– Det er helt ekstremt naivt å tro på at det er mulig å måle kunnskap på en totimers test.
Det sier stortingsrepresentant og utdanningspolitisk talsperson for Rødt, Hege Bae Nyholt.
Hun reagerer på det som kommer fram i Dagsavisens sak «Hvem styrer i norsk skole?».
Der sier forskere at PISA-testen har for stor makt i å påvirke hvilken retning skoleverket skal gå, som har resultert i lengre, mer teoritunge skolehverdager for elevene for å klatre høyere på score-tabellen.
– Tidligere fikk vi PISA-sjokk, nå er det PISA-angst, sier hun.
Trenger flere fagarbeidere
– Som en del av denne angsten har vi blitt mer og mer teoretiske. Alle partiene på Stortinget er enige om at det må være mer lek for de yngste og praktisk undervisning til alle, men det blir med praten, sier Nyholt.
– Og jeg synes det er et paradoks at vi bruker PISA og OECD i Paris, som er en ekstremt akademisk test, for å si noe om hva ungdom kan. De er i en by hvis kloakken går tett, så får du ikke gjort noe med det for det er så ekstrem mangel på rørleggere, sier hun.
– Skal man tro kompetanse-barometeret til NHO, så trenger vi fagarbeidere. Og du kan være god rørlegger eller tømrer uten å score høyt på PISA-testen, sier hun.
Nyholt reagerer også sterkt på at skolens oppdrag har blitt, ifølge forskerne Dagsavisen har snakket med, å produsere human kapital til næringslivet.
– Jeg kjenner jeg blir helt svett på ryggen.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast (+)
Ønsker endring
I reportasjen sier forsker Kim Helsvig at læreplanene som er kommet etter PISA-sjokket passer best for barn som kommer fra høyt utdannede hjem, og at den norske skolen utvikler og forsterker sosiale og økonomiske skiller.
– I stedet for å bli en motor for integrasjon, så viser det seg at skolen gjør det stikk motsatte – den forsterker ulikheter, sa han til Dagsavisen.
Det får Nyholt til å steile.
– Testen favoriserer en type elever foran alle andre, og så sier vi at «dette er det vi vil ha, dette er viktig»? Vi støvsuger hverandres land for fagarbeidere fordi vi trenger folk med kompetanse, men likevel er det et ekstremt fokus på en type teoretisk kunnskap, sier hun, og tar til ordet for å endre kurs.
– Vi er nødt til å fri oss fra det klamme PISA-grepet. Vi er nødt til å se bort fra PISA, og se på de særegne kvalitetene i den norske skolen som er mye mer, sier hun, og mener skolen er den viktigste fellesarenaen for barn og unge.
– Det er ikke bare en kunnskapsfabrikk, der du skal komme ut som en høyt-scorende PISA-elev. Du skal ha lært deg noen grep for kritisk tenkning, å være en del av en gruppe og hvordan du kan bidra. Det er ekstremt viktig og gode kvaliteter i den norske skolen.
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap (+)
Frp: – Uenig
Dagsavisen har også spurt Fremskrittspartiet om hva de tenker om den angivelige overnasjonale påvirkningen i norsk skole.
Utdanningspolitisk talsperson, Himanshu Gulati, sier han er «helt uenig».
– Hvordan skal vi politikere komme med nye tiltak for å forbedre skolen hvis man ikke har objektive måleverktøy som internasjonale tester og nasjonale prøver? I kvalitetsutviklingen av norsk skole er PISA et av flere verktøy vi bruker for å se hvordan vi ligger an, sier han, og mener hovedoppgaven for norske politikere er de nasjonale tiltakene de kan gjøre for å løfte skolen.
– Det er der fokuset for alle utdanningsaktører i Norge bør ligge, istedenfor å klage på at vi også sammenligninger resultater for å se hvordan vi ligger an internasjonalt og utvikler oss.
Gulati ble også spurt om hvordan han ser på PISA som et nyttig verktøy for å måle elevene, når forsker Svein Sjøberg i Dagsavisen peker på at disse testene gir høyst usikre data på hva elevene faktisk kan.
– PISA-testene er utviklet av et nettverk av eksperter fra medlemslandene i OECD, og å skrote dem på grunnlag av hva en norsk forsker mener er uaktuelt. Sjøberg har vært motstander av prøvene i en årrekke, og har også tidligere fått kritikk fra andre norske forskere for sine synspunkter på PISA fordi de var feilaktige og ikke godt nok begrunnet, sier han, og viser til en artikkel i Teknisk Ukeblad fra 2012.
Høyre: – Ikke for mange prøver
Margret Hagerup i Høyre mener det er feil tidspunkt å revurdere deltakelsen i internasjonale prøver.
– Det er ikke sant at det er for mye testing i norsk skole. PISA gjøres hvert tredje år. Vel så viktig er det hvordan dette følges opp at skoleledere, lærere og myndigheter. Hadde vi ikke hatt PISA, hadde vi jobbet i blinde, sier hun.
Hun sier man etter PISA-sjokket vet mer om utviklingen i norsk skole, og ser at både lese- og matteferdighetene går ned, som gir grunn til bekymring. Hun peker også på at Kvalitetsutvalget i 2023 mente det var viktig å holde fast på prøvene i skolen, som PISA.
– For 25 år siden hadde norske politikere i lang tid trodd at Norge hadde verdens beste skole. Av den enkle grunn at vi brukte mest penger i verden per elev. Men PISA-undersøkelse viste at norske 15-åringer hadde lavere kompetanse i lesing, matematikk og naturfag enn mange andre land i Europa. «PISA-sjokket» har endret den politiske debatten om norsk skole, og man har begynte å interessere seg mye mer for å innhente mer kunnskap om skolen, og snakke om innholdet i skolen – ikke bare bevilgningene til skolen, sier hun.
– Nasjonale prøver og PISA gir oss viktig informasjon om en retning for utvikling i skolen. For eksempel, PISA-resultatene i 2022 tok til ordet for at Høyre vil prioritere en ekstra naturfagtime, med mer praktisk og utforskende undervisning.
– Men det er det forskerne peker på er feil medisin, at man legger på mer skole som fører til at barna trives mindre og stresser mer?
– Det er ikke alle som enig i at elevene stresser mer. Det er ikke så mange prøver. Utvalget som har sett på kvalitetsutviklingen, de vurderer disse testene som såpass nyttige for å gi kunnskap om elevens prestasjoner over tid, og hvordan vi kan se norsk skole i internasjonal sammenheng. Norsk skole blir ikke bedre av at vi ikke kartlegger for å vite hvordan det går. Skal vi ha kunnskap i skolen, må vi ha kunnskap om skolen.
Om norsk skole er med på å drive fram ulikhetene i samfunnet, mener Hagerup er et mer nyansert bilde.
– Det kommer helt an på hvordan disse testene brukes. Medienes gjengivelse av resultatene er ofte unyansert. Det vi har sagt vi kan diskutere, er at elevene som opplever å mislykkes, de kan få en prøve tilpasset sitt nivå, slik at alle elevene kan mestre. Nå har alle samme prøven, der noen sitter og river seg i håret mens andre får det til. Dette kan gjøre at de andre også opplever mestring, men tilpasset deres nivå.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Les også: UDI snur: Sara Valieva får likevel opphold: – Veldig lettet (+)
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
