Hva har egentlig Nato fått til de siste 75 årene? Når Nato samles i Washington D.C. denne uken, handler det om mye mer enn at alliansen fyller 75 år.
Like før Nato-toppmøtet starter i Washington, kommer Kina med en kraftig reprimande der alliansen blir bedt om å tenke seg grundig om og slutte å bakvaske Kina, skriver NTB.
– Nato hevder på den ene siden å være en regional forsvarsallianse, men fortsetter på den andre siden å gå utover sine grenser, utvide sitt mandat, overtre sin forsvarssone og nøre oppunder konfrontasjon, sier talsperson for Kinas utenriksdepartement Lin Jian på en pressekonferanse i Beijing tirsdag.
– Det viser at den har sunket dypt inn i en kald krig-mentalitet og ideologisk subjektivitet. Dette er den virkelige kilden til farene som truer global fred og stabilitet, lyder den svært kritiske uttalelsen.
Kinas reprimande kommer etter at Nato-sjef Jens Stoltenberg på en pressekonferanse anklaget Kina for å støtte og muliggjøre Russlands krig mot Ukraina.
– En fjerde fase
Mye tyder på at verden ville sett ganske annerledes ut om alliansen ikke hadde oppstått våren 1949. Dagsavisen har pratet med forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), Karsten Friis, som mener Nato nå er inne i en ny fase. Den vil kreve et større europeisk ansvar.
– Man kan si at vi er over i en fjerde fase i Natos historie. Først var det den kalde krigen, etter den var det konflikter i Afghanistan og Balkan, og nå er vi tilbake til en blanding av kald og varm krig i Europa. Som en del av denne fasen er det tydelig at USA ønsker seg et mindre fotavtrykk, og at byrdefordelingen endres. Europa må ta mer ansvar for forsvarspolitikken sin selv, sier Friis.
Nato samles tirsdag til torsdag denne uken for å markere at alliansen har fylt 75 år. Bakteppet er alvorlig. To og et halvt år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, står støtten til forsvarsalliansen fortsatt sterk blant medlemslandene, samtidig er tilliten til at president Volodymyr Zelenskyj i Ukraina vil gjøre «det rette» i internasjonale spørsmål nedadgående i flere land, ifølge en fersk undersøkelse utført av Pew Research Center.
Friis sier støtten til Ukraina kan påvirkes av politisk uro ellers i Vesten.
– Politikere er utålmodige, og derfor dårlige krigsherrer. Flere etablerte politikere i Europa har gjort dårlige valg, noe som gjør pengebruken i Ukraina til en vanskelig sak å forsvare for flere av dem. Nå er man nødt til å bli enige om hvordan den videre støtten skal se ut, og om hvordan Ukraina må bygges opp for å bli Nato-kompatible den dagen det er politisk mulig for landet å bli medlem av Nato.
I undersøkelsen fremgår det blant annet at 31 prosent av amerikanere mener at USA gir for mye støtte til Ukraina. Samtidig stiger andelen som mener USA ikke gir nok fra 18 til 24 prosent. Generelt er det lite konsensus å spore i spørsmålet om våpen- og pengestøtte til det krigsherjede landet blant Natos medlemsland.
Får prøvd seg på nye kunster
I tillegg til de formelle møtene mellom forsvarsministre, utenriksministre, og andre topper i Nato-samarbeidet, er det også lagt opp til arrangementer av en mer sosial art. Blant annet fikk Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, prøve seg på baseball-banen, ifølge det offisielle programmet.
En annen avveksling fra møter, mottakelser, og pressekonferanser under en av sommerens travleste uker i Washington, er onsdagens middag for statsoverhoder i Det hvite hus.
President Joe Biden sliter for tiden med å overbevise om at han er skikket til jobben som president etter det som ble en katastrofal presidentdebatt mot tidligere president Donald Trump i slutten av juni. Knappe fire måneder før det amerikanske presidentvalget, ønsker Biden å sende et klart signal til allierte statsoverhoder om at USA er å regne med i forsvarsalliansen.
– I 75 år har Nato holdt Amerika og verden tryggere. Nato er den sterkeste forsvarsalliansen i historien, og den har vært helt uunnværlig for sikkerheten i det euro-atlantiske området, og avskrekket trusler mot USA og våre allierte, uttalte en seniorrådgiver fra Biden-administrasjonen under en pressekonferanse fredag.
