– Regjeringen sleper beina etter seg. Jeg hører at ministeren sier det er vanskelig å få på plass en nasjonal fraværsoversikt. Den bør de få på plass fortere enn svint. Den burde vært her i fjor, eller året før.
Det sier stortingsrepresentant fra Rogaland Høyre, Margret Hagerup til Dagsavisen. Under onsdagens spørretime ba Hagerup kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) redegjøre for hvorfor regjeringen ikke har fått på plass et nasjonalt fraværsregister i skolen. Det til tross for at Arbeiderpartiet tidligere har uttalt at dette var noe som burde prioriteres.
Onsdag kom Utdanningsdirektoratet med ferske tall over fraværet i norsk skole. De viser en markant økning i fravær både i grunnskolen og på videregående nivå.
- En elev på 10. trinn har typisk åtte dager og sju enkelttimer fravær i 2023–24. Det er én time mer sammenlignet med skoleåret 2022–23. Sammenlignet med før pandemien, skoleåret 2018–19, er det en økning på to dager og to timer, skriver Utdanningsdirektoratet på sine sider.
- På videregående registrerer man at timefraværet øker med klassetrinn, fra 16 timer på vg1, til henholdsvis 20 og 22 timer på vg2 og vg3. Jentene har en dag mer fravær enn guttene, mens timefraværet er likt for gutter og jenter. På videregående har elevene typisk åtte dager og sju enkelttimer fravær. Det er én time mer enn i 2022–23.
- Sammenlignet med før pandemien har timefraværet på vg1 doblet seg, fra 8 timer i 2018–19 til 16 timer i 2023–24.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
– Oppsiktsvekkende
Tallene bekymrer Hagerup. Hun mener regjeringen er for passive i å innføre et nasjonalt system for å få oversikt over fraværet.
– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at en kan være så bekymret på norske elevers vegne, når vi ser at resultatene for lesing, skriving, regning går ned, og samtidig ikke gjøre grep for å vite noe om elevene faktisk er på skolen. Det er ganske alvorlig, sier Hagerup.
– Hva er det et fraværsregister vil kunne bidra til?
– Det er jo rett og slett for at kommunene skal kunne registrere hvor mange elever som er borte fra skolen, og at vi skal kunne se fravær både i kommunenivå og på skolenivå, og sette inn målrettede tiltak. De siste årene er det mange som har meldt varsku om det bekymringsfulle fraværet, og det ser ut som at terskelen etter pandemien har gått ned for å være borte fra skolen. Det er en alvorlig utfordring som vi egentlig ikke har det fulle bildet på, sier Hagerup.
Les også: UDI snur: Sara Valieva får likevel opphold: – Veldig lettet (+)
– Må jobbe langs flere spor
Arbeiderpartiets skolepolitiske talsperson, Elise Waagen, tok for nesten nøyaktig et år siden til orde for at «det haster å få på plass et fraværsregister i skolen». Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier regjeringen vil jobbe langs flere spor for å få ned fraværet, og at et register er ute på høring.
– Det første er at vi nå skal utvikle egne nasjonale råd knyttet til bekymringsfravær. Vi skal ha støtte og ressurser ute i skolene på dette, og bistå dem i arbeidet. Vi vet at dette begynner tidlig, så det er viktig å være tidlig på i grunnskolen. Vi ser at det er bekymringsfulle fraværet på videregående ofte kommer fordi man har hatt fravær på barneskolen og ungdomsskolen, så det er viktig å ta med seg, sier Nessa Nordtun.
Kunnskapsministeren sier at regjeringen er i gang med å lage et fraværsregister slik Høyre etterlyser.
– Vi er fullt i gang med å utarbeide fraværsregisteret, som nå er ute på høring. Det vil gi bedre oversikt over skolefraværet fra første til tiende klasse. Det er viktig at vi får en oversikt, for da kan vi også se hvilke tiltak som virker og hva som ikke virker for å få redusert fraværet, sier Nessa Nordtun.
– Har dette vært prioritert høyt nok av regjeringen?
– Jeg tror at hele skolen har blitt overrasket, alle kommunene har blitt overrasket over at dette har kommet så voldsomt og så fort. Det er spesielt etter pandemien dette har vokst, og det vi også hører er at dette er en internasjonal trend. Norge er ikke alene i dette, sier Nordtun.
– Hvilken rolle spiller foreldrene i at fraværet i skolen øker?
– Vi må være tidlig og tett på. Skolen må ha samtaler med elevene en gang de ser at dette utvikler seg. I tillegg må vi har et tett hjem-skole-samarbeid. Det er kjempeviktig å involvere foreldrene. Vi er også nødt å kartlegge hvordan elevene har det på skolen. Hvordan er det sosiale og det faglige? Det er en viktig forebygging, og viktig for å forhindre at det blir en ond sirkel som utvikler seg, sier Nessa Nordtun.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Les også: Leiebolig: – Mange tar til takke med dårlige boliger fordi de er redde for å bli sagt opp (+)
