Husholdninger over hele verden kastet til sammen én milliard måltider hver eneste dag i 2022. På et tidspunkt da nesten 800 millioner mennesker sultet, heter det i FNs seneste rapport om matsvinn.
Antallet matreddere i Norge øker – men selv om både privatpersoner, dagligvarebutikker og restauranter stolt proklamerer tiltak mot matsvinn – ønsker ikke den hyperaktive matredderen «Hilde» å stå fram med navn og bilde.
Den økonomiske situasjonen gjør at hun ikke har andre alternativer enn å kjøpe varer som har gått ut på dato eller har kort holdbarhet, derfor velger hun å være anonym.
– Det er datodisken som bestemmer hva vi skal ha til middag. Uansett hva vi kjøper blir det brukt. Det kastes ikke mat i vårt hjem, sier hun til Dagsavisen.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer
Flere velger nedprisede matvarer
«Hilde» er en godt voksen dame som da hun ble ufør så seg nødt til å finne alternativer for at økonomien skulle gå rundt. Samtidig er hun opptatt av å redusere matsvinn.
– Jeg synes det er galt at vi slakter dyr, og samtidig kaster maten i søpla. Det er veldig synd at god og spiselig mat kastes i det hele tatt. Det å kjøpe rabatterte matvarer med kort holdbarhet er en veldig bra måte å kutte matbudsjettet, noe flere burde vurdere. Kombinasjonen bedre økonomi og mindre matsvinn gjør meg tilfreds – og at lommeboka ikke går i minus. Hos oss går ingen ting til spille. Vi bruker rester av vår egen mat i nye matretter, har vi middagsrester spises det som kveldsmat.
---
Matredder «Hildes» beste sparetips:
- Se alltid hva som er i kort-dato-kassene i butikkene.
- La varene bestemme dagens middag.
- Kjøp det som passer til. Det blir gjerne et veldig godt og variert måltid.
- Unn deg gleden med god kveldsmat og en velsmakende matpakke dagen etter, ved å hente fra bakerier gjennom «Too Good To Go»-appen.
- Frys baksten, så har du noe å tilby uventede gjester, eller om du vil ha noe godt til morgenkaffen i helgene.
---
I dagligvarebutikkene er det kun kjøledisker og kasser med nedprisede varer som får «Hildes» oppmerksomhet.
– I datodisken er det ofte middagsretter og tilbehør som passer til. Hvis egg er nedsatt tar jeg det alltid med, det samme med melk og fløte. Er vi sikre på at pålegget blir spist opp innen rimelig tid, havner også disse datovarene i handlekurven.
– Det er dyrtid, har kampen om «datovarer» økt?
– Ja. Det har blitt flere som velger å kjøpe rabatterte varer med kort holdbarhet. Det ser vi på hvor raskt disken tømmes. Det er ofte lurt å være tidlig ute. Det kan også være en fordel å høre med butikkansatte om de har tatt dagens «datosjekk». Hvis ikke vet vi at det kommer flere varer i løpet av dagen, svarer hun.
Les også: Vil reformere utbetalingsregimet i Nav (+)
Spart over 50.000
«Hilde» har siden 2019 også vært en aktiv bruker av matsvinn-appen «Too Good To Go». Minimum to ganger i uka henter hun og mannen overskuddsmat.
– Hittil har vi spart nesten 50.000 kroner via appen, med kjøp av totalt 529 poser siden vi tok appen i bruk. Vi merker det godt på lommeboka, og får litt ekstra til overs.
---
Matsvinn - flere må gjøre mer
- FNs bærekraftmål er å halvere matsvinn innen 2030. Ifølge FN blir rundt en tredel av all mat som produseres i verden ikke spist, og det er vi forbrukere som kaster mest.
- I Norge ble det i 2021 ifølge Matsvinnutvalgets rapport kastet 450.000 tonn mat.
- Vi forbrukere må endre adferd. Vi må ha bedre oversikt over mat og drikke vi har hjemme, kjøpe mat vi trenger, og tilberede og spise opp maten vi har kjøpt.
- Nye forbrukerundersøkelser viser at de mellom 40 og 49 år kaster mest, mens de over 65 år kaster minst. Unge (under 30 år) som tidligere kastet mest, har redusert sitt matsvinn.
Kilde: Mattilsynet
---
Hun ramser opp flere dagligvarekjeder og bakerier hvor datodiskene ofte blir sjekket, og nevner spesielt Nortura som også selger datovarer og overskuddsmat til redusert pris.
– Til vårt nærmeste Nortura-utsalg er vi avhengig av å kjøre bil. Utfordringer med sykdom gjør det vanskelig for meg. Når mannen min går av med pensjon kommer vi til å bruke Nortura-butikken oftere. Der har vi handlet middager og pålegg tidligere. Vært veldig fornøyde.
Les også: Tonje (35) leter etter mat til seg og datteren i avfallskontainere
Dyrtid og matsvinn
I 2016 hadde en gruppe unge gründere i København en felles drøm om å finne en løsning på det enorme matsvinnet i buffetrestauranter. Det resulterte i etableringen av selskapet «Too Good To Go». I dag er selskapet aktive i 18 land og matsvinn-appen i bruk.
– I Norge har vi over 4.000 samarbeidspartnere på tvers av segmenter. Her finner du både bakerier, bensinstasjoner, restauranter, kiosker, hoteller, dagligvare og mer. Hva som er mest populært avhenger av hvor i landet du er, og hva som tilbys i de ulike regionene, forteller daglig leder Johan Ingemarsson i «Too Good To Go» til Dagsavisen.