– Sammen vil Washington-toppmøtet sende et sterkt signal til Putin, om at hvis han tror han kan utholde koalisjonen av land som støtter Ukraina, tar han grundig feil.
---
Om forsvarsalliansen Nato
- 4. april 1949: Atlanterhavspakten undertegnes av 12 land – Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA. I dag består alliansen av 32 medlemsland.
- Atlanterhavspaktens artikkel 5, som sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle, har kun blitt utløst én gang – etter terrorangrepet i USA 11. september 2001.
- I 2024 er det ventet at 23 medlemsland når toprosentmålet.
- Ingen medlemmer har noen gang trukket seg ut av Nato. Men Frankrike trakk seg ut av den militære kommandostrukturen i 1966 i protest mot amerikansk dominans. Det førte til at Nato-hovedkvarteret ble flyttet fra Paris til Brussel.
---
– En formidabel jobb
Til tross for at det råder en del splittelse blant medlemsland om hvordan støtte til Ukraina skal se ut fremover, mener Friis Nato har gjort en solid jobb med å omstille seg de siste ti årene.
– Nato har gjort en formidabel jobb med å omstille seg siden 2014. Det har gått fra mangel på planer, og struktur, til å ha kommet langt i å få det kollektive forsvaret på plass. Særlig når det gjelder kommandostruktur, en del nye styrker, og planverk. Samtidig er det lite hjelp i planer, om Europa ikke selv bygger opp eget forsvar.
Tidligere president i USA, Donald Trump, har ved flere anledninger truet med å trekke USA ut av alliansen, om de andre medlemslandene ikke økte sine bevilgninger til forsvar. Det budskapet ser ut til å ha blitt plukket opp av de andre, ifølge Friis.
– Trump har vært opptatt av den økonomiske byrdefordelingen innad i alliansen. Det er et budskap flere europeiske land har plukket opp, og man har sett en økning i forsvarsbudsjettene. Det er ikke noe aktuelt scenario at USA skal ut av Nato, men at de ønsker å ha en mindre rolle i Europa er klart. USA er mer opptatt av å ha kontroll på Kina, og det som foregår i Asia-Stillehavsregionen, sier Friis.
På en pressekonferanse fredag understreket Nato-sjef Jens Stoltenberg at Nato-landene vil vedta en pakke på toppmøtet som samlet vil utgjøre en bro for ukrainsk Nato-medlemskap.
Pakken består av et løfte om å støtte Ukraina med om lag 40 milliarder euro neste år, nye våpenløfter, herunder luftforsvar og ammunisjon, og tiltak for å få hele Ukrainas krigsmaskineri til å marsjere mer i takt med Nato.
– Alt vi gjør, handler om å gjøre Ukraina sterkere og bedre forberedt til å bli medlem av alliansen, sa Stoltenberg.
---
Om Nato-toppmøte
- Går av stabelen fra tirsdag 9. juli til torsdag 11. juli i Washington, USA. Toppmøtet blir også en markering av Natos 75-årsjubileum.
- I tillegg til de 32 Nato-landene er utenriksministre fra 35 andre land invitert, deriblant Egypt, Jordan, Qatar og Emiratene.
- Fra Norge deltar statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), samt en delegasjon fra Stortinget med stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) i spissen.
- I år vil Nato-landene bruke rundt 430 milliarder dollar på forsvar. Det er 55 prosent mer enn i 2018, ifølge Financial Times.
- 23 land skal nå ha nådd målet om å bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.
- Ifølge Nato-sjef Jens Stoltenberg står tre saker i høysetet på toppmøtet:
- – Styrking av Natos forsvarsevne samt avskrekking : På fjorårets toppmøte i Vilnius ble det enighet om nye forsvarsplaner. De skal nå settes ut i livet.
- I opptakten til årets toppmøte har Stoltenberg også bedt om at alliansens atomvåpen blir satt i høyere beredskap som et ledd i avskrekkingen og som et svar på Russlands truende atom-retorikk.
- – Støtten til Ukraina : Ukrainerne trenger mer våpen – og de trenger det fort. Trolig vil det komme nye våpenløfter på toppmøtet.
- – Styrking av Natos globale partnerskap , særlig i Stillehavsregionen. Der har Nato allerede inngått partnerskap med Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea.
- Også styrking av våpenindustrien og standardisering av våpentyper blir viktige temaer på toppmøtet.
---
