– De to lønnsavtalene er nesten helt identiske. Når vi sammenligner avtalene i ChatGPT, ser vi en tekstlikhet på nærmere 90 prosent. Da må vi utfordre Unio og Akademikerne: Hva er det med de siste 10 prosentene dere ikke kan leve med? Hva handlet denne streiken egentlig om? spør Marianne Solberg, som er forbundsleder for Fellesorganisasjonen (FO).
Solberg er forbundsleder for Fellesorganisasjonen (FO), som organiserer rundt 36 000 barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, og hører inn under LO, som sa ja til statens tilbud.
Unio og Akademikerne sa som kjent nei, gikk til streik, og ble stoppet av tvungen lønnsnemnd.
– Alt tyder på at Akademikerne og Unio vil beholde mest mulig av lønnspotten selv, og ikke ønsker å forhandle sammen med sine lavtlønte kollegaer i staten, sier Solberg.
Kaotisk situasjon
Uenigheten om en eller to lønnsavtaler for de statsansatte består, og har ført til en splittelse mellom LO/YS på den ene siden og Akademikerne/Unio på den andre. Solberg bekrefter overfor Dagsavisen at hun tror Unio og Akademikerne faktisk ønsker denne splittelsen.
Det politiske dramaet rundt resten av årets tariffoppgjør er heller ikke over ennå. I disse dager skal de statsansatte si det de mener om årets lønnsoppgjør i de ulike organisasjonenes uravstemninger, og det er ikke en selvfølge at de stemmer for det framforhandlede resultatet.
De statsansatte i Norsk Tjenestemannslag (NTL) har anbefalt sine medlemmer å si nei til statens tilbud, slik at det kan bli streik også der etter 20. juni. NTL Nav, som er den største landsforeningen i NTL, anbefaler derimot sine medlemmer til å stemme ja. I tillegg er det avdekket en splittelse internt i LO, der blant andre LO i Trondheim anbefaler å si nei til statens tilbud i uravstemningen.
Politisk oppvask
Midt i denne kaotiske situasjonen foregår en politisk oppvask mellom partene. FO-leder Marianne Solberg og hennes medlemmer er fortsatt frustrerte over at Akademikerne og Unio ikke godtar en felles avtale for alle statsansatte, men ønsker å beholde sin egen, som Akademikerne har hatt siden 2016. Unio har hatt den siden 2022. FO mener altså de to avtalene er så godt som identiske.
– De sier at de blir tvunget inn på vår avtale. Men sannheten er at avtalen vi ble tilbudt, er bygd på den de streiket for å beholde. Jeg klarer ikke å se den prinsipielle uenigheten, med mindre det kun handler om retten til å drive systematisk forskjellsbehandling av ansatte, sier Solberg.
– Staten som arbeidsgiver er tydelig på at de har tatt utgangspunkt i Unio og Akademikerne sin avtale. Det er jo derfor vi måtte studere nøye om vi kunne takke ja til tilbudet, nettopp fordi det ikke er gode nok sentrale elementer i den. Men vi falt ned på at det viktigste er at vi får én enhetlig lønnspolitikk for alle statsansatte igjen, legger hun til.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Mangel på fagfolk
Hun kjøper heller ikke argumentet om at Unio og Akademikernes avtaler vil gjøre det lettere å rekruttere fagfolk fordi lønnen blir høyere. Særlig Sykepleierforbundet, som utgjør 130.000 av Unios medlemmer, sier at det er grunnen til at de vil beholde avtalen fra 2016, for å bøte på en skrikende mangel på helsepersonell.
– For vår del har streiken handlet om å skaffe nok kompetent personell til å utdanne fremtidens sykepleiere, sa Sykepleierforbundets leder Lill Sverresdatter Larsen til Dagsavisen etter at regjeringen stoppet streiken med tvungen lønnsnemnd.
– Allerede i dag mangler det undervisningspersonell med førstekompetanse, og 60 prosent vil gå av med pensjon de neste fem årene. Vi savner en strategi for å rekruttere og beholde livsviktig personell, understreket hun.
