– Jeg håper å få saken til kommunestyret til det første møtet etter sommeren, sier ordfører Christopher Leiknes (Ap) i Enebakk.
Det han snakker om er en mulig utvidelse av Østmarka nasjonalpark med 1.150 dekar, noe som tilsvarer 1,15 kvadratkilometer.
– Det er et område i Enebakk som strekker seg mot en innsjø som ifølge Statsforvalteren i Oslo og Viken er veldig verneverdig, forteller Leiknes.
Vernet i november
Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde ble vernet av regjeringen så sent som 10. november i fjor.
«Nasjonalparken vernet etter naturmangfoldloven dekker 54 kvadratkilometer, mens friluftslivsområdet vernet etter markaloven omfatter 17 kvadratkilometer», opplyste regjeringen i en pressemelding.
Flertallet av lokalpolitikerne i Enebakk var lenge imot en nasjonalpark i Østmarka, og motstanden varte dessuten mye lengre enn i de andre berørte kommunene.
Likevel tok det ikke mer enn om lag en måneds tid fra nasjonalparken ble opprettet, til kommunestyret i Enebakk vedtok å tilby om lag 800 mål med skog som tilhører kommunen, til en utvidelse av verneområdet.
Dette stemningsskiftet ble møtt med åpne armer og vel så det.
– Statsforvalteren i Oslo og Viken kom tilbake til oss med ønske om et noe større område. Det var vi nødt til å gå en runde på, og det jobbes nå med dette administrativt, forteller Leiknes.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
– En modningsprosess
– Hvordan stiller du deg til å tilby mer av Enebakks skogområder enn først vedtatt av kommunestyret?
– Jeg håper vi klarer å få til det en slik utvidelse av nasjonalparken med arealer fra Enebakk. Det er viktig at vi tar ansvar for å verne naturen, og det er viktig at vi er en av grunneierne som har bidratt til nasjonalparken, svarer Leiknes.
– Hvordan har Ap i Enebakk forholdt seg til en nasjonalpark i Østmarka?
– Det har vært en modningsprosess også i Ap om dette, svarer Leiknes.
– Nå er premisset at diskusjonen er ferdig. Nasjonalparken har kommet for å bli. Da må også motstanden mot den opphøre, og vi må gjøre det som er til det beste for de som bor i Enebakk i dag og i framtida.
– Jeg tror det ligger mange muligheter for Enebakk i nasjonalparken. Innbyggerne i Enebakk har hatt en sterk tilknytning til skogen i hundrevis av år, og jeg håper at nasjonalparken vil bidra til stolthet for hjemstedet sitt for dem som bor i Enebakk.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Nok ett tilbud
Enebakk kommune er ikke den eneste grunneieren som har tilbudt seg å stille skog til disposisjon for utvidelser av Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftsområde.
I begynnelsen av februar skrev Østmarkas Venner på sine nettsider at Losby Bruk – som eier cirka 42.000 dekar med skog i Lørenskog og Rælingen, ønsket å verne 460 dekar med skog ved Blåsyna – et område som grenser til Østmarka nasjonalpark.
Området inneholder mye gammelskog som er mellom 130 og 150 gammel, ifølge Losby Bruk.
– Vi er ikke i tvil om at dette er et område med en god del miljøverdier. Det er for eksempel flere nøkkelbiotoper i området, og det vil overraske oss hvis ikke staten eller fylket er interessert i dette, uttalte Erling Bergsaker, Losby Bruks skogsjef, til Østmarkas Venner.
Av saken til Østmarkas Venner framgår det også at to andre områder i Østmarka som er omfattet av Losby bruk, allerede har blitt vernet, i henholdsvis november 2020 og i desember 2022.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
En rekke eiendommer
Så, i slutten av februar, sendte Statsforvalteren i Oslo og Viken et forslag om endring og justering av grensene for Østmarka friluftslivsområde på høring.
«Under arbeidet med verneprosessen for de kommunale skogområdene i Østmarka, mottok vi et tilbud om frivillig vern av tre private eiendommer like nord for eksisterende friluftslivsområde, der vernegrensen i dag har en innbuktning. Oslo kommune har også fire mindre eiendommer mellom og inne i de private eiendommene, hvor vi har fått melding fra Bymiljøetaten om at disse også kan inngå i det frivillige vernet», skriver statsforvalteren om bakgrunnen for høringen.
