Områdesatsingene er staten og kommunens felles innsats for å skape bedre levekår for innbyggerne i utsatte byområder. De største byene har dokumentert de største utfordringene, og hittil blitt prioritert.
– Vi vet at det ikke bare er storbyene som trenger en ekstra innsats for å utjevne sosiale forskjeller i noen områder. Derfor utvider regjeringen samarbeidet om områdesatsinger til flere mellomstore byer – som Larvik, Gjøvik, Halden og Tromsø, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) til Dagsavisen.
---
Områdesatsinger
- I enkelte byer og områder med konsentrasjon av levekårsutfordringer har staten og kommunene avtalebaserte langsiktige samarbeid gjennom områdesatsinger. Områdesatsinger er et virkemiddel for å gjøre en ekstra innsats for tjenesteutvikling og bedre nærmiljøkvaliteter i levekårsutsatte områder.
- Staten har i dag avtaler med Oslo, Bergen, Drammen, Stavanger, Trondheim, Sarpsborg, Fredrikstad, Kristiansand og Skien. I 2024 vil staten inngå nye femårige avtaler om områdesatsinger i Larvik, Gjøvik, Halden, Indre Østfold, Tromsø, Stavanger og Trondheim. Flere kommuner har hatt avtaler tidligere.
- I statsbudsjettet for 2024 er det ingen ledige midler å søke på over tilskuddsposten Områdesatsing i byer.
Kilde: Regjeringen.no
---
Møteplasser, ute og inne
Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har avtaler i flere av sine byområder. Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Kristiansand, Skien, Larvik, Gjøvik, Halden, Tromsø og Indre Østfold er byer med pågående avtaler og kommuner som får en avtale med staten i 2024.
– Vi vet fra tidligere at områdesatsingene har stor betydning for lokalsamfunnet. Kommunene har gode erfaringer med tiltak rettet mot barn og unge, og lokale Nav-tiltak, i tillegg til konkrete nærmiljøprosjekter. Områdesatsingene skaper oppmerksomhet og engasjement i lokalmiljøet og mobiliserer lokale krefter til felles innsats, forklarer statsråd Sande.
Barnerike familier som trenger rimelige steder å bo havner ofte her i Østre bydel. Alt blir på en måte selvforsterkende.
— Guro Elise Berg leder omådesatsingen i Sarpsborg.
Fra Kommunal- og distriktsdepartementet får Dagsavisen opplyst at tidligere evalueringer av områdesatsingene viser en svak positiv effekt på levekårsutfordringene. Kommunene deltar i nettverk, deler erfaringer og definerer hvilke områder de ønsker å prioritere.
– Mange kommuner arbeider aktivt med å skape gode møteplasser, både ute og inne. Et godt eksempel på det er Kvitsøygata 3 på Storhaug i Stavanger, som er et bydelshus for sosiale entreprenører, frivillige organisasjoner og ulike kommunale aktører. Bergen har etablert nærmiljøgrupper og nærmiljøkontoret i Loddefjord og Olsvik, og arrangerer folkemøter, forteller kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) og avslutter:
– Et annet eksempel jeg vil trekke fram er prosjektet Sommerjobb for utsatt ungdom på Strømsø i Drammen, som har bidratt til at over 90 ungdommer har fått tilbud om feriejobb i samarbeid med lokalt næringsliv og Marienlyst skole, som også har sommerskole.
Les også: Slik avdekket datteren omsorgssvikt mot moren Liv (95)
Økende utfordringer
I Sarpsborg er Guro Elise Berg programleder for Områdesatsing i Østre bydel. I en femårsplan som ruller til og med 2027 bidrar Sarpsborg kommune årlig med tre millioner kroner og staten med fem millioner kroner.
Bakgrunn for områdesatsingen i 2022 var generelt store økende levekårsutfordringer i Østre bydel. En utvikling Sarpsborg kommune har sett i mange år. Men går man ytterligere noen år tilbake var bydelen en av to vitale deler i sentrumskjernen.
– Her var vinmonopolet, Folkets Hus og lokalavisa blant mange andre virksomheter og aktiviteter. Så begynte ting å endre seg, av ulike årsaker flyttet næringslivet ut, forteller programleder Guro Elise Berg.
Berg trekker fram tre store faktorer som har påvirket bydelen. Usikkerhet knyttet til dobbeltspor gjennom byen, bygging av ny bru over Sarpefossen og sikkerhetssonen rundt det store anlegget til Borregaard fabrikker.
