– Alle ser at regnestykket ikke går opp, sier finansminister Jens Stoltenberg til VG.
Det som bekymrer Stoltenberg, så vel som arbeidsminister Tonje Brenna, er at sysselsettingsveksten anslås å ligge på 4.400 årlig i det neste tiåret, mens behovet i helsesektoren alene er på om lag 6.100 i året.
Samtidig som Stoltenberg og Brenna roper varsko om den kritiske mangelen på helsepersonell i møte med eldrebølgen, krever Frp og KrFU enda strengere språkkrav for sykepleiere.
Den raskeste måten å lære seg norsk på, er ved å praktisere språket på arbeidsplassen.
– Jeg er bekymret for mine besteforeldre når de en dag blir gamle og skal på sykehjem, at de kommer til å møte ansatte som ikke forstår dem og som ikke kan hjelpe dem med det de trenger, sier KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland.
Det er en forståelig bekymring. Spørsmålet er likevel hvor mye det hjelper å ha helsepersonell med ypperlige norskferdigheter dersom de er for altfor få til yte den pleien som trengs.
Tonje Brenna peker på at det å få inkludert en større del av innvandrerbefolkningen i arbeidslivet er en av løsningene på bemanningskrisen.
Det er et viktig poeng fordi det er ett svar på to ulike utfordringer: Man får flere hender i helsesektoren, og man gir flere innvandrere mulighet til å bidra med sin arbeidskraft og utdanning.
Det er et paradoks at vi på den ene siden bekymrer oss over at mange innvandrere står utenfor arbeidslivet, mens vi på den annen side stenger dem ute med ulike hindringer. Krav om B2 i norsk for helsearbeidere er et formidabelt hinder.
En bensinstasjon i Vågå har forstått noe helt grunnleggende: Den raskeste måten å lære seg norsk på, er ved å praktisere språket på arbeidsplassen i samhandling med kolleger og brukere. De har bedt kundene om å vise språklig tålmodighet i møte med ansatte fra Afrika og Ukraina.
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er svært fornøyd med dette private initiativet: – Vi vil ha flere innvandrere i jobb, men da trenger vi arbeidsgivere og kunder som gir folk en sjanse, selv om språkkunnskapene ikke er hundre prosent, skriver hun på sin Facebook-side.
Det er underlig at det offentlige Norge, med helsesektoren i spissen, er så lite villige til å gi «folk en sjanse».
I Caritas kunne vi ikke vært mer enige med Brenna, men da er det underlig at det offentlige Norge, med helsesektoren i spissen, er så lite villige til å gi «folk en sjanse».
Innvandrere må åpenbart ha språkopplæring. Får de kun kurs, uten anledning til å praktisere det de lærer i en konkret og relevant setting, kan det imidlertid ta lang tid før de når det nødvendige kompetansenivået. Det beste er naturligvis å kombinere kurs og arbeid. Er det mulig?
Ja, vi mener det. Det er ikke alle oppgaver i helsevesenet som krever tilnærmet perfekt norsk. Det bør være mulig å skalere språkkravene. Ved å ansette minoritetsspråklige i helsevesenet og sette dem til å utføre oppgaver hvor språkbeherskelse ikke er av kritisk betydning, får man raskere progresjon i språkopplæringen.
Det vil gi langt større mening å investere i dem som alt er her, fremfor å leie inn dyre sykepleiervikarer fra utlandet, slik tilfellet er i dag.
Når det påkrevde nivået er nådd – og utdanningen fra utlandet er godkjent – kan de ta på seg nye oppgaver. Pleiemedarbeidere kan bli helsefagarbeidere, eller sykepleiere og fysioterapeuter.
I Caritas liker vi å si at dersom vi løser innvandrernes utfordringer, så løser vi samtidig utfordringene som assosieres med innvandring. Det er så visst tilfellet med hensyn til disse strenge språkkravene.
Våre rådgivere på Ressurssenteret registrerer stor frustrasjon fra motiverte og kompetente innvandrere som vil bidra, men som i praksis blir nektet å gjøre det der de kan gjøre størst nytte for seg.
Det vil gi langt større mening å investere i dem som alt er her, gjennom å gi dem tilpasset norskopplæring og arbeidspraksis, fremfor å leie inn dyre sykepleiervikarer fra utlandet, slik tilfellet er i dag.
Det er flere grep som kan tas for å gjøre det lettere å komme i arbeid, samtidig som man sørger for en god progresjon i norskopplæringen.
Fremmedspråk bør i større grad ses på som en ressurs for helsesektoren. Nordmenn med innvandrerbakgrunn blir også eldre.
Nylig ble et vellykket pilotprosjekt hos Fagskolen Diakonova avsluttet og står nå foreløpig uten videre finansiering. Dette studietilbudet hadde som mål å lære studentene, som alle hadde innvandrerbakgrunn, om norsk eldreomsorg og legge til rette for arbeidspraksis i sykehjem og språktrening innenfor helsenorsk.
Flere av studentene som gikk på kurset får nå ekstravakter der de hadde praksis.
Fremfor å kutte finansieringen av dette tilbudet, burde det utvides slik at mange flere innvandrere får anledning til å bidra, og helst innenfor den profesjonen de har utdanning i.
Fremmedspråk bør dessuten i større grad ses på som en ressurs for helsesektoren. Nordmenn med innvandrerbakgrunn blir også eldre. I dag utgjør andelen 7 prosent, men ifølge SSB vil det bli en tredobling av denne gruppen eldre innen 2060.
Da vil vi trenge flere helse- og omsorgsarbeidere med mer enn bare norsk språk- og kulturkompetanse.
Norske politikere må lære av bensinstasjonen på Vågå. Skal bestemor og bestefar få den pleien de trenger og har krav på, da må vi akseptere at de som utfører dette viktige arbeidet ikke snakker perfekt norsk. I hvert fall ikke i starten.
Les også debatt: Sett unge mennesker fri fra sykehjem
Les også: Eldrebølgen gir flere kriser – slik bør den løses, mener forsker (+)
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Les også debatt: Arbeiderpartiet må våge å snakke om klasse igjen (+)
