– Det har gått tre år, men ennå har ikke regjeringen innført en avgift på kjøp av private helseforsikringer, slik de lovet i Hurdalsplattformen i 2021. Når vil helseminister Jan Christian Vestre (Ap) og regjeringen innføre denne avgiften? spør SVs helsepolitiske talsperson Marian Hussein.
– Det må bli dyrere å kjøpe privat helseforsikring. Rundt 800.000 nordmenn har nå private helseforsikringer, og de blir stadig flere. Vi vil få bukt med at helsetjenester blir sett på som varer på et marked som du kan kjøpe deg tilgang til, sier hun til Dagsavisen.
Dypt skeptiske
Hussein har gjort felles front med Fagforbundets leder Mette Nord og lederen i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marte Kvittum Tangen. De er alle tre dypt skeptiske til at stadig flere bedrifter kjøper private helseforsikringer til sine ansatte, og at mange enkeltpersoner vil sikre seg en såkalt privat «behandlingsgaranti». Rundt 90 prosent av forsikringskjøpene er det imidlertid private og frie, statlige bedrifter som står for, som Statkraft, ifølge SV.
– Det er ikke akkurat de som jobber i kommunen som får private helseforsikringer. Det i seg selv skaper forskjeller mellom folk, sier Nord, og legger til:
– Vi ønsker at regjeringen legger på 25 prosent moms. Det vil gjøre det dyrere for bedriftene å inngå avtaler om private forsikringer. Det vil også bli dyrere forsikringspremie for den enkelte som har individuell forsikring.
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
Ønsket å bremse
Ap/Sp-regjeringen ønsket altså opprinnelig å bremse antall private helseforsikringer da de gikk i regjering sammen høsten 2021. «Regjeringen vil innføre en omsetningsavgift for å forhindre todeling av helsevesenet og redusere bruken av private helseforsikringer», sto det i Hurdalsplattformen.
Nå har det gått tre år, og fortsatt har man ikke sett snurten av pålagt moms på kjøp av privat helseforsikring, påpeker de tre.
– Du må nesten spørre regjeringen om hvorfor de ikke har innført denne avgiften, sier Hussein.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Trøbbel for «portvokterne»
Hovedproblemet med privat behandlingsforsikring er at det offentlige tappes for helsepersonell og ressurser, mens helsekøene for de uten forsikring blir lengre, mener de tre. De mener også at et voksende privat helsemarked undergraver velferdsstaten og dens prinsipp om at alle skal få hjelp.
– Det er likeverdigheten i velferdsstaten som blir utfordret. Du skal få helsehjelp enten du er i jobb eller ikke, uansett hvor du bor, og uavhengig av økonomi og inntekt, sier Marte Kvittum Tangen fra NFA. Foreningen NFA arbeider med å utvikle faget allmennmedisin, og samarbeider nært med Allmennlegeforeningen, som organiserer mange av landets fastleger.
Det er fastlegene som sitter som «velferdsstatens portvoktere», og avgjør hvem skal henvises videre til undersøkelser.
– Fastleger opplever det veldig vanskelig når folk kommer med en behandlingsforsikring. Pasientene ser ut til å tenke at dette er en rettighet de har, noe de har betalt for og skal ha, sier Tangen.
– Vi ønsker å ha tillit til det helsepersonellet som har rollen som portvoktere for å passe på at det er den som virkelig har behov for helsehjelp som får det, ikke de som «bare vil sjekke noe». Når folk får tatt MR eller CT-røntgen uten medisinsk indikasjon bare for å se at alt er i orden, beslaglegger du ganske mange helsekroner i Norge, sier Hussein.
– Når noen får en forrang med en helseforsikring, uten at det er dokumentert at det er en god grunn til utredning, da er det et kjempeproblem. Da vil jo fastlegen som har portvokteransvaret inn til helsetjenestene, bli satt sjakk matt. De mister autoriteten de skal ha, når folk sier: «Men jeg har en privat forsikring, jeg har rett til dette». sier Nord.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Vil ikke moralisere
Tangen mener de mange private helseforsikringene er et resultat av et skapt marked.
– Det er drevet av en forestilling om at du ikke får den hjelpen du trenger i den offentlige helsetjenesten når du har behov for det, sier hun.
– Stort sett får jo folk det, vi har en av verdens aller beste helsetjenester. Vi har en kollektiv forsikringsavtale med vår felles velferdsstat, som skal ta vare på alle, understreker Tangen.
Hussein i SV sier at hun likevel forstår hvorfor mange kjøper privat helseforsikringer.
– I en tid hvor du ser at flere og flere har det, men også at flere og flere opplever at de ikke får riktig helsehjelp, så forsøker jo alle å finne ut: «Hva kan jeg gjøre for meg og mine?» sier hun til Dagsavisen.
– Det viktigste for meg er ikke å moralisere over folks valg, men å si noe om at vi som samfunn har et ansvar for å bremse utviklingen av et todelt helsevesen, sier hun.
Les også: «Lykkeland» sesong 3: Viser offshore-industriens styggeste sider (+)
– Den tryggeste helseforsikringen
Helseminister Jan Christian Vestre har fått spørsmål fra Dagsavisen om regjeringen kommer til å innføre en avgift på private helseforsikringer. Hans statssekretær Karl Kristian Bekeng svarer ikke konkret på hva statsråden mener om private helseforsikringer, men skriver i en e-post at Vestres jobb først og fremst er å sørge for god, offentlig helsehjelp til alle:
– Veksten i antallet personer med helseforsikring i Norge har vært forholdsvis jevn over de siste 20 årene. Denne regjeringen vil styrke vår felles offentlige helsetjeneste, det er den som skal være den tryggeste helseforsikringen, skriver Bekeng.
Han legger til at regjeringen skal fortsette å sørge for at ventetidene går ned, at stadig flere får fastlege, at de eldre skal sikres mer trygghet, at sykehusene skal ha sterke fagmiljøer og høy kvalitet og at hele landet skal være trygge på at de skal få god kvalitet i det offentlige.
–Vår felles helsetjeneste skal være den beste helseforsikringen vi har, skriver han.
Tviler på effekten
Dagsavisen får opplyst at en eventuell innføring av en avgift er Finansdepartementets ansvar. Statssekretær i Finansdepartementet, Skjalg Fjellheim (Sp), bekrefter i en e-post til Dagsavisen at regjeringen har sagt i Hurdalsplattformen at de ønsker å innføre en slik avgift på private helseforsikringer. Men:
– I dette ligger det en forutsetning om at tiltaket faktisk må ha en slik effekt. En avgift på private helseforsikringer kan redusere etterspørselen etter visse forsikringsprodukter, men vil ikke nødvendigvis påvirke etterspørselen etter private helsetjenester, mener Fjellheim.
– En avgift vil heller ikke i seg selv korte ned køene i den offentlige helsetjenesten, og bedrifter kan derfor fortsatt se seg tjent med å finansiere private helsetjenester til de ansatte. I Norge har vi alle helseforsikring gjennom obligatorisk medlemskap i Folketrygden. Det skal ikke være behov for å ha privat helseforsikring i tillegg for å få god og rask helsehjelp, fortsetter han, og avslutter:
– Vi ønsker ikke et todelt helsevesen der adresse eller størrelsen på lommeboka skal avgjøre dette. Men det er heller ikke gitt at private helseforsikringer «undergraver» det offentlige helsevesenet. Det kan tenkes at private helseforsikringer bidrar til å finansiere økt kapasitet i helsevesenet og gir et mer variert arbeidsmarked.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