– I tillegg har Sarpsborg opplevd en stor tilflytting av sekundærflyktninger. Integrering, få lokale arbeidsplasser i det private næringslivet, lavt utdanningsnivå, en lavinntektskommune og barnefattigdom – alt henger sammen, sier Berg og fortsetter:
– Barnerike familier som trenger rimelige steder å bo havner ofte her i Østre bydel. Alt blir på en måte selvforsterkende – men så må jeg også legge til at forskjellene er store. Det er mange som bor godt i bydelen.
– Er det trygt å ferdes i bydelen?
– Absolutt! Østre bydel er jo ikke Sarpsborgs svar på farlige bakgater på Manhattan. Noen tenker at det er utrygt i bydelen. Men politiet avkrefter myten om at det er mer kriminalitet her enn andre steder i byen, svarer Berg.
– Målet er klart. Vi skal utvikle bydelen, bedre levekårene og skape positive varige endringer, sier hun fra bydelskontoret i St. Mariegate.
Innvandrerkvinner blir brubyggere
Andre sarpingers syn på bydelen er også noe programleder Berg og hennes kolleger jobber med.
– Det er flere som kommer innom bydelskontoret og forteller at de trives og bor godt her. Når de hører fra andre, som ikke bor i denne bydelen, at dette ikke er et bra sted å bo – er det trist.
Prosjektet omtales bevisst som områdesatsing og ikke bydelsutfordringer. Suksesshistoriene skal deles. Bydelen utvikles som et kultursentrum. I samarbeid med ulike kulturer, Sarpsborg scene, museet, ungdommens kulturhus, kirker og moskeer. Framtidstro skapes.
– Bydelskontor, bydelsmøter og fysiske møteplasser er viktige. Men å nå alle er en utfordring. Språk ofte en barriere. Vi kjører nå det samme prosjektet som gjennomføres i Groruddalsatsingen i Oslo, forklarer Berg og fortsetter:
– For å forstå hvor viktig en god integrering er, spesielt for barnas fremtid, inviterer vi innvandrerkvinner til møter hvor temaene eksempelvis er helse, familie og hvordan barnevernet og demokratiet i Norge fungerer. Kvinnene som har deltatt vil bli brubyggere ut i samfunnet – og forhåpentligvis nå alle vi ikke får kontakt med via tradisjonelle kanaler.
Aktivitet i tomme forretningslokaler og flere folk i gatene er også et satsingsområde. I fjor høst åpnet et gresk bakeri i en av sidegatene.
– En satsing og beliggenhet som egentlig var mot alle odds. Men har blitt en suksesshistorie, avslutter Guro Elise Berg, programleder for områdesatsing i Sarpsborg.
Les også: «Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Stasjonskafé på skinner
På Sarpsborg stasjon, som også ligger i Østre bydel, har Miriam Andrea Jøms (38) og Frank van de Pol (33) jobbet iherdig for å gjøre den gamle ventehallen om til et serveringssted. Palma stasjonscafé.
Det tok litt tid før paret fikk bruksendring, men 15. desember i fjor kunne de endelig åpne dørene til et nytt konsept på Sarpsborg stasjon.
Miriam Andrea Jøms og Frank van de Pol bor selv i Østre bydel. At det ble den østre delen av Sarpsborg de kom til å starte kafé var tilfeldig.
– Vi har byens beste solforhold, gliser Jøms, slår ut med armene og legger ut om hundevennlig kafé, økologisk espresso, favoritten «loaded fries» og naboen som ønsker å samle venner til strikkekafé.
Mange flytter til områder utenfor Oslo med lavere boligpriser, men vil likevel bo relativt sentralt med rask vei til Oslo, Gardermoen og Sverige.
— Sindre Martinsen-Evje (Ap), fylkesordfører og tidligere ordfører i Sarpsborg.
Inkludering og et åpent sinn er viktig for Miriam Jøms som har reist verden rundt, bodd mange år i utlandet og studert i Cape Town i Sør-Afrika.
– Jeg er opptatt av at vi skal behandle hverandre på en ordentlig måte. Flere av oss burde ha et åpent sinn. Vi har ikke blitt kjent med alle i nabolaget, men der har vi et ansvar selv også, sier hun og legger til:
– Det er jo ikke tvil om at vi bor i en flerkulturell bydel. En god blanding av mennesker og kulturer. Mange barnefamilier. Det liker jeg. Vi driver også en kiosk på Høysand badeplass her i Sarpsborg, det samme flerkulturelle fellesskapet opplever jeg der.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Gamle hus kontra boligblokker
Jøms forteller at hun flyttet til Oslo da hun var i begynnelsen av tjueårene og har bodd på ti steder, i forskjellige bydeler. Men aldri tenkt på om det er øst eller vest. Så lenge nabolaget føltes trygt. I Sarpsborgs Østre bydel føler hun også at det er trygt å bo – og drive en virksomhet – bortsett fra en bekymring.