«I tillegg ønsket Oslo kommune under høringen om Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde vinteren 2023, at noe mer av deres eiendom like øst for eksisterende friluftslivsområde, inngikk i verneområdet mot å ta ut områder lengre vest. Disse områdene har vært en del av utredningsområdet for vern i Østmarka», heter det videre.
Hvis disse foreslåtte grenseendringene vedtas, vil størrelsen på Østmarka friluftslivsområde øke med 3,7 kvadratkilometer – 16,9 kvadratkilometer til 20,6 kvadratkilometer, ifølge Statsforvalteren i Oslo og Viken.
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
– Tilgjengelig for befolkningen
Østmarka friluftslivsområde er vernet etter paragraf 11 i markalloven.
«Kongen kan verne som friluftslivsområde områder som på grunn av naturopplevelsesverdier har særskilte kvaliteter for friluftslivet. Det kan fastsettes nærmere bestemmelser om området, herunder bestemmelser om skjøtsel og bruk», heter det her.
Nasjonalparker omtaler Miljødirektoratet som «store naturområder med særegne eller representative økosystemer. De kan også være landskap uten tyngre naturinngrep.» Slike store verneområder «sikrer at samspillet i naturen ikke blir forstyrret, og de er en viktig del av arbeidet med å hindre at planter og dyr blir utryddet», påpeker Miljødirektoratet.
– Nasjonalparker er rettet mer mot naturen enn friluftslivsområder, men begge typer områder forvaltes ganske likt i Østmarka, sier Christian Hillmann, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.
– Det innebærer det at man er liberale til at det meste det som skjer der i dag, fortsetter Hillmann.
Men ett viktig unntak er at skog ikke lenger blir hogget i de områdene som blir vernet i tråd med ordningen om frivillig vern av skog – som nå Losby Bruk har åpnet for igjen.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
– Også andre områder
– Hvordan stiller Statsforvalteren i Oslo og Viken seg til utvidelser av Østmarka Nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde?
– Vi er positive til alle slike utspill, men vi må kartlegge de aktuelle områdene først og ha en formell verneprosess, svarer Hillmann.
– Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde er til sammen om lag 71 kvadratkilometer i dag. Hvor store kan disse områdene bli som følge av innspillene dere har fått?
– De kan bli litt større, men det er også andre områder som er interessante, svarer Hillmann.
– Er det mange andre som eventuelt kan stille arealer til disposisjon?
– Det er veldig mange små grunneier som eier områder som kan være aktuelle, svarer Hillmann.
Om flere gjør som Enebakk med flere, kan det få stor betydning.
– Størrelsen på skogområdene som omfattes av vernet, er vesentlig for artsinventaret. Østmarka er dessuten godt egnet til vern, fordi den ligger sentralt til og har et oppsiktsvekkende rikt artsmangfold. For eksempel var det to ynglinger av gaupe i fjor, og vi skal mange år tilbake i tid for å finne noe lignende, sier Hillmann.
– Samtidig er dette områder som vi må jobbe med langt inn i framtida, påpeker han.
Det å få mer av den viktige gammelskogen på godt over hundre år, og som gjerne huser et utall av arter, tar naturlig nok lang tid.
– Skog når hogstmoden alder når den er 70-80 år. Så felles alt og så må man begynne på nytt, forteller Hillmann.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
– Veldig gledelig
Nylig skrev Dagsavisen at det er blitt satt av 3 millioner kroner til restaurering av skog i Østmarka nasjonalpark, i revidert nasjonalbudsjett.
Det har SV og regjeringspartiene Ap og Sp blitt enige om.
– Det er noen områder i nasjonalparken med tette granplantasjer, opplyste Helga Gunnarsdóttir, leder i Østmarkas Venner, til Dagsavisen i den anledning.
– Det er positivt at man allerede nå prøver å restaurere naturen i nasjonalparken. Jeg håper det vil bli testet ut ulike måter å restaurere områdene med granplantasjer, og at dette blir gjort mest mulig i pakt med naturen, fortsatte Gunnarsdóttir.
Christian Hillmann hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, omtaler denne bevilgningen som «veldig gledelig».
– Skogrestaurering er noe helt nytt i Norge, påpeker Hillmann.
– De 3 millionene gjør at vi nå har mulighet til å få gjennomføre forskning og uttesting av metoder for hvordan skogrestaurering kan gjennomføres mest mulig kostnadseffektivt.
