BRØNNØYSUND (Dagsavisen): Hold fast – her kommer enda en sak i Dagsavisen om kommuneøkonomien i Norge.
Men det kan være lurt å følge med – så ikke slutt å lese helt enda.
For bak kommunegrå ord som «Robek», «inntektssystem» og «økonomistyring» ligger det spådommer om nedleggelse av barnehager, skoler og sykehjem i hele landet – tjenester som påvirker deg og dine direkte i hverdagen.
Ifølge kommune-ekspert Håvard Moe kan de neste årene medføre at over 100 kommuner havner under statlig styring, den såkalte Robek-lista.
– Jeg sa i fjor at vi kommer til å ha 100 kommuner på Robek-lista innen ti år. Jeg har moderert meg til 2030. Det er seks år, sier han.
Men grunnen for at det skjer, strides konsulenter, ministre og ordførere om.
Nytt system
12. Juni fikk regjeringen flertall i Stortinget for nytt inntektssystem for kommunene.
På folkelig norsk betyr det at de nå har bestemt hvordan kommunene i Norge skal fordele skattepengene mellom seg. Det nye systemet gjør at rike kommuner må gi fra seg enda mer penger til de kommunene som ikke er like godt bemidlet.
Men i en tid der flere kommuner snur på krona, stiller Moe seg kritisk til forslaget.
Moe, som jobber i KS Konsulent, sier det utgjør minimalt for kommunene som sliter.
– Det skaper ikke noen forskjeller, det blir ikke noen endringer. Noen vinner, noen taper, sier han.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Nord-Norge skiller seg ut
Det nye inntektssystemet sørger for at rike kommuner overfører mer til mer fattigere kommuner.
Som eksempel må Frøya kommune i Trøndelag gi fra seg 13.030 kroner per innbygger, som skal gå til de fattigste kommunene. Øverst på den lista står Træna kommune i Nordland, som nå vil få 19.125 kroner per innbygger.
Dagsavisen har tidligere skrevet om hvor presset kommuneøkonomien rundt om i landet er. En indikasjon for dette er Robek-lista, som er en liste over kommuner som ikke klarer å levere budsjett i balanse, og der staten må ta kontroll over økonomien.
Det betyr at kommunene blir tvunget av staten til å skjære ned på utgiftene for å sikre at budsjettene går i balanse.
Mandag ble det klart at Vågan kommune i Lofoten må skrive seg inn på den lista fra høsten av, etter at de i 2023 fikk et underskudd på 71 millioner kroner.
Og de er i godt selskap i nord.
Fra før av er fem kommuner i både Nordland og Finnmark representert, samt en kommune i Troms. Dette gjør at Nord-Norge opptar 11 av de 18 kommunene som er på Robek-lista.
Flere kommuner er i fare for dette. Eksempelvis i Vevelstad på Helgeland, der kommunestyrerepresentanter tidligere i vinter har uttalt at de er «bankerott». I Bodø har kommunedirektør Kjell Hugvik uttalt at Robek er neste stopp om ikke politikerne gjør de nødvendige innsparingene.
---
Kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK):
Buskerud: Flesberg.
Østfold: Moss.
Innlandet: Åsnes.
Telemark: Kragerø.
Agder: Vegårshei.
Vestland: Høyanger.
Møre og Romsdal: Rauma.
Nordland: Lødingen, Bø, Moskenes, Fauske, Meløy. (Vågan f.o.m. høst 2024).
Troms: Tjeldsund.
Finnmark: Hammerfest, Kautokeino, Nordkapp, Porsanger, Gamvik.
---
Ingen forskjell?
Håvard Moe i KS Konsulent sier regjeringens nye inntektssystem ikke vil gjøre noen stor forskjell for kommunene, og stiller seg kritisk til regjeringens løsning på problemet.
– Når det nå ser ut til at det er en del kommuner som har veldig dårlig økonomi, så er det rart at man smører utover til alle, og ikke direkte til de som har dårligst, sier han.
Han har heller ingen tro på at det nye systemet vil gjøre noen forskjell på kommunene i Nord-Norge, ettersom det ikke nødvendigvis er inntektene det skorter på i nord.
