– Klimaendringer gir oss et varmere og fuktigere klima og fører til at nye sopper og skadedyr kommer til områder der de tidligere ikke levde, sier Anne Nyhamar, seniorrådgiver hos Riksantikvaren.
Det er dårlig nytt både for stavkirkene og andre gamle trebygninger.
– Hovedutfordringen med bevaring av gamle bygninger i tre, er at tre er et organisk materiale som brytes ned – typisk som følge av for mye fukt som sopp og skadedyr trives godt med, påpeker Nyhamar.
Men trebygningene har allierte – i form av stadig flere som får omfattende ekspertise i hvordan tre kan bevares.
– Tverrfaglig kurs
Nylig ble det internasjonale kurset i trekonservering – «International Course on Wood Conservation Technology», gjennomført for 21. gang med deltakere fra alle verdensdeler.
Dette kurset har blitt arrangert annethvert år siden 1984 av Riksantikvaren, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og ICCROM – det internasjonale senteret for studier av bevaring og restaurering av kulturminner, i Roma.
Utfordringene som klimaendringene innebærer, har blitt en stadig mer aktuell del av kurset.
– Kurset følger treet fram til ferdig byggverk. Det er et tverrfaglig kurs for internasjonale eksperter. De skal gjennom alt fra å plukke ut det riktige treet til materialer i skogen og trærnes anatomi, til nedbrytningsprosesser, biokjemi og metoder for konservering og restaurering. Og ikke minst hva klimaendringene betyr når vi skal bevare bygg og gjenstander av tre for framtida, sier Nyhamar.
– Et annet veldig viktig poeng er å bygge nettverk og å dele erfaringer på tvers av kulturelle og faglige ulikheter, tilføyer hun.
Kurset i trekonservering går nå over åtte uker – seks av dem med digital undervisning, de to siste her i Norge.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
– Over 800 år
I løpet av årets kurs ble en rekke steder landet rundt besøkt, blant annet Norsk Folkemuseum og Vikingskipsmuseet i Oslo, Maihaugen på Lillehammer og Røros med sine mange vakre trebygninger. Turen gikk så videre til Trondheim.
– Vi var innom Nidarosdomens restaureringsatelier og så håndverkerne i arbeid. På Ringve Musikkmuseum fikk vi dagen til å teste inneklima og kunnskap om hvordan skjøre tregjenstander i en gammel trebygning best bevares, noe som er spesielt utfordrende, forteller Nyhamar.
Kursdeltakerne fikk også sett nærmere på flere av de gjenværende stavkirkene.
– Vi besøkte både Lom stavkirke, Urnes stavkirke og Borgund stavkirke og fikk høre om utfordringene knyttet til blant annet turisme og slitasje, klimaendringer og et økende istandsettingsbehov.
– Hvor gamle trebygninger har vi i Norge i dag?
– De eldste trebygningene i Norge er fra middelalderen. Noen av de eldste stavkirkene, som for eksempel Urnes (i Luster i Vestland fylke, journ. anmrk.), er datert til midten av 1100-tallet. Flere av de eldste trebygningene i Norge er over 800 år gamle, svarer Nyhamar.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
– De fleste gikk tapt
– Stavkirkene har hatt en spesiell plass i Norge siden 1800-tallet, fortsetter Nyhamar.
– Urnes er den eldste stavkirken, mens Borgund (i Lærdal i Vestland fylke, journ. anmrk.) er den mest «ikoniske». Den er fra andre halvdel av 1100-tallet, og det er gjerne den man tenker på når man ser for seg en stavkirke.
– Samtidig er det viktig å huske på at vi også har mange mer anonyme trebygninger som kanskje er del av et større miljø. Enkeltbygningen trenger ikke være så unik, men trehusmiljøet som helhet kan være veldig spesielt, vakkert og verdifullt som kulturarv. Slik som for eksempel sentrum av gamle Lærdalsøyri.
– Risikerer vi at mange av de gamle trebygningene blir borte, eller har også mange allerede forsvunnet?
– Det mest talende eksempelet er stavkirkene, svarer Nyhamar.
– Man antar at det var over 1.000 stavkirker i Norge i middelalderen. De fleste gikk tapt i århundrene som fulgte, men mange ble også revet på 1800-tallet som følge av en ny kirkelov i 1851. Den krevde at alle kirkene måtte ha plass til en tredel av befolkningen i sognet.
– Bevaringskampen for stavkirkene startet for alvor med denne loven, og sentralt i kampen sto Fortidsminneforeningen som fremdeles i dag forvalter mange av stavkirkene som fremdeles står.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
– Vedlikehold er nøkkelen
– Mange trehusmiljøer i norske byer var også rivningstruet, ofte som følge av store utbyggingsprosjekter for vei eller blokker på 1950-, 60- og 70-tallet, fortsetter Nyhamar.
– Noen av de mer kjente eksemplene er Bryggen i Bergen, Bakklandet i Trondheim og Grünerløkka i Oslo, som alle ble reddet. Trehusene på Enerhaugen i Oslo er et eksempel på et trehusmiljø som gikk tapt.
– Hva bør gjøres for å bevare de gamle trebygningene vi har igjen?
– Nøkkelen er løpende vedlikehold. Tre er et fantastisk materiale på veldig mange måter, men det krever at man holder et øye med det. Forfallet kan gå fort dersom tre ikke blir vedlikeholdt, mens det nærmest kan vare evig dersom man tar godt vare på det.
– Blir gamle trebygninger tatt vare på i tilstrekkelig grad?
– Vi har utfordringer her til lands også. Det er bare å ta seg en kjøretur rundt omkring i Norge for å få et inntrykk av hvor mange eldre trehus og gårdsanlegg som er forlatt, og da kan forfallet gå fort, svarer Nyhamar.
– Det er veldig synd fordi de er en viktig del av norsk kulturarv, og materialene som er brukt til å bygge eldre trehus er som regel av en veldig høy kvalitet som er vanskelig å finne i dag. Disse husene kunne enkelt ha fått et langt liv dersom husene var i bruk.
– Å finne bruk for husene er gjerne det står og faller på. Og dette er ikke bare et norsk fenomen, vi finner lignende eksempler over hele verden på kulturarv i tre som forfaller som følge av mangel på bruk og vedlikehold. Dårlig brannsikring kan også nevnes som en risiko mange steder.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Tretempel fra 600-tallet
– Er det også mange gamle trebygninger i andre land? Eller har andre byggemetoder vært mer vanlig der?
– Det er mange verdifulle gamle trebygninger i andre land også. Norge har overhodet ikke monopol på bruken av tre fra gammelt av, svarer Nyhamar.
– Den eldste kjente trebygningen i verden er Horyu-ji-tempelet i Japan. Dette buddhisttempelet ble bygget på 600-tallet og står på UNESCOs verdensarvliste sammen med vår egen Urnes stavkirke.
– Romania og andre europeiske land har også en rik kulturarv i tre med utallige kirker og bygninger. Kuldiga i Latvia, som kom på Unescos verdensarvliste i fjor, kan også nevnes.
– Hva har kursene i trekonservering bidratt til?
– Trekurset har gitt over 500 profesjonelle arkitekter, konservatorer og bygningsingeniører fra over 80 forskjellige land, muligheten til å få en videreutdannelse i bevaringen av gjenstander og bygninger i tre. Gjennom samarbeidet med NTNU får de 15 studiepoeng, og mange tidligere deltakere er blitt de fremste ekspertene på trekonservering i sine hjemland.
– Store ringvirkninger
Kurset har også fått ringvirkninger på ulike vis.
– Norge er blitt kjent som et land med spisskompetanse og ekspertise på tre, og vi får utvidet kunnskapsbasen og erfaringsgrunnlaget nasjonalt, forteller Nyhamar.
– Mange metoder, teknikker og redskap som har gått tapt i Norge, finnes fortsatt i andre land, påpeker hun.
Også for Riksantikvaren er dette kurset gunstig.
– Riksantikvaren får mulighet til å utvide og styrke det internasjonale fagnettverket og blir en relevant samarbeids- og diskusjonspartner i internasjonale organisasjoner som UNESCO og ICCROM. Vi ser at det også styrker nettverket vårt i EØS-sammenheng.
---
Det internasjonale kurset i trekonservering
- Tidlig på 1980-tallet ble manglende kompetanse om tre og tradisjonshåndverk diskutert på Unescos generalforsamling.
- Tidligere riksantikvar Nils Marstein foreslo Norge som vertsland for et kurs i trekonservering som et bidrag til å løse problemet.
- Sammen med professor Knut Einar Larsen fra NTNU, holdt de det første «International Course on Wood Conservation Technology» i 1984.
- Interessen for kurset var så stor at det siden har blitt arrangert annethvert år, og denne sommeren ble det 21. kurset gjennomført.
- Kurset blir arrangert av Riksantikvaren, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og ICCROM – det internasjonale senteret for studier av bevaring og restaurering av kulturminner i Roma.
- Kurset er et viktig bidrag til ICCROMs mål om materialkonservering. Dermed er kurset også et viktig bidrag til Norges forpliktelser i henhold til Konvensjonen for vern av verdens kultur og naturarv, vedtatt i 1972.
- Hovedmålgruppen for kurset er arkitekter, konservatorer og håndverkere som arbeider med kulturminner eller gjenstander av tre.
- Kurset dekker både praktiske og teoretiske aspekter ved bevaring av tre – både gjenstander og bygninger.
- I 2022 vant kurset kulturarvprisen som deles ut av Europa Nostra, i kategorien «utdannelse, kapasitetsbygging og ferdigheter».
- Europa Nostra er en organisasjon som jobber for å ivareta og fremme europeisk kulturarv.
Kilde: Riksantikvaren
---
