«We’ve reached peak girl», skrev Vanity Fair i 2023.
Spørsmålet er om vi virkelig nådde toppen av jentefenomenet i fjor. Ikke bare har flere kvinnelige popartister i 2024 skutt mot toppen til Taylor Swift. Tendensen med virale feminine subkategorier har også fortsatt hele året på trendmaskinen TikTok.
Men disse trendene har ikke gått helt glatt.
I sommer tok i hvert fall skribenten Sarah Manavis et oppgjør med tendensen, som demonstreres i Instagram-innlegget ovenfor.
Hvorfor fortsetter vi å putte kvinner i subkulturer? spurte hun i The Guardian. Hun mener at disse mikrotrendene sprer et «stadig mer populært, regressivt bilde av kvinner som fremmer et overfladisk, tradisjonelt syn på femininitet», slik som «tradwives» fremmer heteronormative kjønnsroller og «clean girls» fremmer restriktive dietter og konservativ livsstil.
Skjønner du ikke alt om den online jentekulturen? Les også: Feminin ekstravaganza: Nå har girlsa tatt over (+)
---
Det er et utall av disse «subkulturene», men her er noen definisjoner av de fleste som nevnes i denne saken:
- «Tradwife» står for tradisjonell kone, og refererer til kvinner som velger å leve som husmødre etter tradisjonelle kjønnsroller, men som likevel har en karriere som influenser.
- «Clean girl» kan bare være en look, men også en livsstil der man har lite sminke på, sunn hud og en wellness-aktig tilgang til livet.
- «Brat» har navnet fra britiske Charli XCX sitt titulære album. Det handler om å være fri, rotete og å feste mye. Det var en svær trend hele sommeren.
- «Mob wife» er mafiasjefens kone, og hun har på seg kontrastfylt sminke, gjerne pels, og så har hun en attitude. Både denne kategorien og «brat» kan ses som motspill til «clean girl».
- Kokette er en estetikk eller en stil som er hyperfeminin, med sløyfer og rosa klær.
---
Les også: Unge kvinner bytter karrierejag med å bake kaker og stryke mannens skjorter – Dagsavisen
Ann-Torill Tørrisplass er førsteamanuensis ved Nord universitet og har forsket på unge kvinners forhold til feminisme.
– Disse trendene i seg selv er ikke så bekymringsfulle og viser også et mangfold. Men det som er interessant eller snodig, er hvorfor disse identitetskategoriene – «brat», «tradwife», «mobwife» – oppstår. Hvorfor har man et behov for å være det ene eller det andre? Hvorfor er alle disse trendene rettet mot kvinner? Hvorfor ser man ikke tilsvarende når det gjelder menn?
Man kan fundere mye i dette spørsmålet, og selv om Tørrisplass ikke har alle svarene, har hun likevel en hypotese eller to.
– Kvinners eksistens og kropp er politisk. Kvinners deltakelse i arbeidslivet og alt som angår kvinner er mer politisk betent enn det som gjelder menn. Kanskje er det her disse trendene har sin opprinnelse. Både fenomenet «brat» – som handler om friheten til å være seg selv – og motstanden mot å bli fortalt hvordan man skal være som kvinne, kan være reaksjoner på politiseringen av kvinner og deres kropper. Det er tydelig at kvinners roller og identiteter diskuteres politisk på en helt annen måte enn menns.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Søt og hjelpeløs
At det ikke finnes tilsvarende trendsyklus for menn, har også Sarah Manavis bitt seg merke i. I tillegg påpeker hun at disse trendene ikke alltid er uttrykkelig antifeministiske, men at de likevel promoterer en «kvinnelighet som er synonymt med skjørhet og hjelpeløshet, og som tilpasser seg det mannlige blikket».
Trender som «girl math», tradwives, «coquette» og «bimbo science» har alle det til felles at kvinner later som om de er hjelpeløse og ikke kan gjøre enkle ting. De sier «I’m just a girl», for hvem trenger vel å være kompetent når man kan være søt og hjelpeløs?
– Mens voksne må håndtere et ødelagt boligmarked, høye levekostnader og dårlige framtidsutsikter, får jenter lov til å være tullete. «Tradwives» får bli hjemme og bake. Koketter får gå med rosa sløyfer og se pene ut, skriver Manavis.
Det har også vekket diskusjoner her til lands.
– Kort sagt: Det er ikke en jenteting å være dum! Dette er kvinnefiendtlighet pakka inn med sløyfe på toppen, skrev 19-årige Frøya Fluge i en ytring på NRK i februar.
Selv om mange av trendene ikke vekker stor uro hos Tørrisplass, er akkurat «tradwife»-trenden noe som hun ser som en tilbakegang i kvinners rettigheter.