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
– Lite fruktbart
På spørsmål om ikke FO har forståelse for sykepleiernes argumenter, svarer FO-leder Solberg:
– De får det til å høres ut som om det bare er de som har høyere utdanning som har viktige jobber. 75 prosent av alle ansatte i staten har høyere utdanning. Mener de at det er de 25 prosentene som ikke har det, som stikker av med alle pengene i potten? Og er det virkelig greit at de med lavest lønn skal betale for at andre skal ha mer? spør Solberg retorisk.
– Alle vi i FO har dessuten høyere utdanning. Jeg tror nok det statlige barnevernet hadde knelt hvis ikke våre barnevernspedagoger kom på jobb, men det er lite fruktbart om vi gjør lønnsoppgjøret til en konkurranse om hvilke yrkesgrupper som er viktigst. Alle i staten har viktige samfunnsoppgaver. Også renholderen, helsearbeideren og vekteren. Vi har et større samfunnsansvar som fagbevegelse, enn å kjempe kun for oss selv, vårt eget og våre egne. Vi må tørre å kjempe for noe større.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
– Skivebom
Guro Lind, forhandlingsleder Unio stat, er klar i sitt svar til FO-lederen:
– Å framstille dette som en kamp mellom lavtlønte og høytlønte i staten, er skivebom. Vi organiserer politifolk, forskere og undervisere. Dette er langt ifra noen lønnsadel, sier hun i en e-post til Dagsavisen.
– Det er tvert imot yrkesgrupper som har hatt dårlig lønnsutvikling over tid, og ikke har fått uttelling for utdanningen sin. Vitenskapelig ansatte i staten har for eksempel hatt dårligere lønnsutvikling enn frontfaget. Det kan vi ikke leve med, sier Lind, som mener de fikk lite drahjelp fra LO da de hadde samme avtale som dem.
– Vi mener høyere utdanning må gi uttelling, også i staten. LO hadde andre prioriteringer. Det Solberg kaller «systematisk forskjellsbehandling av ansatte», er akkurat det samme som LO selv har forhandlet seg fram til i årets oppgjør. Vi forhandler lokalt om fordelingen av lønnsmidlene, og det gjør at vi utjevner lønnsforskjeller og løser behov lokalt. Vi kan ikke godta en avtaleløsning som er diktert av staten, uten reelle forhandlinger, mener hun.
– Vi foreslo selv en grundig, åpen utredning om situasjonen i staten, som kunne danne grunnlag for neste hovedtariffoppgjør. Det var ikke staten interessert i. Hvis man vil finne en god løsning i staten, kan man ikke hoppe over partssamarbeidet og brekke partene på plass. Det burde FO ha forståelse for.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
– Sier ikke så mye
Kari Tønnesen Nordli, leder for Akademikerne stat, innrømmer at store deler av de to avtalene er like.
– Tekstlikhet sier ikke så mye, sier hun i en e-post til Dagsavisen.
– Konflikten handler om fordeling av lønnsmidlene, og om disse skal fordeles lokalt på de ulike arbeidsplassene eller ikke. Akademikerne mener lokal fordeling er nødvendig for å sikre en rettferdig lønnsfordeling som belønner utdanning, kompetanse og innsats. Vår tariffavtale sikrer at alt fordeles etter lokale, kollektive forhandlinger, sier Kvandal, som mener det er viktig å skille mellom tariffavtale og lønnsoppgjør.
– Regjeringen og LO vil at vi skal ofre vår tariffavtale og vår lønnsmodell. Staten tilbød i år en fordeling med 75 prosent til lokal fordeling og 25 prosent til sentral fordeling. Prosentfordelingen mellom lokal og sentral fordeling ville høyst sannsynlig bli utfordret allerede ved neste oppgjør, noe YS og LO allerede har forsikret sine medlemmer om. Vi krever å beholde vår egen tariffavtale for å sikre lønnsutvikling for våre medlemmer, sier Nordli, og legger til:
– Det er ikke slik at de med lavest lønn betaler for at våre medlemmer skal ha mer, som Solberg hevder. Tvert imot. Vår tariffavtale bidrar til at våre medlemmer ikke får mindre prosentvis enn andre grupper i staten. Dette er viktig også for å hindre hjerneflukt fra staten.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
