I mai og juni foregår rettssaken mellom reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke og vindkraftselskapet Øyfjellet Wind i Helgeland tingrett.
Saken bunner i at området der Øyfjellet Vindkraftverk er satt opp, ved byen Mosjøen på Helgeland, er i deler av området til reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke og deres grunneiere.
Vindkraftverket ble tildelt endelig tillatelse til bygging av Olje- og energidepartementet i 2016, og startet byggingen i 2020.
Reindriftsnæringen sier vindmøllene påvirker vinterbeitet. På samme måte som i Fosen-saken, mener reindriftsnæringa at enighet om erstatning for å bygge i et beiteområde, ikke er nådd. De mener konsesjonen er gitt ugyldig, og at det er brudd på menneskerettighetene.
Derfor er saken brakt til skjønnsretten, som vil si at retten skal ta høyde for om konsesjonsvedtaket er gyldig og hvilken kompensasjon som skal gis.
Det er satt av tre uker til rettssaken, med siste dag 13. juni.
Aktivist: – Mange lignende saker
Nok en rettssak om samenes rettigheter bringer med seg sterke reaksjoner.
Flere av aktivistene fra Fosen-saken har den siste uka tatt turen til Mosjøen for å følge saken. En av de som har fulgt saken tett er Elle Rávdná Näkkäläjärvi, leder i Sametingets Ungdomspolitiske Utvalg (SUPU).
Etter å ha fulgt noen dager i retten, sitter hun igjen med store inntrykk.
– Det føles som enda en stor sak, som våre søstre og brødre i Jillen-Njaarke i Mosjøen må stå i, sier hun.
Hun forteller at de gjennom to og et halvt år har jobbet med Øyfjellet-saken, og visste under Fosen-demonstrasjonene at det var flere saker underveis som de mener truet næringa og kulturen deres.
– Det er veldig mange lignende saker i hele Sapmi, som elektrifiseringen av Melkøya og vindkraftutbygging i Finnmark.
– Hvordan er Øyfjellet-saken sammenlignet med Fosen-saken?
– Det er snakk om tilgang til beiteområder, og grønn kolonialisering. Den grønne omstillingen skjer på bekostning av områder som allerede er i bruk av reindriftsnæringa. På den måten har man igjen mista beitenæring til vindkraft, sier hun.
På spørsmål om ikke det er viktig å få mer, grønn energi, sier Näkkäläjärvi at de til stadighet opplever å bli stilt til veggs om energispørsmålet.
– Da må man se grønn kolonialisering i et historisk perspektiv, og på hvor mye man er fratatt allerede. Alt av infrastruktur, hytter, hus, veier. Det er forskjellige inngrep, sier hun.
– Reindrifta er en grønn næring. Det gir ikke mening at det myndighetene ser på som grønn energi skal ta plass til en grønn næring som allerede er der.
– Det er klart at man ønsker en fremtid hvor planeten kan være frisk og overleve, men realiteten av vindkraftutbyggingen er ikke så grønn som man skulle trodd.
– Hva legger du i det?
– For eksempel handler det ikke bare om at det står en 200 meter lang vindmølle på bakken og lager støy. Det er et anleggsområde, et industriområde, som krever veier, bygninger, maskiner, store plattformer. For meg er ikke det grønt, sier hun.
Näkkäläjärvi sier de fremover må brette opp ermene, og vil fortsette å jobbe aktivt for samiske rettigheter.
– Men jeg håper virkelig samfunnet og regjeringen kan lære av Fosen-saken, og at det ikke kan skje igjen. Sånn som ser ut nå, ser det ikke fullt så lyst ut. Men å gi seg er heller ikke et alternativ, sier hun
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Forsker: – Enormt press på samer
I Mosjøen har også forsker på samiske rettigheter, Eva Maria Fjellheim, besøkt rettssalen denne uka. Fjellheim holder på å ferdigstille en doktorgrad ved Universitetet i Tromsø, og forsker maktforhold mellom den samiske reindrifta, vindkraftselskaper og staten. Har har fulgt politiske, byråkratiske og rettslige prosesser i Fosen- og Øyfjellet-sakene, og sier det er et økende press på reindrifta i hele landet.
– Reindrifta har mista areal til industri og konkurrerende næringer – alt fra vind- og vannkraft og gruvedrift, til veibygging og hyttebygging. Men presset har økt, særlig i forbindelse med politiske føringer de siste ti årene, for å få bygget ut mer vindkraft, sier hun.
Fjellheim sier Fosen-saken er den største saken så langt, men at spørsmålet rundt Øyfjellet er hakk i hæl, og forklarer at det er mange likhetstrekk, da begge sakene omhandler hvordan vindkraft truer retten til samisk kulturutøvelse gjennom reindrift. Hun peker blant annet på at det vurderes å åpne for gruvedrift etter mineraler i både Røros og i Røyrvik, og at det er nye planer om vindkraftutbygging på Fosen.
– Dette er kjerneområder for den sørsamiske reindriftskulturen som allerede er sårbar, sier hun.
