– Har gått litt fort i svingene

– Vi får en del henvendelser om dette. Folk er opptatt av at det skal være rett når det står på skilt, og det er vi helt enig med dem i, sier Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet.

– Feil må rettes så snart som mulig, når det er snakk om varige oppslag. Offentlige instanser har en plikt til det, påpeker Ims.

– For travelt

Feilskriving kan gjøre det vanskeligere å forstå hva som er budskapet på det aktuelle skiltet. Det er til ulempe for dem som trenger å skjønne hva som står der. Eller «ulemepe» som Rema 1000 staver det – iallfall ut i fra bildet til denne saken.

Den feilen gjør Rema 1000 umiddelbart opp for, ved tilsynelatende å beklage på det samme skiltet at man har lagt en hindring i veien for sine kunder.

– Hva tenker du om at «ulempe» ikke bare er skrevet feil, men også at plakaten har blitt hengt opp i den aktuelle Rema-butikken, til tross for feilen?

– Jeg kan tenke meg at denne plakaten er blitt lokalt produsert og at feilen ikke er blitt vurdert som viktig nok til å lage en ny plakat, svarer Daniel Ims i Språkrådet.

– Kanskje er den ikke det heller…

Pia Mellbye, salgs- og markedsdirektør i Rema 1000, er uenig.

– Vi tilstreber alltid å ha plakater uten skrivefeil, understreker hun.

– Men her har det nok bare gått litt fort i svingene, fortsetter Mellbye.

– Etter at grillsesongen startet og vi lanserte våre grillnyheter, har vi sett en stor kundevekst, og det har nok derfor vært travelt for våre dyktige ansatte i våre butikker. Da kan nok slike skrivefeil fort bli oversett. Vi setter pris på tilbakemeldingen slik at vi kan rette opp skrivefeilen på denne plakaten.

Les også: Når nordmenn byr på seg sjæl: Trender på Tinder

«Underskjørt regn»

– Hastverk er lastverk?

– Vi mener behovet for korrekturlesere er der fortsatt, sier Daniel Ims i Språkrådet.

– Det er mye teknologi som håndterer trykkfeil godt, men ikke alltid. Innimellom retter teknologien sjeldne ord til noe som blir veldig rart, fordi teknologien ikke kjenner igjen ordene.

– Jeg leste en artikkel i fjor om «underkjølt regn», men i stedet stod det «underskjørt regn». Både «underkjølt» og «underskjørt» er ord, men i artikkelen ble feil ord brukt.

– Hvis vi skjønner at det er snakk om en feil, er det kanskje ikke så farlig med slike tabber som den Rema 1000 gjorde?

– I dette tilfellet kan jeg ikke tenke meg at feilskrivingen vil spre seg, men feilskriving kan påvirke språket, svarer Ims.

Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?

Fra verre til «værst»

Han kommer med følgende eksempel i den sammenheng.

– Av og til kan vi se at «verst» skrives «værst», og det er en ren feilskriving. Det vil være uheldig hvis det blir stående, sier Ims.

Et søk på medieovervåkingsselskapet Retriever, viser at ordet «værst» har blitt brukt 23 ganger så langt i år, i avisartikler, pressemeldinger og lignende. De seneste fire årene har «værst» blitt brukt over 200 ganger i ulike sammenhenger. Finansavisen er blant dem som har gått i baret.

«Det gikk værst utover den lokale oljeservicegründeren Ståle Kyllingstad som tapte en halv milliard», skrev avisa i en artikkel i februar.

– Vi ønsker at alle skal bruke norsk og bruke det korrekt og godt, sier Ims.

– Men når det gjelder skilting er bruken av engelske ord en større bekymring for oss, tilføyer han.

I tilfelle Rema 1000 eller andre måtte lure – «ulempe» skrives «disadvantage» på engelsk.

Les også: Konfirmasjonstiden: – Barn kaller hverandre «First Price» og «Hennes & Mauritz»-unger

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen