11. november samles verdens forhandlere i Aserbajdsjans kysthovedstad Baku til FNs årlige klimatoppmøte. Det har vakt oppsikt at flere betydningsfulle verdensledere ikke har sagt at de kommer. Men de som kommer, får se et økosystem dypt påvirket av klimaforandringer.
Baku ligger på en liten halvøy som stikker ut i Kaspihavet, som er verdens største innsjø. Mens globale ledere skal diskutere klimatoppmøtets hovedtema, som er finansiering av klimatiltak til fattige land, har eksperter i flere år ropt varsku om situasjonen til Kaspihavet.
Les også: Lars West Johnsen: Hva hvis SV var sterkere? (+)
Global oppvarming og innsjøer
Oljerigger ligger spredt rundt i Baku-delen av Kaspihavet, hvis strandlinje er delt mellom Aserbajdsjan, Kasakhstan, Turkmenistan, Iran og Russland.
I en reportasje forteller CNN hvordan et område med blågrønt vann ved kystlinjen ved Aktau i Kasakhstan i løpet av ti år er blitt til steinet grunn.
Vannet har trukket seg tilbake, mens det nærmere den iranske byen Rasht er kvalt av forurensning.
---
Global oppvarmings effekt på innsjøer og innlandshav
- Global oppvarming forventes å føre til fallende vannstand i innlandshav og innsjøsystemer.
- Store områder i verden opplever uttørking, noe som påvirker vannbalansen.
- Økende overflatetemperaturer vil intensivere fordampningen fra både land og innsjøer.
- Endringene vil redusere både nivåene og overflatearealene til innsjøene.
- Problemet forverres av reduserte nedbørsmengder i mange regioner. Kilde: Nature
---
I 2022 sammenlignet Nasa’s Earth Observatory satellittbilder med bilder fra 2006.

Bildene fra 2022 viser flekker som sannsynligvis var salt- og mineralavsetninger etter fordampning i form av lysegrå områder og hvite flekker langs havets kyst. De flekkene var ikke synlige på bildet fra 2006.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
Menneskelig påvirkning
Overutvinning, forurensning, demning og den menneskeskapte klimakrisen er alle årsaker til den kritiske situasjonen i Kaspihavet.
Kaspihavet får vann fra 130 elver, men rundt 80 prosent kommer fra Europas lengste elv, Volga, som snirkler seg gjennom Russland. Ifølge CNN har Russland bygget 40 demninger, og derfor reduseres vannstrømmen inn i Kaspihavet.

Landene langs den kaspiske kystlinjen er avhengig av innsjøen for drikkevann, jordbruk, fiske og turisme. Klimaet varierer betraktelig langs kysten, men i de tørre regionene bidrar Kaspihavet til å regulere klimaet ved å tilføre regn og fukt.
I tillegg inneholder havbunnen ettertraktede olje- og gassreserver, og det blir spesielt utvunnet utenfor Baku.
– Drastiske konsekvenser
En studie fra 2020 advarte om at vannstanden i Kaspihavet kan falle med 9–18 meter innen slutten av århundret.
– Siden livsgrunnlaget og matsikkerheten til millioner av mennesker avhenger av Kaspihavet, vil tap av disse økosystemtjenestene få drastiske sosioøkonomiske konsekvenser og kan utløse lokale og regionale konflikter i en etnisk mangfoldig region som allerede er preget av spenninger, skriver forfatterne.
Forfatterne etterlyste en global bevissthetskampanje, vurderinger av risiko og en arbeidsgruppe for å utvikle strategier.
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
Les også: Har levd med kreft i åtte år: – Sjekk doskåla når du er på toalettet
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb