Meningsmålingene er tydelige: britene har sett seg lei av 14 år med konservativ regjering.
Som Dagsavisen skrev tidligere denne uka, har politikerforakt blitt pekt ut som en av de utløsende årsakene til at Toryene styrer mot nederlag i valget som går av stabelen torsdag 4. juli.
– «Nasty Tories»-oppfatningen blir bare sterkere og sterkere, og kommer igjen og igjen. De har ingen skrupler med å kutte skattene og la de fattige i stikken, sa Storbritannia-ekspert Erik Mustad.
Under partiets regjeringstid har forskjellene mellom rik og fattig økt, ventelistene i helsevesenet har vokst og en nylig undersøkelse viser at nesten 30 prosent av befolkningen mener at landets tilstand er «svært dårlig» for øyeblikket. Om lag 50 prosent mener den er «ganske dårlig», ifølge The Guardian.
Selv om misnøyen mot Labour-kandidat Keir Starmer også er relativt stor, har eksstatsministrene Boris Johnson, Liz Truss og Rishi Sunak skapt mange overskrifter bare de siste to årene.
Her er noen av sakene som har livnært tabloidene – og mer tradisjonell presse, de siste årene.
Brexit
I juni 2016 stemte britene over hvorvidt de skulle forlate EU, eller ikke. Konservative David Cameron var statsminister, og utfallet av folkeavstemningen ble at 52 prosent stemte for å forlate unionen.
Lovnadene sto på at brexit skulle styrke landets økonomi og selvstendighet, samtidig som det ville gi de makt til å ta kontroll over egen innvandringspolitikk.
Cameron trakk seg etter resultatet, og partifelle Theresa May overtok ansvaret for å lose britene ut av EU. Men tre år etter folkeavstemningen, etter to år med forhandlinger med EU, måneder med dragkamper i parlamentet, mistet også May støtte blant egne statsråder. I mai 2019 ble det klart – de ville ikke stille seg bak den nye brexit-planen May hadde lagt fram. Som Dagsavisen skrev den gang, var sjansen for å få den gjennom i Underhuset minimal på grunn av motstanden i opposisjonen.
Det hele endte med at May måtte gå.
Boris Johnson ble redningen, som i 2019 både tok over Mays rolle, for så å vinne valget i desember samme år.
1. februar 2020 var Storbritannia offisielt ute av EU.
Selv om det er mange faktorer som har bidratt til krisetilstander for britene, har banken Goldman Sachs anslått at brexit sitter med en vesentlig del av skylden knyttet til dårlig økonomi og mangel på arbeidskraft i landet.
I september 2019, tre måneder etter at Johnson kom til makten, kom de første påstandene om at han burde gå av. Statsministeren stengte parlamentet i fem uker, noe det ble antatt at han gjorde for å unngå at de folkevalgte satte en stopper for brexit uten en framforhandlet avtale. Høyesterett fastslo at suspenderingen var i strid med loven, og daværende Labour-leder Jeremy Corbyn mente Johnson burde gå av.
Les også: Dette er Boris Johnsons største skandaler
Covid-19 og Partygate
Kort tid etter at den nye EU-frie økonomien trådte i kraft, ble Storbritannia hardt rammet av sykdom og dødsfall under pandemien.
Troen på flokkimmunitet og famling i starten av koronapandemien førte til et av de verste feilstegene i britisk folkehelse noensinne, konkluderte en rapport laget av to kontrollkomiteer i Underhuset.
For å bremse spredningen av viruset ble det innført en rekke tiltak som varte gjennom hele pandemien. I tillegg til to store nasjonale nedstenginger (lockdown). Ved brudd på karantene-, isolasjon- og avstandsregler måtte britene betale i dyre dommer. Kritikken og skandalene begynte å tårne seg opp under pandemien.
Den første rebellen var statsministerens sjefrådgiver, Dominic Cummings. Politikeren og hans familie, som hadde koronasymptomer, brøt de nasjonale restriksjonene da de reiste fra London til Durham like etter pandemiens utbrudd.
Dette førte til raseri fra befolkningen, særlig da Johnson ikke ville presse Cummings til å forlate stillingen sin. I november var imidlertid Cummings ferdig, og i ettertid angrep han Johnson flere ganger utenfra.
I juni 2021 måtte helse- og sosialminister Matt Hancock forlate stillingen sin, etter han i et lekket overvåkingsbilde ble fersket i å kysse en ansatt i departementet. Ikke bare provoserte ministeren med avslørt utroskap, men først og fremst med sin intime relasjon til en person utenfor familien sin, som på dette tidspunktet gikk i strid med smittevernlovene i landet.
Så kom den såkalte partygate-skandalen.
Sent i 2021 kom det fram at en rekke fester og sammenkomster hadde funnet sted blant medlemmer av regjeringen og det konservative partiet. Statsminister Boris Johnson skal ha vært både klar over disse sammenkomstene, hvorav flere foregikk i statsministerboligen, og deltaker på flere av dem.
Debatten tok seg opp igjen etter at rapporten fra toppbyråkraten Sue Gray kom ut i slutten av mai 2022. Etter rapporten ba flere konservative politikere enn tidligere Johnson om å gå. Statsministeren selv beklaget og sa at han hadde lært leksen sin. Han sa også at han ikke visste at han begikk regelbrudd. I juni 2022 overlevde Johnson et mistillitsvotum blant egne folkevalgte, men 41 prosent i egen gruppe stemte mot ham.
Over 200.000 briter har mistet livet som følge av koronaviruset. Ifølge regjeringens nettsider har de i fortsatt, i gjennomsnitt, rundt 150 dødsfall i uka.
Les også: Starmer gir håp for en ny giv - dette må han løse først
Seksuelle overtredelser
I 2019 ble stortingsrepresentant Charlie Elphicke sparket fra stillingen sin, og ble i 2020 dømt for tre seksuelle overgrep. Det var tidligere kjent i partiet at han hadde blitt anklagd for seksuelle overtramp mot to av sine ansatte, men det skulle ta to år før han mistet stillingen sin. Kona hans tok over etter han.
Tidligere minister Andrew Griffiths gikk i 2019 også ut av rollen sin i politikken, og ble i 2022 dømt for å ha voldtatt kona si. Samme år ble valgkretsen Wakefields representant i parlamentet, Imran Ahmad Khan, dømt for overgrep mot en 15 år gammel gutt. Nok en representant skal ha havnet under etterforskning for seksuallovbrudd dette året, hvis identitet ikke er kjent.
I tillegg kommer Neil Parish, som fratrådte sin stilling i parlamentet i 2022. Dette kom etter han innrømte å ha sett porno inne i Underhuset ved to anledninger.
Les også: Historiske bygg i fare: – Forfallet kan gå fort (+)
Boris Johnsons krasjlanding
Både håndteringen av koronapandemien og Johnsons pengebruk lå til grunn da han i 2022 måtte overlate stillingen sin til Liz Truss. Eksempelvis kom det i 2021 fram i en rapport fra rådgiver Christopher Geidt, at Johnson hadde brukt 112.000 britiske pund på en oppussing av statsministerboligen.
Men det var Pincher-skandalen som veltet lasset for den mye omdiskuterte politikeren.
1. juli 2022 måtte Chris Pincher si farvel til politikerkarrieren sin hos de konservative, etter det kom fram at han hadde tafset på to menn i fylla.
Johnson hevdet først at han ikke hadde noen kunnskap om hendelsene, men la seg senere flat og innrømte at dette ikke stemte. Statsministeren skal nemlig ha visst om denne hendelsen, og tidligere meldinger om seksuelle overtramp, da han i 2022 ga Pincher en høyere stilling i partiet.
Boris Johnson var allerede en kontroversiell figur på dette tidspunktet, men Pincher-skandalen fikk flere regjeringsmedlemmer til å trekke seg i protest mot statsministeren. Blant dem var tidligere finansminister Rishi Sunak.
Salathodet som varte lengre enn statsministeren
2022: året Dronning Elizabeth døde, og Storbritannia hadde tre statsministre.
Etter at Boris Johnson måtte gå av, var det Liz Truss sin tur til å innta rollen som landets tredje kvinnelige statsminister.
Truss fikk en hard start da landet gikk inn i en ti dager lang sørgeperiode etter monarkens død, hvor den ferske statsministeren hadde begrenset med handlingsrom.
Økonomien skulle bli det som tok knekken på Truss sin 45-dagers statsministerkarriere, med et mislykket «minibudsjett», en sparket finansminister og en urealistisk skattelette som en del av bakteppet.
I kjent stil ble dette gull for tabloidavisene, og Daily Star tok internett med storm da de skulle se hvem som hadde lengst holdbarhet: Liz Truss som statsminister eller en isbergsalat. Salathodet vant.
Rishi Sunak tok så over.
De siste veddemålet
De konservative rakk en skandale til kort tid før valget 4. juli.
I oppløpet avslørte The Guardian at et kontroversielt veddemål hadde funnet sted: Craig Williams, statsminister Rishi Sunaks privatsekretær og en av hans nærmeste kollegaer, veddet 100 pund på hvilken dato valgdagen ville falle på.
Da Rishi Sunak i mai offentliggjorde hvilken dag valget ville ta sted, innrømte Williams i en uttalelse hva han hadde gjort, etter å ha blitt kontaktet av en journalist vedrørende gambling-kommisjonens utspørring av kandidaten.
Selv om en seier i veddemålet kun ville ha ført til en gevinst på 500 pund, har hendelsen ført til sinne og frustrasjon fra befolkningen. I den endelige TV-debatten mellom statsministerkandidatene, anklagde Labour-leder Keir Starmer Sunak for å ha nølt med å ta tak i situasjonen.
---
Fakta om det britiske Parlamentet
- Består av to kamre: Underhuset (House of Commons) og Overhuset (House of Lords).
- Lovforslag må vedtas i begge kamrene før de går til kongen for formell godkjenning.
- Underhuset består av 650 representanter valgt fra enmannskretser i hele Storbritannia – England, Skottland, Wales og Nord-Irland. Det er disse som er på valg 4. juli.
- For å få flertall trengs det i utgangspunktet 326 mandater. I praksis er tallet noe lavere fordi representanter fra det nordirske republikanske partiet Sinn Féin av prinsipp ikke møter i London.
- Overhuset består av geistlige og adelige og har 784 medlemmer.
Kilde: NTB
---