– Det er det færreste av de kommunene som er på Robek fordi de har dårlige råd. Det store flertallet er der for at man ikke kan styre de pengene man har.
Moe mener en av grunnene til at man i Nord-Norge opplever flere kommuner på Robek-lista, er at utfordringene med fraflytting og lave barnefødsler slår sterkest ut i nord.
Samtidig mener Moe at det ikke er grunn for å kalle kommunene i nord fattige.
– Det er bare dårlig økonomistyring.
– Kommunene har lite i arbeidsgiveravgift, og mange av de har store inntekter fra havbruk og kraft, og med et par unntak er flere av de kommunene rikere enn de i sør, sier han, og trekker fram Vågan som eksempel:
– Når du tar hensyn til alle utgifter og inntekter havner Vågan på 180. plass over kommunene med best økonomi i Norge. Det er temmelig midt på i forhold til inntektsnivå. Hvordan havner en sånn kommune på Robek? spør han seg, og peker på at kommunene har både en størrelse og en kompetanse som tilsier at de skal kunne driftes på budsjett.
Moe mener heller det handler om politisk vilje, og at politikere ikke har lagt ned skoler og barnehager fort nok med tanke på befolkningsutviklingen. Det medfører at man drifter kommunens tjenester utover det man har penger til.
– Politikken vil ikke forholde seg til realitetene som er. Da ryker man inn på Robek.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Vågan-ordfører: – Kom på besøk!
Vågan-ordfører Vidar Thom Benjaminsen (H) sier det ikke kun handler om økonomistyring og skolenedleggelser.
– Det blir for enkelt å bare si det er det, sier han, og inviterer Moe gjerne på besøk for å vise og forklare situasjonen i nord.
– Det kan virke som han trenger det. Det han sier viser mangel på kompetanse og innsikt, og hvis det er nivået til de som gir regjeringen anbefalinger om kommuneøkonomi, da blir jeg bekymret.
Benjaminsen sier det store bildet er mer nyansert enn bare det å legge ned skoler, barnehager og andre tilbud.
– Men skolestruktur er en av dem, det er det. Men du kunne ha sendt hit de aller beste økonomene og konsulentene, og uansett om vi hadde hatt perfekt skolestruktur, ville vi likevel fått et stort underskudd på ca. 50 millioner kroner, sier han, og viser til at kommunen gikk 82 millioner i underskudd i fjor.
Han sier det nye inntektssystemet ser ut til å komme bra ut for Vågan, men ikke optimalt.
– Det er noe som ikke helt rimer med fornuften med hele inntektssystemet. Det skaper enorme forskjeller, sier han.
Han sier inntektene fra staten fra 2022 til 2023 hadde en minimal økning, som ikke greide å dekke inn økningen i kostnadene i samfunnet, som gikk opp 6–7 prosent. Samtidig henter Vågan inn det de kan på eiendomsskatt og parkeringsgebyr.
Hvorfor så mange kommuner i Nord-Norge havner på Robek, mener han også er sammensatt, men at hva kommunene må betale for er en avgjørende bit.
– Hvis du ser på de kommunene som ligger på toppen av Robek, og ikke kommer seg ut, uansett hvor de er, så har de en stor andel ressurskrevende brukere. Og hele finansieringen av ressurskrevende brukere, helt feil, etter mitt skjønn, sier han, og forteller det er kommunen som må ut med den største andelen av kostnadene for å dekke tilbudet til dem.
– Du er tildelt dem du har fått fra naturen sin side. Enkelte kommuner har fraflytting av unge, og står dermed igjen med en stor andel eldre og ressurskrevende, sier Benjaminsen, og peker også på kostnadene til barnevern som kommunen må stå for.
– Kommer det en familie inn til Norge, der det er fire barn og to voksne, som ikke klarer å ta hånd om barna, og så sier barnevernet at ungene må rett inn på institusjon. Det koster kommunen 10 millioner årlig, sier han, og sier Vågan har estimert 19 millioner mer enn budsjetterte utgifter til barnevern for i år.