– Det som bekymrer meg med tradwife-trenden er at det kun er kvinner som skal ha friheten til å velge denne rollen. Hvorfor ikke menn eller andre mennesker? Trenden er sterkt kjønnet og minner om 50-talls idealene, der kvinner styrte hjemmet. Dette gir en følelse av tilbakegang, spesielt når man ser politisk motstand mot kvinners rettigheter, som abortlovgivning i USA og i østeuropeiske land, sier hun.
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
Kjønnsgap i data
Tilbake til spørsmålet om hvorfor alle disse kategoriene oppstår og blir populære.
I tillegg til politiseringen av kvinners kropper og eksistens, peker også Tørrisplass på kjønnsgapet i data og forskning som en forklaring.
Forfatteren av boka «Usynlige kvinner», som avdekker og argumenterer for mangelen på data om kvinner, Caroline Criado Perez, skriver i Times at kjønnsgapet i data er et resultat av en dagligdags skjevhet, som betyr at når vi sier «mennesker», tenker vi som regel på menn.
– Det ender opp med at menn blir sett på som representanter for menneskeheten, mens kvinner blir sett på som en egen kategori, sier Tørrisplass og fortsetter:
– Dette har fått meg til å tenke på hvordan kvinner blir betraktet som en mystisk gruppe vi har vanskelig for å forstå. Hva er egentlig kvinnens rolle? I en norsk kontekst har vi kommet langt med kvinner som ledere og i politikken, men kanskje ikke så mye i privat næringsliv. I den amerikanske konteksten, med Kamala Harris og brat-trenden, ser vi at mange av trendene er drevet av kvinner selv. Kanskje handler det om å finne sin plass?
Fritt valg
Uansett forklaring, er hele fenomenet uten tvil sterkt kjønnet, mener Tørrisplass.
– Om det er kvinner som prøver å finne sin plass, eller om det gjelder andre kjønn, er uklart for meg. Jeg mener imidlertid at argumentet om friheten til å velge, spesielt når det gjelder husmorrollen, er svakt. Hvorfor skal det være kvinner som skal trekke seg tilbake til kjøkkenbenken?
I Tørrisplass sin forskning om unge kvinners forhold til feminisme, var frihet et begrep som flere av jentene trakk fram.
– Noen så ikke på seg selv som feminister, fordi de mente at feminismen var for snever og forteller deg hvordan du bør være som kvinne. Noen beskrev dette som litt «mandig». Valget om å være hjemmeværende husmor ble av enkelte sett på som noe feminister ser ned på.
Samtidig følte flere av de som identifiserte seg som feminister at de brøt noen regler dersom de var opptatt av tradisjonelt feminine ting som sminke og klær.
– Det henger igjen noen fordommer om at feminisme innebærer å følge bestemte stereotypier. Samtidig understreket deltakerne at dette ikke er sånn det egentlig er. Feminister kan være opptatt av det som ofte kalles overfladiske interesser. Selv om dette har utviklet seg over tid, er det fortsatt spor av 2. bølgefeminismens oppfatninger, som ikke helt reflekterer dagens virkelighet, sier Tørrisplass.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Feminin feminisme
Mange av disse som mikrotrender online er som nevnt preget av en hyperversjon av feminitet. Hyperfemininitet er kjønnsuttrykk på den ytterste kanten. Ifølge en Ph.d.-kandidat ved Senter for kvinneforskning i University of York, Daisy McManaman, er moderne uttrykk for hyperfemininitet ofte med på å utfordre tradisjonelle kjønnsroller ved å ta med seg igjen noen elementer av gammeldags femininitet og gjøre det til en slags parodi.
Den feministiske bevegelsen og likestillingskampen har siden 1980-tallet vært preget av slagordet «We can do it» fra den amerikanske plakaten av J. Howard Miller, som under andre verdenskrig skulle motivere kvinner til å jobbe. Da den ble gjenoppdaget i 1982, ble den altså tatt i bruk på nytt for å fremme feminisme.
– Det er naturlig at generasjoner responderer med motreaksjoner. Kanskje er det nettopp dette mangfoldet – som «tradwife», «brat», girl-ditt og girl-datt – som eksisterer samtidig, som reflekterer den økte pluralismen sosiale medier har skapt. Tidligere hadde vi større og mer vedvarende trender som ofte ble tatt for gitt, sier Tørrisplass.
Les også: Tre år etter trusler om bøter: Lærerne er fortsatt ikke rustet til å håndtere vold (+)
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
Les også: Kommentar: Historiens dom kan bli brutal for Joe Biden (+)
