Verden

USA-ekspert om Trump-møte: – Pinlig

Den norske delegasjonen gjorde det de kunne for å smigre Donald Trump i senk, mener professor Jo Jakobsen. – Da er det nødvendig at de ikke sier hva de egentlig tenker.

Statsminister Jonas Gahr Støre møtte USAs president Donald Trump for første gang torsdag, etter å ha blitt invitert til lunsj og en prat i Det hvite hus. Med seg hadde Støre blant andre finansminister Jens Stoltenberg, som har bred erfaring med å forholde seg til Trump fra tiden som generalsekretær i Nato, og USA-ambassadør Anniken Huitfeldt.

I forkant var det knyttet stor spenning til møtet, som blant annet hadde som norsk mål å bidra til lettelser i tollen USA har ilagt oss. I tillegg var det ventet at sikkerhetspolitikk, og da særlig krigen i Ukraina, skulle tas opp.

Kort tid etter ankomst til Det hvite hus, fikk pressen bli med inn i et møterom for å stille spørsmål til Trump og hans norske gjester. Rommet ligger ikke langt unna Det ovale kontor, hvor Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, ble grillet av Trump og hans visepresident J.D. Vance foran pressens kameraer for bare et par måneder siden.

Tonen og stemningen var langt lystigere under møtet med den norske delegasjonen.

– Vi har et godt forhold til Norge. De har en fremragende leder og er et fantastisk land, sa Trump til de fremmøtte.

Norges ambassadør til USA, Anniken Huitfeldt, finansminister Jens Stoltenberg og statsminister Jonas Gahr Støre under møtet med USAs president Donald Trump torsdag.

Han gratulerte dessuten Norge for å være ett av få land som har et handelsoverskudd med USA.

– Vi skal snakke om handel og andre ting, og jeg tror vi kommer til en konklusjon fort, lød det fra den amerikanske presidenten før pressen ble kastet ut av rommet.

Tror Trump vil at Norge skal støtte USAs fredsplan

Statsviter Jo Jakobsen så seansen i Det hvite hus, og er ikke overrasket over Trumps vennlige framtoning.

NTNU-professor Jo Jakobsen.

– Trump har få problemer med Norge sammenlignet med andre land, noe den norske delegasjonen er klar over, så det er ikke så rart at stemningen var god, sier Jakobsen til Dagsavisen.

Han er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, og har blant annet sikkerhets- og geopolitikk som spesialfelt. Jakobsen følger også amerikansk utenrikspolitikk spesielt tett.

Professoren mener det er veldig tydelig hva Norge ønsket å få ut av dette møtet. Men hva USA – og da særlig Trump – ville ha, var langt mindre åpenbart. Det eneste som er sikkert er at presidenten ville ha noe, ellers ville han neppe tatt seg tid til et slikt møte, mener statsviteren.

– Jeg tror mye handler om å få støtte på forskjellige punkter, som Ukraina-krigen, sier han.

Donald Trump og Jonas Gahr Støre.

Les også: Moren drept av far: – Vi må ta oppgjør med skammen

– Støre vrir på sannheten

At Norge støtter USAs fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina, vil være viktig for en eventuell fredsavtale. Samtidig er Jakobsen tydelig på at den norske delegasjonen egentlig står langt unna USA i denne saken.

– Støre sa at vi hadde felles ønsker i Ukraina. Det har vi ikke. Det er å vri på sannheten. Hvis man skal kalle en spade for en spade, så er USAs opptreden overfor Ukraina helt skandaløs – og det vet Støre. Det er bare noe han, og resten av den norske delegasjonen, må bite seg i. De må ikke skape noen konflikter. Da kan de ikke være ærlige. Det er det som gjør dette så pinlig.

– Hva mener du med det?

– Det er pinlig med innslag av at Norge prøver å stryke amerikanerne – og da særlig Trump – med hårene. Selv i en situasjon der den norske delegasjonen sitter der og vet at dette er en president som på mange måter ofte gjør det motsatte av det Norge ønsker. Da er det nødvendig, men pinlig, at de ikke sier hva de egentlig tenker, svarer professoren.

I et møte med pressen i Det ovale kontor senere på dagen, sa Trump at Norge og USA er enige om Ukraina.

Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)

Fredspris?

Under det første pressemøtet ble Nobels fredspris tatt opp i et spørsmål. Jakobsen er overbevist om at Trump har en ambisjon om å motta den på et eller annet tidspunkt, noe hans forgjenger Barack Obama gjorde i 2009.

– Det virker helt klart at Trump har ambisjoner om å få en fredspris.

– Tror du dette kan være noe av grunnen til at han møtte den norske delegasjonen?

– Det er ikke utenkelig. Det kan utmerket godt hende at Trumps tankegang er at fredskomiteen ikke er helt uavhengig av norske myndigheter. De som utgjør komiteen er jo ofte tidligere stortingspolitikere, så det er helt plausibelt at Trump kan tenke sånn, svarer han.

I Det ovale kontor kom Nobels fredspris nok en gang opp som tema.

– Av alle ledere er det ingen ledere som jobber så hardt for å ende kriger som Trump gjør nå, sa Marco Rubio, USAs utenriksminister.

Polymarket, en av verdens største nettbaserte veddemålsbørser, anslår at Trumps sjanser for å vinne en fredspris i 2025 nå er på rundt 10 prosent. Det er tre prosentpoeng høyere enn fire dager før møtet med den norske delegasjonen.

---

Trumps tollkrig – en tidslinje

  • 4. mars: USA innfører 25 prosents toll på import fra nabolandene Canada og Mexico, samt 10 prosent på kraftimport fra Canada. USA satte tollsatsen på kinesiske varer, deriblant plast, tekstiler og datakomponenter, til 20 prosent etter først å ha varslet 10 prosent.
  • 6. mars: Trump trekker tilbake toll på en del produkter fra Mexico og Canada som omfattes av en frihandelsavtale.
  • 12. mars: USA innfører 25 prosents toll på stål og aluminium fra alle land. Målet er å beskytte USAs stålindustri mot økt konkurranse utenfra, spesielt fra Asia, samt øke produksjonen i USA. USA importerer i dag halvparten av stålet og aluminiumen som brukes i amerikansk industri, spesielt fra Canada, Brasil og EU.
  • 3. april: USA innfører 25 prosents toll på bilimport fra alle land. Fra 3. mai skal tollsatsen også gjelde for bildeler. Målet er å få bilprodusenter til å flytte produksjonen til USA.
  • 5. april: USA innfører 10 prosents toll på import fra alle land, med unntak av Russland, Belarus, Cuba og Nord-Korea, fordi de allerede er rammet av sanksjoner som har gjort handelen med USA minimal.
  • 9. april: USA øker tollsatsene ytterligere for om lag 60 av verdens land som han hevder har oppført seg spesielt dårlig mot USA. EU ender med 20 prosent, Norge med 15 prosent. Spesielt asiatiske land og enkelte fattige afrikanske land blir hardt rammet. Kina får en tollsats på 104 prosent.
  • Senere samme dag kunngjør Trump at all gjengjeldelsestoll settes på pause i 90 dager. Eneste unntak er toll på varer fra Kina, som økes til 125 prosent.

Kilde: NTB

---

Les også: Forskere frykter USA-forslag: – Ufattelig farlig

Les også: Trump: – Jeg elsker Norge

Les også: Trumps eksrådgiver: – Han ønsker å etterligne Putin

Mer fra Dagsavisen