Har troa
Benjaminsen er bekymret på kort sikt, men har troen på at økonomien skal løse seg.
– På lang sikt tror jeg kommunene vil klare å gjøre de grepene som må gjøres, men regjeringen må også ta litt tydeligere grep. De tjenestene som kommunene ikke har råderett over, der må staten komme inn og finansiere det lovpålagte.
– Og et lite poeng til slutt: Man kan si det er feil å ha en skole i en liten bygd, 1,5 time unna, med 11 elever. Man kan si at det ikke er det lureste å bruke penger på. Men alternativet er å legge ned, og da blir matproduksjonen kraftig halta. Det er ute i distriktene oppdrettsanleggene og gårdene er, sier han.
Moe har fått se invitasjonen og kritikken fra Benjaminsen, og sier ordføreren kan mene hva han vil om Moes kompetanse.
– Men etter å reist to hundre dager i året de siste 23 årene, rundt i hele Kommune-Norge – også to ganger til Vågan – så tør jeg vel å påstå at er det noe jeg har litt mer peiling på enn han, så er det kommuneøkonomi og norsk distriktspolitikk, sier han.
– Så kan Benjaminsen mene hva han vil om inntektssystemet for kommunesektoren. Men faktum er at det korrigerer for befolkningens bosetningsmønster og dermed for hva kommunene får for å drive skoler. Vågan brukte 25 millioner mer på skole i 2023 enn det staten gir gjennom inntektssystemet og 23 millioner mer enn nabokommunen Vestvågøy som er 1800 flere innbyggere. Allikevel har Vågan ni skoler og Vestvågøy seks. Det er klart skolestruktur er en stor kostnadsdriver. Det å ikke ville gjøre noe med det, er en ærlig sak. Men da blir ressursbruken deretter, sier han.
- Fullstendig misvisende
Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) tar kritikken fra Moe om inntektssystemet med ro.
– Konsulent Håvard Moe har uttalt seg om inntektssystemet med jevne mellomrom i media de siste seks månedene. Etter mitt syn har han gitt en rekke upresise «forhåndsvarsler» om at det knapt kom til å komme noen endringer. Så viste det seg at regjeringen isteden nå faktisk gjennomfører en stor omfordeling fra kommuner som har høye inntekter til de som har mindre, sier han, og peker på endringer knyttet til mer utjevning av skatteinntekter, oppdaterte kostnadsnøkler og en skjevfordeling av veksten i kommunenes inntekter.
– Dette er alt sammen endringer som gjør systemet mer rettferdig, og er endringer som Håvard Moe enten ikke har lagt merke til eller som han av politiske grunner ikke vil anerkjenne. Kombinasjonen av den skjevfordelte veksten, omfordelingen i inntektssystemet og den store satsingen på kommuneøkonomi neste år er en styrking av de kommunene som har lavest inntekter. Bare grepet med å omfordele skatteinntektene mer rettferdig flytter to milliarder kroner til de kommunene som trenger det mest. Det er med andre ord fullstendig misvisende å påstå at dette er «å smøre tynt utover til alle», slik Håvard Moe karakteriserer det, sier Sande.
Han mener også spådommen om 100 kommuner på Robek innen 2030 får stå på Moes regning, og kommenterer ikke det videre.
– Til tross for at det fra 2019 har blitt «enklere» å havne på ROBEK er det fortsatt svært få kommuner på ROBEK. Per i dag er det 17 kommuner på lista. Til sammenligning var det 118 kommuner på ROBEK-lista for tjue år siden i 2004 og 54 for 10 år siden i 2014.
Han sier innspillet fra ordfører Benjaminsen om finansiering av ressurskrevende brukere og barnevern er noe han har fått fra flere kommuner.
– Derfor har det vært viktig å sikre at toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester nå blir lagt om til en mer rettferdig modell. Den nye delkostnadsnøkkelen for barnevern er også mer treffsikker enn dagens, så her har Senterpartiet og Arbeiderpartiet lyttet til kommunene og kommer de nå et solid skritt i møte.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
