For både produksjonen av mat, bearbeidingen av den, transporten til lager og dagligvarebutikker, salget av mat til oss forbrukere og håndteringen av matavfallet, fører til utslipp av klimagasser.
Kort sagt – dagens matsystem er en klimaversting.
Matsystemet står for nesten en tredel av de globale utslippene i året, og hvis det ikke gjøres noe seriøst med dette, vil det bare bli verre.
Det går fram av en ny rapport fra Verdensbanken, som er del av FN-systemet, og som gir lån og teknisk bistand til å bekjempe fattigdom og fremme økonomisk vekst.
– Høyere enn antatt
– Innen midten av dette århundret må vi mette to milliarder flere mennesker. Det vil føre til flere utslipp som vil varme opp kloden ytterligere, sier William R. Sutton, hovedforfatter av den nevnte rapporten – «Recipe for a livable planet» (Oppskrift på en levelig planet).
Onsdag 12. juni var Sutton og hans kollega i Verdensbanken, Alexander Lotsch, hos Norad – direktoratet for utviklingsarbeid, i Oslo, for å redegjøre om rapporten.
Det Sutton startet med, kunne nok ta matlysten fra noen og enhver.
– Utslippene fra matsystemet er høyere enn tidligere antatt. Bare utslippene fra matsystemet vil føre til en global oppvarming på 1,5 grader eller kanskje til og med 2 grader. Vi kan ikke nå Parisavtalens mål uten å endre matsystemet, slo han fast.
Men som tittelen på rapporten tilsier – det er mulig å endre matsystemet, bare det finnes vilje til omfattende tiltak, både fra politisk hold, fra landbruket selv, andre «mataktører» og vi som spiser maten som produseres.
– Den gode nyheten er at det er store muligheter til å gjennomføre billige klimatiltak i mange land. Det er mulig å redusere utslippene fra de 16 gigatonnene som årlig slippes ut nå, til null, hevder Sutton.
Verstinglandene
For kunne klare å få til noe i nærheten av dette – må det jobbes intensivt med klimatiltak ikke minst i landene som står for to tredeler av utslippene som matsystemet er ansvarlig for – mellominntektslandene.
Landene som Verdensbanken har definert som mellominntektsland, omfatter tre fjerdedeler av verdens samlede befolkning. Dette er land som verken er så fattige som lavinntektslandene, eller så rike som høyinntektslandene – de to andre kategoriene Verdensbanken har delt inn verdens land i. Det sier seg vel selv hvilken gruppe Norge havner i.
Samtidig omtaler Verdensbanken mellominntektslandene som viktige motorer for den globale økonomiske veksten.
Sju av de ti landene med de største utslippene fra sine matsystemer, er mellominntektsland. Det dreier seg om Kina, Brasil, India, Indonesia, Russland, Pakistan og Argentina.
I tillegg omfattes lavinntektslandet Den demokratiske republikken Kongo, og høyinntektslandene USA og Canada av denne verstinglista til Verdensbanken.
– En ting som kan gjøres i disse landene, er å bruke landområdene mer effektivt, sier Sutton.
I det ligger det mye – som å redusere avskogingen, plante mer skog, redusere ødeleggelsen av myrområder og restaurere slike og lignende områder.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
– De høyeste utslippene
Samtidig må det gjennomføres tiltak på alle andre områder i de enkelte landenes matsystemer. Da snakker vi om alt fra hvilke energikilder som brukes på gårdene for å produsere maten, til redusert matsvinn – og hva vi som forbrukere helt konkret plukker med oss fra butikken og spiser. Menyen må endres, slås det fast i den nye rapporten fra Verdensbanken. Det betyr nok at mange av oss må redusere forbruket av kjøtt til fordel for et mer plantebasert kosthold.
«Alle typer matproduksjon fører til klimagassutslipp, men som på verdensbasis, kommer de høyeste utslippene i Norge fra kjøttproduksjon fra storfe og sau», konstaterer Klimautvalget 2050, i sin sluttrapport fra i fjor.
Like fullt – oppskriften på et matsystem med netto nullutslipp er gjennomførbar, kan vi også lese i rapporten til Verdensbanken. Forutsetningene for å kunne lykkes er nemlig både tilgjengelige og overkommelige. Det pekes i den anledning blant annet på mer effektiv ressursbruk, ny teknologi og nye metoder som har ført til en drastisk økning i matproduksjonen de seneste tre tiårene.
Det påpekes også at de anslåtte kostnadene ved å redusere utslippene forbundet med matproduksjonen og matforbruket, bare utgjør om lag en tidel av de globale energiinvesteringene i 2023, og mindre enn 5 prosent av subsidieringen av fossilt drivstoff i 2022. Det som i dag brukes på å redusere klimagassutslippene fra matsystemet, er likevel betydelig mindre enn hva som trengs for å bidra til å løse klimakrisen.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
– Bærekraftig produksjon
Astrid Thesen Tveteraas, leder i seksjon for mat i Norad, var blant dem som var til stede da William R. Sutton og Alexander Lotsch redegjorde for hvordan utslippene fra matsektoren kan reduseres.
– I målsettingen om å øke norsk klimafinansiering, ser vi også på klimahensyn i vår støtte til matsikkerhet, og vi ser i økende grad på sammenhengen mellom støtte til arbeid innen klima, matsikkerhet, energi og skog, sier Tveteraas.
– Denne rapporten gir et godt og nyttig kunnskapsgrunnlag for vårt videre arbeid på området.
– I en verden der vi opplever økt sult samtidig som konsekvensene av klimaendringene for alvor gjør seg gjeldene i de fattigste landene, er det helt avgjørende at økt matsikkerhet ikke går på bekostning av klima og natur, understreker Tveteraas.
– Vi må sikre en bærekraftig og naturpositiv matproduksjon som også sikrer framtidige generasjoner den samme tilgangen til trygg og sunn mat.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
– Del av omstillingen
I Norge står jordbrukssektoren for 9,5 prosent av de totale norske klimagassutslippene, ifølge sluttrapporten til det allerede nevnte Klimautvalget 2050.
«I tillegg kommer utslippene fra energibruk til driftsbygninger, traktorer og andre redskaper, på samme måte som fiskeriene har utslipp fra energibruk til fiskeflåten og oppdrettsanleggene har utslipp knyttet til sin energibruk», tilføyes det.
«Utslipp av klimagasser i matsystemet kommer også fra arealene som dyrkes og som brukes til beite, fiskeri og oppdrett, transport, bearbeiding, distribusjon og fra avfall», heter det videre.
Og…
«Det norske kostholdet gir utslipp fra matsystemene i Norge og andre land.»
Klimautvalget konkluderte derfor med at «matsystemet i Norge må være en del av omstillingen til et lavutslippssamfunn».
