Nyheter

Uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Den tidligere hjelpepleieren er en av 50.000 uføre som har mistet tillegget for uføre alderspensjonister.

FriFagbevegelse avdekket nylig at over 50.000 uføre alderspensjonister har mistet et tillegg som skulle gi dem en bedre pensjon.

Høyre-regjeringa kuttet det såkalte skjermingstillegget for uføre alderspensjonister, og i 2021 gikk de første uføre av med alderspensjon og fikk den langt dårligere pensjonen.

Kari-Mette Nymark fra Oslo er en av dem. Hun er født i 1956 og jobbet lenge som hjelpepleier.

Da Nymark ble alderspensjonist i fjor, var hun forberedt på hvilket beløp som ville stå på pensjonsslippen.

– Et ran, kaller hun det.

Sparte opp buffer på trygden

Nymark var føre var, og greide å spare opp en buffer mens hun hadde uføretrygd. Det hjelper godt nå i dyrtida.

Hun verken røyker eller drikker.

– Jeg bruker litt penger på reising. Det er det jeg skeier ut med, smiler hun.

Les også: Sanna Sarromaa: – Jeg har vært mye redd på jobb

Har 8000 mindre i inntekt nå

Den tidligere hjelpepleieren forteller at hun får 8000 kroner mindre i måneden før skatt, sammenlignet med uføretrygden.

Nymark har til sammen 33.000 kroner i månedlig inntekt før skatt.

Beløpet inkluderer alderspensjonen fra Nav og tjenestepensjon fra tida hun jobbet i kommunen.

– Det er ikke veldig dårlig, men når jeg har 16.000 kroner i husleie? spør hun.

Nymark trenger hjelp til å klare seg i hverdagen og er glad for at hun fikk flytte inn i omsorgsbolig. Men det koster.

Les også: – Han tok ett blikk på meg og sa: «Jeg er alkoholiker, og det tror jeg du også er».

Regjeringa kom med forslag

Regjeringa har lovet å gi uføre en bedre pensjon.

Før jul kom regjeringa med et forslag om hvordan det skal bli for uføre alderspensjonister.

Om regjeringas forslag til ny pensjon for uføre, sier Nymark:

– Det var ikke mye.

Hun er usikker på hvordan forslaget vil slå ut for henne.

Les også: Så lenge må du jobbe før du kan gå av med pensjon

Slik kan uføres pensjon bli

Pensjonistforbundet har regnet ut eksempler på hvordan uføres pensjon kan bli med regjeringas forslag.

Tabellen nedenfor tar utgangspunkt i en enslig person som har hatt 600.000 i årlig lønn, målt i dagens lønnsnivå, fra hen var 25 år og ble ufør da hen var 60 år, og overgang til alderspensjon ved fylte 67 år.

Kort fortalt er det en mager bedring sammenlignet med dagens regler.

100 kroner mer i måneden

Pensjonistforbundet utregning viser at uføre født i Kari-Mette Nymarks årskull 1956, vil få så lite som 100 kroner mer i måneden før skatt.

Eksempelet gjelder for en person med 600.000 kroner i årslønn, omregnet til dagens kroneverdi, og som ble ufør som 60-åring, altså relativt seint i yrkeslivet.

Mye lest: Nye satser og regler fra Nav i 2024. Her er en liten oversikt

Startet å jobbe 19 år gammel

Kari-Mette Nymark ble ferdig utdannet hjelpepleier og startet å jobbe allerede som 19-åring. Først på Ullevål sykehus, og seinere på sykehjem i mange år med Oslo kommune som arbeidsgiver.

– Jeg jobba fletta av meg mens jeg var i jobb. Vi kunne bli pålagt åtte timer overtid og jobbet doble vakter, for det var mangel på folk, forteller Nymark.

Hun var organisert i Norsk Hjelpepleierforbund mens hun var yrkesaktiv.

På midten av 1980-tallet ble hun ufør. Hun prøvde ut mange ulike attføringstiltak for å forsøke å fortsette å jobbe, men måtte gi opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Nymark.

Regjeringa: Uføre kommer mye bedre ut

Arbeidsminister Tonje Brenna mener regjeringas forslag vil gi uføre mye bedre pensjon.

«Vi må sikre at de som ikke kan jobbe også får en anstendig pensjon. Uføre kommer mye bedre ut med regjeringens forslag», skrev Brenna i en e-post til FriFagbevegelse.

Les også: Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024

---

Dette er saken

  • Tidligere fikk uføre et tillegg til alderspensjonen som delvis kompenserte dem for den lavere pensjonen innført i 2011.
  • Høyre fjernet «skjermingstillegget», og de første uføre som ble rammet var de som gikk av med pensjon i 2021.
  • Over 50.000 mennesker født i årene 1954–56 har hittil mistet tillegget.
  • Regjeringa har foreslått et opplegg der folk i denne gruppa vil få en noe bedre pensjon.
  • Det vil gi for eksempel mellom 700 kroner og 1200 kroner mer i året. Det er svært lite sammenlignet med skjermingstillegget.
  • Regjeringas forslag er å gi inntil ytterligere tre års pensjonsopptjening til uføre for den delen av alderspensjonen som beregnes etter nytt regelverk.
  • Nytt regelverk innføres gradvis fra og med 1954-kullet med 10 prosent, for 1955-kullet er det 20 prosent, 1956-kullet 30 prosent, fram til nytt regelverk er fullt innfaset med 100 prosent for dem født i 1963 eller senere.

Kilder: Pensjonistforbundet og FriFagbevegelse

Hva betyr levealdersjustering?

  • «Levealdersjustering» er det viktigste endringen i pensjonssystemet som ble innført i 2011. Dette betyr kort forklart:
  • Folks pensjonspott i folketrygden fordeles på antallet år den enkeltes årskull blir forventet å leve.
  • Vi lever lenger enn før. Nordmenns gjennomsnittlige levealder øker for hvert år.
  • Pensjonspotten skal altså fordeles over flere år. Slik blir den årlige pensjonsutbetalingen lavere og lavere i takt med at den gjennomsnittlige levealderen øker.
  • Det lønner seg å stå lenge i jobb og det straffer seg å bli syk (også økonomisk).
  • De som ikke kan jobbe lenger får mindre å leve av, fordi systemet gir en bedre alderspensjon til dem som står lenge i arbeid.
  • Dette vil regjeringa nå gjøre noe med slik at uføre kan få en bedre alderspensjon.

Kilde: FriFagbevegelse

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen