Lager nytt regelverk før nyttår for å sikre norsk lønn til sjøfolk

LO og sjømannsforbundene føler de ble atskillig klokere etter møtet med fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth mandag ettermiddag. Nå begynner ting å skje: Rett etter påske sendes forslaget om norsk lønn i norske farvann ut på høring. Det vil bli en kort høring, på seks uker. Målet er å få saken vedtatt i Stortinget i løpet av 2024.

Det er Norsk Sjømannsforbund fornøyd med. Nettopp tidslinjen har vært forbundets bekymring. Men at dette nå tidfestes til å gå så raskt, er forbundsleder Kurt Inge Angell fornøyd med.

Fullt trøkk

– Det har vært fullt trøkk i denne saken. Men dette er nybrottsarbeid. Det har ikke vært gjort før. Da er det mange ulike meninger og mange kompliserte spørsmål vi må ha svar på. Det aller viktigste er at vi får dette gjennomført. At vi får ny politikk på et område som særlig sjømannsforbundene og LO har jobbet for i 16 år. Jeg håper virkelig vi skal få vedtatt dette i løpet av 2024, sier Cecilie Myrseth til FriFagbevegelse.

– Ja, vi har ventet lenge. Men at målet er å få det til før enden av året er betryggende og positivt, sier Kurt Inge Angell til FriFagbevegelse.

– Vi må gjøre dette skikkelig, men jeg mener forutsetningen er til stede for å klare det, sier statsråden.

Det er to hovedgrep som nå tas. I stedet for en egen lov om norske lønns- og

arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, gjennomføres kravet

a) i relevant sektorlovgivning for maritime tjenester offshore, og

b) ved endringer i allmenngjøringsloven for innenriks skipsfart

Det siste betyr at eksempelvis Sjømannsforbundet vil kunne begjære allmenngjøring av tariffavtaler.

Forbundsleder i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, husker godt dagen daværende fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran inviterte til lanseringen av lovforslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann.

Han mener lovnadene til dagens fiskeri- og havminister har enda større betydning.

– Det var en modig lov Skjæran kom med. Sier vi det så gjør vi det, sa han. Men han fikk ikke tid nok til gjøre det. Nå er det gjort. Dette er enda mer konkret enn det som tidligere har vært presentert. Nå håper jeg vi kan se slutten på dette, sier Hans Sande til FriFagbevegelse.

Frykter nytt valg

Ventetiden har vært lang. Allerede i 2008 satte Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og LO saken på dagsorden. De engasjerte Fafo til å utarbeide en rapport om det nasjonale handlingsrommet for regulering av lønns- og arbeidsvilkår.

Senere har Holmefjordutvalget kommet med sin innstilling, som tok skipsfarten enda nærmere norsk lønn i norske farvann.

I mai 2022 kom så daværende fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran med lovforslaget om det samme.

– Vi har ventet på dette i 16 år. Vi kan gjerne vente et år til. Men det er stortingsvalg neste år. Det er kun med denne regjeringen vi har muligheten til dette. Lykkes vi ikke med dette nå, lykkes vi aldri. Det er grunnen til at tidsvinduet er så viktig, sier forbundsleder i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, til FriFagbevegelse.

– Så skal ikke jeg forskuttere hvordan det går med valget, la han til.

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

Politisk betent sak

Med på møtet med statsråden, var også partene for øvrig i arbeidslivet. Det er ingen hemmelighet at dette er et betent politisk spørsmål. Det er ikke alle på arbeidsgiversiden som roper hurra for dette.

– Å sikre norsk lønn i norske farvann, er en sak arbeiderbevegelsen har kjempet for. Det er derfor viktig for dagens regjering. Og derfor skal vi gjøre dette så raskt som overhodet mulig, sier Cecilie Myrseth.

– Det viktigste med denne løsningen er at vi nå får dette til innenfor en sektor som omfatter 90 prosent av sysselsettingen av norske sjøfolk, poengterer Hans Sande.

Han mener det er ekstremt for at næringen skal ha et troverdig budskap som en framtidsrettet næring det går an å satse på for ungdommen.

– Det er liten tvil om at det er ungdommen vi må tiltrekke oss. Og at det er forutsigbarhet overfor sjøfolk i den grad vi mener erfaringsbasert kompetanse er viktig for den maritime klyngen. Det er vi alle enig om, legger Sande til.

Sande mener allmenngjøring er krevende.

– Men man må ikke allmenngjøre hvis næringen oppfører seg på en slik måte at det ikke foregår sosial dumping. Da behøver vi ikke å gjøre det. Samtidig er det et verktøy og ris bak speilet vi kan bruke, poengterer han.

I Hurdalsplattformen står det at sjøfolk skal sikres norsk lønn i norske farvann. Nå kommer dette altså ikke i lovs form, men gjennomføres likevel.

– Målet er det viktigste her, poengterer Cecilie Myrseth.

Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president

Kjente argumenter

– Alt ligger nå til rette for at vi kommer i havn med å sikre norsk lønn i norske farvann i løpet av 2024, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Hun var til stede på møtet mellom statsråden og partene i arbeidslivet. Hun satt også i det så mye omtalte Holmefjordutvalget.

– Det framkom ingen argumenter i dag som vi ikke har hørt før. Motforestillingene som kommer har vi allerede utredet som en del av utvalgsarbeidet. Så er det som statsråden sier ulike politiske tilnærminger til dette spørsmålet. Slik er nå en gang vår verden. Men vi håper det kan bli et bredest mulig flertall bak dette. Det vil sikre en varig og god løsning, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Hun mener det beste er om det ikke blir noe problem å innføre dette gjennom sektorlovgivningen og forskrifter.

– Da trenger vi ikke en allmenngjøring. Men hvis vi skulle trenge det, skal LO stille alle sine ressurser tilgjengelig for å løse dette. Dette er noe LO-familien kan.

Hun mener dette heller ikke bør være et problem i forhold til nettolønnsordningen.

– Det er viktig for oss og forbundene at den ordningen blir videreført. Det ligger også inne her, sier LO-lederen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen