Trosterud. Kommunen må ha kommunale ressurser tilgjengelig for å realisere prosjekter i slike områder, sier han.
Les også: Nav: Bedre enn sitt frynsete og dårlige rykte
Dyrt å bygge
Å bygge i Norge i dag er en kostbar affære, noe som gjør boligene dyre for de som til syvende og sist skal kjøpe nye boliger, og bo der.
– Dyre byggekostnader er en ting. Det andre er en rekke fordyrende særkrav og politisk korrekte klimakrav, som fossilfrie anleggsmaskiner. Vi ønsker å bygge til en kostnad og kvalitet som politikerne forventer, men det er ofte vanskelig, sier Obos-sjefen.
Han mener at det ikke er gitt at de klimakravene kommunene kommer med, har noen effekt i den store sammenhengen.
– Vi har som utbygger selv et høyt ambisjonsnivå når det gjelder klima og miljø. Det som skjer er at det kommer en del fordyrende særkrav som vanskeliggjør byggeprosessen. Vi greier dette fint selv, uten at politikerne kommer med masse prestisjekrav, som både fordyrer og forsinker prosessen. Vi ser at forslaget til ny kommuneplan bærer preg av ekstrem detaljregulering, noe som demper boligbyggingen, og som driver kostnadene i været, sier Obos-sjefen.
– Det hjelper ikke bare å ha en boligplan, når man ikke finner kunder. Man må ha en ambisjon om at Oslo skal være en by, ikke bare for de som har rike foreldre, sier han.
Han synes det derfor er positivt at kommunen løser opp i den såkalte «leilighetsnormen» som regulerer hvor mange små leiligheter det er lov å bygge.
– Skal folk ha råd til å kjøpe nye boliger må kostnadene tilpasses kjøpekraften, og boligene som bygges må være i takt med byens demografi, sier han.
– Spesielt i de delene av byen som har store levekårsutfordringer må kommunen ta et større ansvar for fysisk og sosial infrastruktur. Å lempe dette over på utbyggerne vil dessverre gjøre at boligene ikke blir bygd fordi det ikke vil finnes kjøpere til det boligen da vil koste. Så regningen går til syvende og sist til kjøperne, sier Obos-sjefen.
Obos-sjefen vil også at det bygges mer i høyden.
– Når det sies at man skal ivareta natur i byutviklingen og gi mer plass til grønne lunger, så vil det få noen konsekvenser. Da må byen tåle en høyere tomteutnyttelse der det skal bygges boliger, ikke minst der det er god kollektivdekning. Kommunen må gi klare føringer om hva som skal prioriteres når ulike mål støter mot hverandre.
Vil regulere raskere
Dagsavisen har forelagt problemstillingen for byråd for byutvikling, James Stove Lorentzen (H), som også ønsker en raskere regulering av nye boliger.
Dette byrådet har satt et klart mål om å øke reguleringstakten, noe vi jobber aktivt med PBE for å oppnå.
— James Stove Lorentzen (H), byråd for byutvikling
– Er det mulig å få regulert raskere, og hvordan skal det gjøres?
– Det er et klart mål om å regulere raskere, dette kan vi bare oppnå i et tett samarbeid mellom utbygger, kommunale etater, byråd og bystyre. PBE har nettopp avsluttet Forbedringsprosjektet (der målet er å oppnå god saksflyt for alle detaljreguleringssaker i Oslo kommune, red.anm.). Nå er etaten i implementeringsfasen og jeg forventer å se resultater av dette arbeidet over de neste månedene og årene. Jeg vil også fremheve det innovative arbeidet etaten gjør med Obos i planarbeidet for Rosenholmprosjektet.
Hva er status for Gjersrud-Stensrud?
– Det mangler fremdeles gode transportløsninger til Gjersrud-Stensrud som gjør at dette prosjektet fremdeles ikke er modent. Men dette blir nok et viktig område for Oslos boligforsyning på sikt, sier James Stove Lorentzen.
– Må byen tåle en høyere tomteutnyttelse (høyere bygg) der det skal bygges boliger?
– I utgangspunktet skal utbygginger forholde seg til vedtatte planer, men vi vurderer i enkelt tilfeller økt utnytting og høyder. Fremtidig utnyttelsesgrader er et viktig tema i Kommuneplanens Arealdel som vi nå reviderer, sier byråden.
Les også: Forsinkelser i boligbyggingen koster 23 milliarder
Les også: NBBL og Virke: Krever taktomslag fra regjeringen i boligbygging
