– Jeg satt ved sandkassen og drakk martini skjult i kaffekopp

Navn: Gunn-Helen Øye (f. 1954) er sosialantropolog og trendforsker

Aktuell med: Boka «Jeg er alkoholiker, og det tror jeg du også er».

Hei! Gratulerer med interessant bok, den har en litt provoserende tittel?

– Takk! Å ja, jeg ønsker å vekke de som står med boka i hånden og tenker at de får lyst til å lese den. Jeg går inn på dette med norsk kultur og med våre vaner, altså hvordan den snikende vanen gjør at du kanskje blir som meg og mister kontrollen. Tittelen er et direkte sitat fra Harald, som var den første jeg møtte da jeg gikk inn døra på Vangseter rusbehandlingssenter. Da var jeg helsemessig så langt nede at jeg ikke maktet å løfte kaffekoppen engang. Han tok ett blikk på meg og sa: «Jeg er alkoholiker, og det tror jeg du også er». Og da landet jeg, visste instinktivt at han måtte jeg høre på.

Det var godt å bare få det ut i klartekst at du hadde alkoholproblemer?

– Virkelig! Han var den første som hadde vært så direkte og det føltes godt. Skulle ønske noen hadde sagt det til meg før, og husker at jeg tenkte: her skal jeg ikke protestere, jeg skal ikke komme med kloke tanker, jeg skal bare gjøre det jeg blir fortalt om i behandlingen. Det er 30 år siden, og siden den dagen så har jeg ikke drukket en dråpe alkohol.

Er det mulig å hjelpe andre ut av alkoholisme om de ikke selv er motiverte?

– Ja, det er det, og jeg har sett det i praksis, med folk som til og med stritter imot og ikke vil ha hjelp. Det er helt magisk. I boka kommer jeg med en rekke råd, først og fremst til den som kanskje lurer på om de selv drikker for mye, men også til nærmeste pårørende av en person som virker som om han eller hun sliter med drikkingen. Men hvis du skal gå inn og hjelpe noen må du sette av tid, ikke bare si sånn «jeg er bekymret for deg», men være konkret, be vedkommende gå til fastlege og følge dem opp. Det er som Jørgen G. Bramness, som har forsket på avhengighet i mange år sier – det er ikke sikkert det fungerer første gang dersom en person helt mangler motivasjon. Men andre, eller tredje gangen er det gode odds.

Hvor gammel var du da du begynte å drikke?

– Jeg drakk første gang som 16-åring. Jeg, søsteren min og to til knertet en sjampisflaske før vi skulle på soiree. Og vi drakk opp hele, men det ble ikke så mye på hver. Under russetiden drakk jeg overhodet ikke, fordi det var så gøy og jeg hadde lyst til å få med meg alt. Da jeg ble 20 og begynte å studere på BI så hang vi på BI-kjelleren og drakk vin. Etter hvert kom vinen inn i hverdagslivet mitt, jeg begynte å kose meg med vin hjemme, når jeg skulle slappe av, sove og så videre. Men jeg kom aldri bort i problemer med drikkingen, sånn at jeg havnet på glattcelle eller våknet i en fremmed manns seng eller noe sånt. Det er dette som er så skummelt, den snikende vanedrikkingen – den glir inn i livet uten at du merker det før det er for sent.

Så det var ingen røde flagg i starten?

– Nei, og helt fram til jeg var 30 og fikk mitt første barn, opplevde jeg at livet gikk veldig greit. Jeg forelsket meg, hadde kjærester og alt var bra. Men, årene som fulgte ble et helvete. Fra jeg var 30 til 35 var jeg så under alkoholens makt at jeg til slutt ikke maktet komme gjennom hverdagene uten å drikke. Når du er så avhengig av alkohol er det kun en tanke i hodet ditt, og det er når du kan drikke. Deretter begynner du å planlegge hvordan du kan drikke sånn at ingen merker det. Det er derfor alkoholikere gjemmer flasker overalt, i garasjen, under sengen, og så videre. Jeg satt til og med på sandkassekanten og drakk martini skjult i kaffekopp for at ingen skulle se at jeg drakk.

[ Aksjonsgruppe brukte sterke virkemidler utenfor NRK ]

I boka skriver du at du drakk, både fordi du hadde et stressende liv med barn og karriere, men også fordi du flyktet og ville ha en pause fra deg selv – hvorfor det?

– Jeg flyktet fra en vond livssmerte. Fra det at jeg ikke følte jeg var elsket av moren min. Så kan mange si at faren min var jo glad i meg, men jeg bar på denne livssmerten at jeg ikke forsto hvorfor jeg ikke kunne bli elsket av moren min.

Men var det riktig eller bare noe du trodde selv?

– Det er sånt man bare føler. Men, som jeg skriver i boken – helt på slutten, da hun lå på sykehjem så sa hun: «Jeg er glad i deg». Så på en måte ble vi forenet da. Jeg skulle bare gjerne hørt det som barn, både i ord og gjerning.

Jeg husker jeg sto og så på meg selv i speilet på jobben, og tenkte: hva er det som skjer Gunn-Helen?

—  Gunn-Helen Øye, forfatter og trendforsker

Når begynte du å ane at drikkingen bar galt av sted?

– Jeg husker jeg sto og så på meg selv i speilet på jobben, og tenkte: hva er det som skjer Gunn-Helen? Ansiktet mitt så veldig, veldig slitent ut og jeg forsto at jeg i en alder av 35 år hadde mistet makten helt. Og det er første skritt på veien. Hos Anonyme Alkoholikere sa de at har du først innrømmet trinn 1, at du er maktesløs, så klarer du de 11 andre trinnene mot et tørrlagt liv også.

Det blir sagt vi lever i en nytelseskultur – bør vi lære oss å nyte sunnere ting, eller bare slutte å nye så mye?

– Det er mange vaner vi godt kan bryte. For eksempel dette med at når vi kommer hjem på fredagen, så skal vi slappe av med et glass vin. Der foreslår enkelte at en kan bytte ut vin med alkoholfri vin, men for meg blir det tullete fordi man stadig vekk befinne seg i vinlandet – altså at vin er lik kos. Skal du slutte å røyke eller drikke må du tenke gjennom livet ditt og kanskje forandre på livsrytmen, sånn at du ikke må ha noen erstatning. Statistikken over livsstilssykdommer viser at vi lever i en frotsekultur når det gjelder sukker, alkohol og fett – så jeg tror helt klart at vi kunne ha godt av å leve litt mer asketisk.

Alkohol er liksom så akseptabelt i vår kultur at vi ikke bryr oss om noe drikker for mye.

– Det er så normalisert, og dermed også en kjempeutfordring. Jeg snakket med en oppegående, ung jente for 14 dager siden som skal gifte seg til sommeren. Midtveis i samtalen sier hun til meg: «Vet du hva jeg bekymrer meg for med det bryllupet? Det er ikke om kjolen passer, eller om det passer for familiene. Det er om vi kommer til å gå tomme for alkohol.» Skjønner du? Så innarbeidet og akseptert er alkoholen i vårt samfunn.

[ Vil ha Erna Solberg som statsminister ]

Hva slags reaksjoner har du fått fra folk når du har fortalt at du har sluttet å drikke?

– Stort sett positive, men jeg har også opplevd at mange ikke tar det helt alvorlig, som sier sånn: «Ja men ett glass kan du vel ta …» Da forstår de ikke hva alkoholisme er. Jeg har ikke rørt en dråpe på 30 år, ikke så mye som en saus eller dessert som inneholder alkohol engang.

Det føles litt rart å spørre deg om dette men … hva gjør du når du skeier ut?

– Åh, den må jeg tenke litt på.....Jeg tror egentlig ikke at jeg skeier ut noe særlig, har ikke behov for det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Barack Obama. Hadde vært interessant å høre hans refleksjoner om alt som har skjedd i tiden etter at han gikk av som president.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen