Hva betyr klimaendringene for norsk økonomi og norske bedrifter?
NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) har sett at antatt virkning av klimaendringer på global BNP er lavere enn man skulle tro. Dette til tross for «at klimaendringer vil føre til store og irreversible endringer i miljøet rundt oss». I en ny rapport har de sett på hvordan klimaendringer påvirker norsk og global økonomi på kort og lang sikt.
Store forskjeller mellom land
I snitt beregnes det at effekten på global BNP mot slutten av århundret, gitt 2,4 graders oppvarming, blir på under tre prosent.
– Det er ganske lite, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.
Men, understreker han:
– Virkninger av fysiske klimaendringer på BNP er vanskelig å få en fullstendig beregning av. Vi kan si ganske mye om risiko ved fysiske klimaendringer, men det er ikke rett fram å si noe meningsfylt om hva den samlede økonomiske virkningen kan bli.
Derfor ønsket NHO å se nærmere på disse anslagene. I rapporten «Makroøkonomiske virkninger av klimaendringer», fant de blant annet følgende:
- Vareproduksjon og tjenesteproduksjon: Varme, tørke og havnivåstigning gjør at fabrikker, bygninger, havner og luftfart for ulike forsyningskjeder blir utsatt. Dette kan indirekte påvirke norsk produksjon.
- Turisme og reiseliv: Vil påvirkes globalt og innad i Europa. Lavere varme her til lands kan gjøre Norge til et mer attraktivt reisemål.
- Landbruk: Lavinntektsland har en mye større andel av verdiskapingen i landbruk enn høyinntektsland. Samtidig er disse særlig utsatt for økt varme, hetebølger og mindre vanntilgang.
- Konflikter og migrasjon: Vil øke i takt med klimaendringene, grunnet større ressursknapphet og endrede leveforhold. Kan gi økt bistandsbehov og antall flyktninger, og påvirke internasjonale verdikjeder og handel.
- Norge er et av landene som best kan tåle klimaendringer, grunnet blant annet lav gjennomsnittstemperatur, høy velstand og gode institusjoner. Mange studier tyder på at klimaendringene isolert sett vil kunne ha positiv effekt på norsk BNP.
Dørum er klar på at det må økonomisk krevende klimatiltak til, som må gjennomføres raskt, dersom vi skal unngå katastrofale endringer som for Norge først vil komme på lengre sikt
– Det er vanskelig å få til, det ser vi hvert år i de globale klimaforhandlingene i FN og i manglende nedgang i CO2-utslippene globalt.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Kan være positivt for norsk økonomi
Et av NHOs funn er at norsk BNP isolert sett kan dra fordeler av klimaendringene.
Det bør ikke brukes som et argument for å redusere ambisjonene om klimatiltak, selv om de er krevende, sier Dørum, og utdyper.
– En ting er at industrialiserte høyinntektsland har et ansvar for å redusere virkningene av de utslippene vi har hatt, og som rammer andre som ikke har hatt samme utslippsnivå. Det er også her veldig mye vi ikke vet hvis vi ser på Norge isolert sett.
En annen ting er at NHO anser det som mer sannsynlig enn det kommer fram, at næringsproduksjonen i Norge kan bli påvirket direkte, og økonomien vår indirekte.
– Selv om vi i teorien kan komme positivt ut, så er det også risiko for næringsproduksjon også her på grunn av økt ekstremvær. Vi kan bli direkte berørt av for eksempel smelting av Grønlandsisen og endring av Golfstrømmen. Vi er også en liten, åpen økonomi avhengig av internasjonal handel og verdikjeder som kan bli påvirket, og vi vet lite om hva virkningene blir av konflikter og klimamigrasjon. Å gjennomføre klimatiltak er den beste risikohåndteringen, slår Dørum fast.
Dørum mener det er viktig at klimatiltakene gjennomføres på et globalt nivå, og at Norge er avhengig av internasjonale samarbeid.
– Både for å få gjennomført tiltak som monner, og for at næringslivet internasjonalt skal kunne konkurrere på like vilkår og at utslipp ikke bare flyttes fra ett land til et annet. Så her må Norge være en pådriver for internasjonalt klimasamarbeid, både i EU og FN.
Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene
Større farer på sikt
Dette samarbeidet er også noe Norge har et ansvar for å være med på, mener Dørum. Særlig i lys av at lavinntektsland vil kunne trenge mer klimafinansiering i fremtiden.
– I FNs klimaforhandlinger forpliktet rike land seg i 2020 til å bidra med 100 milliarder dollar årlig til finansiering av klimatiltak i utviklingsland, og Norge skal øke beløpet til slik finansiering slik at det utgjør 14 milliarder kroner årlig i 2026. Dette er midler som skal både gå til utslippsreduksjoner og klimatilpasning.
I FNs klimapanels rapport fra 2022 ble det tydeliggjort at det er et stort behov for klimatilpasning fremover, i tillegg til klimatiltak som monner. Det vil si at selv om det innføres klimatiltak, må man fortsatt vurdere risikoer, og planlegge og gjennomføre tiltak som minimerer skadene av vær og naturkatastrofer som kommer.
– Men Norge kan måtte forholde seg til endringer i andre lands produksjon også ut over bistand. Produksjon av ulike typer korn, for eksempel, er sentrert i noen spesifikke områder globalt, og forsyningskjedene er avhengige av infrastruktur og transport som også er klimautsatt. Dette kan på sikt ha konsekvenser også for norsk produksjon og forbruk av landbruksprodukter.
Les også: Samisk aktivist om ny rettssak: - Vi må brette opp ermene
Les også: Tidligere oljesjef ber om at oljeboring i Nordsjøen fases ut: Norge må på banen, sier MDG