Fjellheim mener det er viktig å se på de samlede effektene av ulike industriprosjekter i reindriftsområder, og ikke bare enkelte prosjekter hver for seg.
– I disse sakene blir det ofte fokus på naturvitenskap og biologi. Tradisjonell reindriftskunnskap og samfunnsvitenskapelige perspektiver får mindre plass. Og det er et paradoks, for det juridiske spørsmålet omhandler reindrifta nettopp som kulturutøvelse. Det får lite rom i rettsforhandlinger og byråkratiske prosesser, sier hun, og sier hun observerer at reindriftsnæringa og industriselskapene har ulike.
– Reindriften opplever at det er vanskelig å få forståelse for at landskapet har en egenverdi.
Hun mener, i likhet med Näkkäläjärvi, at det er et paradoks å gjennomføre klimatiltak som går på bekostning av en allerede bærekraftig næring.
– Fra et reindrifts-perspektiv vil man si: «Hvorfor skal man bygge ned en måte å forvalte landskapet på som har tatt vare på naturen i». Det må være rom for å stille kritiske spørsmål til hvor bærekraftige de såkalte «grønne» industriene er. Hvilke materialer brukes i infrastrukturen som skal til, og hvor utvinnes de?, Hva skal energien som produseres brukes til?, sier hun, og mener det ikke trenger å være en motsetning mellom et grønt skifte og urfolks rettigheter.
– Man kan stille spørsmål ved hvilke premiss som legges til grunn for det grønne skiftet, og hvordan man skal møte klimautfordringene verden står overfor, konstaterer Fjellheim.
Energi vs. urfolks rettigheter
Redaktør i EnergiWatch, Anders Lie Brenna, sier Øyfjellet-saken er nok et eksempel på flere dilemmaer samfunnet står overfor.
For å nå klimamålene, sier han, må man bygge mer fornybar energi for å kunne elektrifisere transport og industri. Da er vindkraft letteste og billigste vei til målet.
– Hvis vi sier nei, da blir det ikke vindkraft, og da må vi fortsette med fossil energi. Hvis det blir full stans, da når vi ingen klimamål.
– Da blir det ansvaret for klimamålene liggende på samenes skuldre?
– Ikke sant, de opplever det som urettferdig. Hvorfor skal de ta støyten for at samfunnet trenger å elektrifisere? Det har de et poeng i, sier han, og peker på at mange vil ha strøm, men ikke nødvendigvis kraftproduksjonen.
Han peker på at dilemmaet grunner i hvilke prioriteringer man ønsker å ha i samfunnet.
– Vi har sagt at klima er viktigst av alt, så det må gå foran alt. Så sier vi: «Ja, fint det, men skal det gå foran urfolks rettigheter?» Nei, kanskje ikke? Da har man prioritert fornybar energi, men det krasjer med miljø og urfolks rettigheter, og alt annet i samfunnet, sier han, og sier det hele bunner i at energi er verdens viktigste vare.
– Energi er grunnen til at vi er en velferdsnasjon. Grunnen til det er at vi har energi, og overskudd av det. Tar vi mer hensyn til urfolk og miljø, da går vi fra å ha fornybar energi-overskudd, til underskudd. Da ender vi opp som landet i nord med overskudd til underskudd. Og gjør vi ikke det, da er vi tilbake til at samene synes det er urettferdig at de skal ta støyten, forklarer han.
– Dette er ikke de snille mot slemme, eller smarte mot dumme. Dette er dilemmaer vi som samfunn står overfor.
Advokat: – Ikke noe man kan vinne eller tape
Øyfjellet Wind ønsker ikke svare på kommentarene fra Näkkäläjärvi, med begrunnelse om at rettssaken pågår. Advokat Aksel Tannum poengterer at rettssaken nå er en skjønnssak, der hovedformålet er å bestemme en riktig kompensasjon til reinbeitedistriktet.
– Vi har bedt om at retten setter en riktig kompensasjon, og ser ikke på utfallet av det som å vinne eller tape, sier han.
Han sier videre at en rekke infrastrukturprosjekter i Nord-Norge har hatt lignende skjønnssaker, der det blir anført at konsesjonen er gitt ugyldig.
– Det er ikke spesielt for prosjektet på Øyfjellet, og vi mener at det ikke er grunnlag for en slik anførsel her, sier han.
– Ser dere saken deres i sammenheng med Fosen-saken, eller er det klare kontraster?
– Det er store forskjeller mellom sakene. De to viktigste er kanskje at det ikke er vinterbeiter i vindparken på Øyfjellet og at reindriften har brukt området mer etter utbyggingen enn før.
– Som vi har gått grundig gjennom i retten, har distriktet brukt flyttleia og vinterbeiteområdet de tre siste årene. To flyttinger var uten noen avhjelpende tiltak, mens man etter dialog i år satte inn avhjelpende tiltak for å gjøre flyttingen enklere. Energidepartementet har i tillegg nylig fastsatt en endelig og konkretisert liste med avhjelpende tiltak for å sikre fortsatt bruk. Alle er enige om at det skal legges godt til rette for fortsatt bruk av flyttleia som går gjennom vindparken.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