– Alle våre samarbeidspartnere bidrar til at den gode jobben går rundt - på alle måter. De betaler en sum hver for å selge overskuddsmaten gjennom appen vår, fortsetter han.
Matsvinn-appen har over to millioner brukere i Norge. Dyrtid gir økt bruk.
– Vi ser at flere oppgir den økonomiske situasjonen som en motivasjon til å redde mat, samtidig viser undersøkelser at vi blir mer opptatt av matsvinn. Dette gjør jo at folk redder mer mat, noe som er veldig bra for både miljøet og lommeboka, avslutter Ingemarsson i «Too Good To Go».
Les også: Slik avdekket datteren omsorgssvikt mot moren Liv (95)
Laks, kylling og kjøttdeig er populære datovarer
Dagsavisen har kontaktet dagligvarekjedene Coop, Rema, Spar, Joker og Meny. Gjennomgående er alle opptatt av å redusere svinnet i butikkene med gode rullerings – og bestillingsrutiner. Men det er ikke til å unngå at det daglig må selges varer til redusert pris.
Kjedene fikk spørsmål om salgsutviklingen av datovarer, hvilke produkter som er mest populære og hva som hadde skjedd med matvarene hvis de ikke hadde blitt solgt til redusert pris.
Her er svarene:
Emilie Våge, leder for samfunnsansvar og bærekraft i Rema 1000:
– Varene vi ikke får solgt priser vi ned, og slik har vi reddet 30 millioner varer i løpet av 2023. Usolgte varer forsøker vi også å donere til veldedige organisasjoner. Vi har et tett samarbeid med Matsentralen. Men først og fremst ønsker vi å redusere svinn så godt som mulig gjennom gode rullerings- og bestillingsrutiner.
– Topp tre produkter i datodisken er laksefilet med skinn og to ulike kjøttdeigtyper.
Simen Kjønnås Thorsen, kommunikasjonsrådgiver i Coop Norge:
– Den mest populære kategorien i datodisken er kjøtt og delikatesse. Dette er produkter med relativt høyt klima- og miljøavtrykk og dermed viktig at blir spist.
– Mange kjenner økt inflasjon på lommeboken og setter pris på billigere mat. I 2023 solgte Coop 450.000 «Too Good To Go»-poser.
– Alle Coops dagligvarekjeder selger varer som nærmer seg utløpsdato med 40 prosent rabatt gjennom nedprisingskonseptet vårt «Matredder’n». Både i 2022 og 2023 solgte vi nedprisede varer til en verdi av rett over én milliard kroner. Fra 1. februar ble vi første dagligvareaktør som selger varer som har passert best før-dato til 70 prosent rabatt fordi vi ønsker å benytte oss av alle muligheter som kan bidra til redusert matsvinn.
– Det er viktig å presisere at målet vårt er å ha færrest mulig nedprisede datovarer til salgs, fordi det betyr at vi gjør presise bestillinger og drifter godt. Men når vi først har datovarer til salgs, er det bra for både miljøet og økonomien til både kundene og butikkene at varene faktisk blir solgt og spist.
Kommunikasjonsrådgiver i Kjøpmannshuset Norge, Anna Kappler:
– Kjøttdeig, kjøttboller, kremfløte, sjokolademelk og kyllingfilet er de mest solgte produktene i våre nedprisingsdisker.
– Varer vi ikke får solgt til redusert pris, blir gjerne lagt i en «Too Good To Go»-pose og solgt gjennom appen. Men det er dessverre ikke til å unngå at det oppstår noe matsvinn. Her har vi gode løsninger som sikrer at dette går til produksjon av biogass eller blir til dyrefôr.
– I Spar lanserte vi i våres en nedprisingsfunksjon i appen vår. Det har ført til at vi har enda flere prisjegere på besøk i våre butikker. Vi solgte mer enn 12 prosent flere nedprisede varer i april enn det vi gjorde i februar, uten at det nødvendigvis var flere produkter tilgjengelig i butikk. Det er vi veldig godt fornøyd med.
Nina Horn Hynne, kommunikasjonssjef i Meny:
– Meny startet i 2012, som første dagligvare, med systematisk nedprising av mat som nærmer seg utløpsdato. Mye har skjedd på disse drøye ti årene. De første årene var det en liten kundekrets som hastet forbi nedprisingshylla, nå er mange av kundene innom her og tar seg god tid til å se etter godbiter.
– Vi er glade for at kundene våre bidrar til å redusere matsvinnet vårt ved å kjøpe nedprisede varer i nedprisingsdisken – men også gårsdagens brød, omplassert frukt og grønt og små bakervarer til redusert pris siste halvtime før stenging.
– Vi solgte omtrent like mange varer i nedprisingsdisken i 2023 som i 2022, men det betyr trolig at omtrent samme antall varer ble lagt i nedprisingsdisken disse to årene, da stort sett alle varene vi legger her blir solgt.
– I nedprisingsdisken legger vi for det meste ferskvarer. Middagsprodukter som laks, kylling og kjøttdeig er populært – men også meieriprodukter, spennende oster og såkalt kantsortiment (varer det ikke selges så mye av).
– Vi legger som hovedregel varene som er til overs i «Too Good To Go»-posene, som kundene henter like før stengetid.
Les også: – Da barnelegen fortalte om diagnosen og prognosene, brøt jeg sammen (+)