– Gamle hus forfaller. Det er trist. Om det er utleiere som ikke tar vare på boligene, eller boligeiere som ikke har kapasitet til å ta vare på huset, det vet ikke jeg. Det virker faktisk også som om dårlig vedlikehold av en bolig «smitter» til nabohusene, tenker Jøms.
Store utbyggere har øynene på Østre bydel i Sarpsborg. Ikke ubetinget positivt, mener Miriam Andrea Jøms som avslutter:
– Jeg håper ikke mange av de gamle boligene i Østre bydel blir revet og erstattet av høyblokker. Jeg forstår ikke at slike avgjørelser er byutvikling. Ta et skritt tilbake og se eksempelvis til Kampen i Oslo, eller lignende områder – er min oppfordring.
Podkast viser mangfold
En eldre mann Dagsavisen snakket med i Østre bydel i Sarpsborg minnes hvor sentral Borregaard fabrikker var når det gjaldt å sysselsette mange, og hvordan dette positivt påvirket utviklingen av et levende bysentrum og sentrumsnære boligområder.
Boliger som ikke blir tatt vare på er et trist syn, mener mannen som ønsker å være anonym.
– Det er sørgelig å se at hus forfaller. Man kan se det samme flere steder i Sarpsborg, men kan hende mer her i Østre bydel. Tidligere var de fleste ærekjære på at eget hus skulle fremstå velholdt. Men det var jo en annen tid.
Sarpingen er en ivrig podkastlytter og har mest sannsynlig også fått med seg bydelssatsingen til tidligere radio- og TV-journalist Cathrine Brynildsen. Hittil har det blitt 37 episoder i podkastserien om Østre bydel, med 800 avspillinger i måneden og mer enn 17.000 søk på Spotify siste måned.
– Det viktigste med podkasten min er å bygge opp bydelen. Videreformidle de gode historiene. Vise mangfold – og at negative statistikker om lavinntekt og barnefattigdom ikke er det eneste bydelen rommer, sier Brynildsen.
– En nasjonal trend
Fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap) er tidligere ordfører i Sarpsborg. Som leder av daværende politisk ledelse tok områdeprosjektet for alvor form i 2022, forteller han.
– Det er allerede tatt mange grep. Men selve områdeprosjektet er et viktig grep for å skjerpe innsatsen vår. Det var derfor stor glede for meg da vi landet avtalen med regjeringen i fjor. Det betydde veldig mye, sier Martinsen-Evje og legger til:
– Østre bydel har allerede mye bra, men det er også en del levekårsutfordringer. Dårlige og ustabile boforhold, flere med økonomiske og helsemessige problemer. Dette ønsket vi å ta tak i for å gjøre det bedre for dem som bor der, men også fordi det er god byutvikling. Det handler om å skape gode liv, og en bærekraftig utvikling sosialt, miljømessig og økonomisk.
– Sarpsborg er en gammel industriby hvor forskjellene kan hende har vært mindre enn i andre byer. Er du overrasket over utviklingen?
– Nei, den er ganske lik på Østlandet i byene rundt Oslo, det er en nasjonal trend. Mange flytter til områder utenfor Oslo med lavere boligpriser, men vil likevel bo relativt sentralt med rask vei til Oslo, Gardermoen og Sverige.
Etter 110-år med makta måtte Arbeiderpartiet overlate ordførerkontoret til Høyre i fjor høst. Ap-politiker Sindre Martinsen-Evje uttrykker det som «til dels bekymret» for om det nye regimet i Sarpsborg også ser viktigheten av områdesatsingen.
– Arbeidet med områdesatsingen har ikke blitt stanset opp, så jeg er forsiktig optimist. Dessverre har det blitt tatt ut en park vi skulle etablere for å gi et bedre byrom, byutvikling, grønn lunge og boltreplass til de som bor der. Jeg håper man ser viktigheten av gode møteplasser. Boliger har blitt kjøpt opp og sanert, det meste lå klart for denne parken. Vi hadde satt av midler i økonomiplanen som ble tatt ut etter valget i fjor da det nye samarbeidsflertallet la sitt eget budsjett, avslutter Sindre Martinsen-Evje (Ap), nå fylkesordfører – tidligere ordfører i Sarpsborg.
Les også: – Jeg er ofte i kontakt med foreldre som ikke kan sende barna i bursdager
Les også: – En kan lure på hvor mange familier som er blitt lurt
Les også: Ser likheter mellom Sverige og Oslo Øst (+)
