Nyheter

Mener venstresida er i ferd med å slå sprekker

Forbundsleder ser tegn til splittelse innad i arbeiderbevegelsen, drevet fram av blant annet lønnsoppgjør.

– Hvordan synes du det går med venstresida om dagen?

– Det spørs litt på hva som menes med venstresiden. Alle partiene under ett er det ikke så verst med, men hvis du tenker på Arbeiderpartiet, så er det ikke bra. Når du ser hvor store Høyre og Frp har blitt, så er det lite hyggelig.

– Hvorfor har dette politiske skiftet skjedd, tror du?

– Folk opplever at de har det dårligere nå. De har dårligere råd og opplever større utrygghet. Det har åpenbart noe med saken å gjøre. Jeg skjønner godt at folk ikke blir fornøyde når renta og prisene stiger, men lønna ikke følger med.

– Hvem har skyld i at det ikke går så bra?

– Jeg liker ikke å skylde på alle andre, så venstresiden må ta skylden for egen politikk.

– Så dette kan de takke seg selv for?

– Det er åpenbart flere utenforliggende forhold som har forårsaket dette, som det ikke er lett gjøre noe med politisk. Men ja, det er venstresiden, eller i hvert fall Ap i regjering, som har ansvaret med å håndtere dette.

---

Veien videre for venstresida

  • Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
  • Venstresiden taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresiden.
  • «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
  • Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresiden?
  • Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.
  • Les flere saker i serien «Veien videre for venstresida».

---

– I hvilken grad tror du politiske skandaler, enten det er tyveriene til daværende Rødt-leder Bjørnar Moxnes eller aksjehandlene til Høyre-leder Erna Solbergs ektemann Sindre Finnes, har påvirket oppslutningen til venstresida?

– Jeg tror det har hatt en innvirkning. Politiske skandaler påvirker nok alle partier, i hvert fall tilliten til politikere generelt. Så er det kanskje slik at politiske skandaler har størst effekt på venstresiden, hvor man ofte selv er ute med den moralske pekefingeren. Da er nok fallhøyden større.

Les også: Uføre Cassandra (19) vet hva som er drømmejobben. Nå er den innen rekkevidde

– Mener du at velgerne på venstresiden er mer moralske enn på høyresiden?

– Vi på venstresiden bruker nok oftere en retorikk om moral. Da blir det tydeligere når liv og lære ikke henger sammen. Det er moralske folk på høyresiden også. Jeg kjenner flere.

– Du er leder for et forbund som representerer nærmere 37.000 arbeidere innenfor et bredt spekter av yrker, deriblant renholdere og anleggsarbeidere. Synes du de blir godt nok ivaretatt av venstresida i dag?

– Både og. Det er mye bra med den politikken til den sittende regjeringen når det gjelder arbeidsliv. Krafttak mot ufrivillig deltid, bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, innstrammingen på adgang til innleie og deltidsansettelser, Norgesmodellen. Alle de tiltakene der er veldig gode. De har også klart å holde hjulene i gang i for eksempel anleggssektoren, som er viktig for forbundet vårt. De har opprettholdt høy aktivitet på flere andre områder også, og vi har fremdeles lav arbeidsledighet. Det er kjempebra. Så er det det vi var innom i stad. De som er dårlig stilt, deltidsansatte med lav sikkerhet for arbeid og inntekt, har fått merket smellene med dyrtid og høyre renter på kroppen. Der synes jeg ikke vi har klart å levere helt.

– Hva burde vært gjort annerledes?

– Det er mye som spiller inn. Særlig dette med deltid merkes godt blant serviceyrkene vi organiserer. Mer anbud, sterkere press på lønns- og arbeidsvilkår og mer oppsplitting, gjør at du har dårligere inntekt og er mer sårbar. Jeg tror ikke det er noen quick fix på dette. Det er noe med strukturen i arbeidslivet, som gjør at mange av de dårligst stilt blir mer sårbare. Det blir så forsterkende at de som har svake fra før, er dem som blir rammet hardest.

---

Brede Edvardsen

  • Leder i Norsk Arbeidsmandsforbund.
  • Har lang arbeidserfaring fra serviceselskapet ISS, som han begynte å jobbe for i 1995.
  • Meldte seg inn i Arbeidsmandsforbundet i 1996, hvor han blant annet har vært hovedtillitsvalgt, forbundssekretær og nestleder.

---

– Hva symboliserer arbeiderbevegelsen nå og hvem består den av?

– Når jeg tenker på arbeiderbevegelsen, tenker jeg først og fremst på arbeidsfolk. De som ikke kunne være på hjemmekontor under koronapandemien. De som sørger for at samfunnet går rundt. Så er det slik at arbeiderbevegelsen egentlig burde favne bredere enn dette. Den må inkludere flere yrkesgrupper, nettopp fordi arbeiderbevegelsen er en del av et fellesskapsprosjekt. Jeg er ikke noe glad i å dele folk inn i grupper, da setter man fort grupper opp mot hverandre. Det tjener man ikke noe på.

Les også: (+) Hvorfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene? Nå tror forskerne de vet svaret

– Opplever du at arbeiderbevegelsen står samlet i dag, eller er den splittet?

– Jeg opplever at det er tegn til splitting. Det er kanskje ikke så rart. Det har blitt vanlig å gå for enkle løsninger. Vi ser det særlig under lønnsoppgjørene. Da tenker man ofte nå at det er helt greit at noen skal ha mer enn andre. Det er en helt legitim debatt og diskusjon, men samtidig litt farlig hvis man ender opp med den tankegangen. Man må tenke på helheten.

Det er ikke nødvendigvis noe galt med retningen vår, men vi er dårlige på å fortelle om den.

—  Brede Edvardsen, forbundsleder

– Har arbeiderbevegelsen en identitetskrise?

– Jeg vet ikke om identitetskrise er det rette ordet, men det er helt grunnleggende for arbeiderbevegelsen, men også samfunnsmodellen vår, at det er fellesskapsløsninger. Vi-et må stå sterkt.

– Mangler venstresiden en samlende leder i dag?

– Vi er dårlige på å kommunisere. Vi burde nok vært tydeligere på å fortelle hva vi mener og hvordan samfunnet bør være: Her er modellen vår, her er prosjektet vårt, her er visjonen vår. Så lager man politikk og tiltak fra det. Det er et felles problem for hele venstresiden, uavhengig av leder. Når vi ikke er enige om disse tingene, så tyr man ofte til kjekling internt i stedet. Det er for mange uinteressant. Det er ikke nødvendigvis noe galt med retningen vår, men vi er dårlige på å fortelle om den.

Les også: Kathrine har kjempet seg tilbake etter grov mobbing - lå 60 dager i koma

– Hva kan gjøres for å styrke venstresida?

– Å gi folk forutsigbarhet og motvirke utenforskap, altså det at folk ikke synes de er med på laget. Da må vi være tydeligere på at samfunnsutviklingen er noe vi må lage sammen og hvis du ikke tenker brede fellesskapsløsninger, er alternativet veldig dårlig.

– Hva bør være det neste store prosjektet til venstresida?

– Jeg tror det må handle om akkurat det jeg sa om kommunikasjon. Å vise hvordan vi vil at samfunnet skal være og opplyse om det på en god måte. Hvis vi ikke får til det, samtidig som vi ser en svekket tillit til politikere og politikken, så er det farlig for flere enn bare på venstresiden. Det er farlig for demokratiet som helhet.

Les også: Unge menn omfavner høyresida: Dette må venstresida gjøre, mener Magnus Marsdal

Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen