For 30 år siden var det «umulig» å unnslippe

BERGEN (Dagsavisen): 17-åringen sitter og funderer mens han venter på å komme inn til sesjonslegen. Vil han helst i Hæren eller Sjøforsvaret?

– På egenerklæringsskjemaet skrev jeg Sjøforsvaret, men jeg tror jeg har ombestemt meg nå, sier han ettertenksomt.

Dagsavisen er sammen med ham på Forsvarets sesjonssenter ved Sverresborg festning i Bergen, og følger ham gjennom de fire postene gjennom dagen.

Hadde dette vært 1990 ville Felix neppe blitt spurt hvilken gren han foretrakk engang. Han hadde måttet dra dit han ble sendt. Den gangen var det 31.000 soldater som skulle fordeles ut til militæranlegg i hele landet, og logistikken ville bli for komplisert om alle ønsker skulle lyttes til. De som ikke ville i militæret i det hele tatt, ble sendt i politiavhør og deretter i siviltjeneste. Å slippe unna verneplikten var nærmest umulig for menn som var tjenestedyktige.

Krympet

I dag tar Forsvaret mer hensyn til det de kommende soldatene selv vil, med mindre de har kritisk kompetanse som trengs på spesifikke steder. For nå er det ikke lenger flere titalls tusen med vernepliktige som skal plasseres, det er 9.000.

Tall Dagsavisen har fått fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter viser at det i 1990 var 31.448 som gjennomførte førstegangstjenesten. I årene etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 ble det stadig færre. En større omstilling som startet i 2002 gjorde at Forsvaret måtte slankes med 5.000 årsverk og nye rekrutter i førstegangstjenesten reduseres. Da var antall soldater som gjennomførte allerede falt til 11.817.

I 2005 var det for første gang under 10.000. Selv etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014, og det sikkerhetspolitiske klimaet tilspisset seg, fortsatte nedgangen. Det laveste inntaket var i 2018 med 7.495 soldater.

I perioden 1990 til 2023 har imidlertid ungdomskullet, der rekruttene skal hentes fra, vært relativt uendret på 60.000 personer hvert år. Ved 17 års alder får samtlige tilsendt et egenerklæringsskjema, der de blant annet skal rapportere om egen helse og fysiske ferdigheter. Ut ifra skjemaene plukker Forsvaret ut 25.000 av de antatt beste kandidatene, som kalles inn til sesjon. Her skjer enda en selekteringsprosess, hvor man til slutt står igjen med gruppen som gjennomfører førstegangstjeneste. I fjor var den på 9.840.

Motivasjon

Når Dagsavisen er med på sesjon i slutten av januar, er det 24 kandidater som er kalt inn. De spente ungdommene tas først inn til en orientering, før de loses gjennom de ulike testene av major Roald Herland og visekorporal Sølvi Kristine Kvernøy.

De forteller at motivasjonsnivået blant kandidatene pleier å variere.

– 40 prosent av guttene og 20 prosent av jentene oppgir at de er veldig motiverte, sier Herland.

Men så var det resten da.

– Mange av de som kalles inn går yrkesfag og har ofte en plan klar for hva de skal gjøre etter læretiden. Ofte er ikke Forsvaret med i den planen, og det merkes da på motivasjonen. Men de har gjerne kritisk kompetanse som gjør at vi har bruk for dem, sier Kvernøy.

Vil, vil ikke

17 år gamle Markus Jensen Felix er en av dem. Han går andreåret på maritime fag og skal i lære på en ferje senere i år. Ferdig utdannet har han en spisskompetanse som er ettertraktet i Sjøforsvaret. Men først må han overbevise på sesjon. Og han må overbevise seg selv.

– Jeg vet ikke, jeg har litt blandede følelser, svarer han når sesjonslege Per Gunnar Johnsen spør om han har lyst til å gå i militæret.

– Det virker spennende, men samtidig tar det bort et år med arbeid og inntekt. Og jeg kan tjene veldig godt på fiskebåt, utdyper Felix.

Johnsen undersøker 17-åringen fra topp til tå. Hørselen, synet, kroppsholdning, høyde, vekt. Alt er i orden og Felix får godkjentstempel av legen, før han går videre til den teoretiske testen i et annet rom.

I løpet av en time skal han svare på stadig vanskeligere spørsmål om matte, figurer og norske synonymer. Høyeste karakter her er ni poeng, men det er sjelden noen scorer så høyt.

– Jeg tror jeg klarte meg helt greit, sier Felix etter testen er ferdig. Nå er det videre til den fysiske delen.

– Jævlig tungt

Sammen med to andre kandidater skal han testes i lengdehopp, kast av medisinball, pull-ups og til slutt løping i motbakke på tredemølle. Prestasjonene deres noteres etter en skala på en til ni, der tre er minstemålet for godkjent.

De første oppgavene ser tilsynelatende uproblematiske ut for Felix. Men det er tredemøllen som pleier å ta knekken på de fleste. Stigningen økes gradvis til ti prosent og det kreves at menn skal holde ut i 10,5 minutter, kvinner i 9,5.

Bak dem står Kvernøy med en stoppeklokke, mens hun fortløpende roper hvor lang tid det har gått. Hivende etter pusten presser de seg for å nå minstemålet, og når målet er nådd kaster de seg på gulvet med melkesyren dundrende gjennom kroppen.

– Det var jævlig tungt, klarer en utkjørt Felix å få fram, mens han henter seg inn etter økta.

Anstrengelsen har likevel ikke skremt ham. Nå håper han at han får plass i førstegangstjenesten.

Plassmangel

Men det er ikke fysisk plass nok til alle som vil. Det mangler både bygg, senger og utstyr til flere enn de rundt 9.000 som kalles inn. Senest i november i fjor fikk 100 innkalte vernepliktige fritak, nettopp på grunn av plassmangel, skriver Forsvarets Forum.

Gjennom flere år har Forsvaret både solgt, revet og nedlagt eiendommer. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) er lite fornøyd med resultatet.

– Behovet for investeringer i bygg og eiendom har blitt undervurdert og nedprioritert i mange år. Derfor er vi nå i en situasjon der vi har for få boliger og forlegninger, og de vi har er i for dårlig stand. Slik skal vi ikke ha det. Derfor har regjeringen lagt inn en betydelig ekstrasatsing på investeringer i boliger og kvarter, og å sørge for oppussing av bygningsmasse der vedlikeholdsetterslepet er stort, skriver Gram i en e-post til Dagsavisen.

De siste ukene har både han og forsvarssjef Eirik Kristoffersen etterlyst en betydelig styrking av eiendom og personell i Forsvaret. Nylig holdt Gram foredrag for Oslo Militære Samfund, hvor han ifølge NTB brukte betydelig tid på å beskrive gammelt materiell, dårlige bygg og få mannskap.

– Forsvarssektoren står i en alvorlig personell- og kompetansesituasjon som må følges opp raskt, advarte Gram.

Hastverk

I et intervju med NTB uttalte Kristoffersen at det haster:

– Det er et vindu nå som kanskje vil vare i ett, to, kanskje tre år, der vi må investere enda mer i et sikkert forsvar. Men vi har dårlig tid. Det vil jeg bare presisere.

Kristoffersen peker blant annet på at Russland har bygget opp sine militære lagre langt raskere enn forventet. I sine militærfaglige råd i fjor ba han om 80 milliarder kroner mer fra regjeringen fram mot 2028.

Neste års forsvarsbudsjett fikk en solid økning med 20 prosent. Totalt er budsjettet på 90,8 milliarder kroner. Regjeringen håper å nå Natos toprosentmål fra 2026.

Satsingen på personell står høyt på prioriteringslisten, ifølge Gram.

– Vi er i gang med en helt nødvendig opptrappingsplan for Forsvaret. I år prioriterer vi særlig flere folk i Forsvaret, styrking av beredskapslagre, økt alliert mottak og situasjonsforståelse i nord. Vi skal fortsette å ruste Forsvaret for framtiden. Da må vi være innstilt på at vi må bruke mer av samfunnets ressurser på forsvar, sikkerhet og beredskap, sier han.

Støtter oss til Nato

I mellomtiden, hvordan er forsvarsevnen til Norge?

– Den baserer seg på flere ting, herunder styrkestrukturen som blant annet består av Heimevernet. Det er også viktig å påpeke at vår forsvarsevne baserer seg i stor grad på at vi er medlem av verdens sterkeste forsvarsallianse, Nato. Forsvarsevnen er også avhengig av et fungerende totalforsvar, sier pressevakt i Forsvaret og oberstløytnant Vegard Norstad Finberg til Dagsavisen.

Apropos Nato: nyeste medlemsland Finland har i motsetning til Norge og Sverige bevart et stort forsvar, også etter den kalde krigen. Der kalles cirka 20.000 inn til førstegangstjeneste hvert år. Gram vedgår at finnenes strategi lønnet seg i lengden.

– Man burde tatt de negative sikkerhetspolitiske signalene tidligere. Som forsvarssjefen har uttalt, har vi mye å lære av Finland. En annen betydelig forskjell er at vårt forsvarskonsept baserer seg på en kombinasjon av alliert støtte og vårt eget nasjonale forsvar, mens Finland inntil nylig har vært utenfor Nato.

I Norge er ferske rekrutter forpliktet til 19 måneders tjeneste, hvor 12 eller 15 av dem gjennomføres i førstegangstjenesten. Resttjenesten benyttes av Heimevernet, der man årlig kalles inn til en ukes repetisjonsøvelse fram til man fyller 44 år.

Om det bryter ut krig i dag har vi en styrkestruktur på 75.000 stillinger. I tillegg forvalter Forsvaret såkalt «udisponert personell», i størrelsesorden 1,5 millioner personer, ifølge Finberg.

Rett og plikt

Tilbake på Sverresborg er ikke alle glade for å ha blitt kalt inn på sesjon denne dagen, men visekorporal Kvernøy forklarer kandidatene hvorfor de er der.

– Vi lever i et av de mest privilegerte landene i verden, og som norske statsborgere har vi mange rettigheter. For eksempel har du rett på gratis utdanning i 13 år, helsetjenester, trygd og pensjon. Men med disse rettighetene følger det en del plikter som gjør at vi kan leve så godt som vi gjør. Alle har plikt til å betale skatt, følge loven, møte på sesjon og til slutt verneplikt.

For å overbevise de siste nølerne, spilles det av en film. En alvorstung stemme i filmen supplerer budskapet til Kvernøy.

– Du vet at mange før deg har gitt mye, noen alt, for at du skal leve som et trygt menneske i et fritt land. Det handler om viljen til å stå opp for det vi tror på. Tenk over hva du mener er viktig å forsvare. Er det familien, venner, naturen, eller er det friheten til å mene, tro og elske den du vil? spør stemmen.

Slik gikk det

Felix har allerede bestemt seg.

– Det ser spennende ut, og jeg tror jeg får lært en del som kan være til hjelp i yrket mitt, konkluderer han.

Nå gjenstår bare en siste samtale med Kvernøy. Hun oppsummerer hvordan dagen har gått for ham – i deres øyne.

– Din totalscore er god og legen sier du er tjenestedyktig. Det gjør at vi ønsker å fordele deg til tjeneste i Sjøforsvaret. Høres det greit ut, spør hun ham.

17-åringen trekker fortsatt litt på det. Han håpet på Hæren. Kvernøy forklarer at hans maritime kompetanse gjør at hans egne ønsker overstyres. De to blir enige om at han kalles inn til Sjøforsvaret høsten 2026. På vei ut døren er Felix fornøyd.

– Det er to år til og det passer helt perfekt. Jeg tror det blir gøy, og at jeg får sett mye. Forhåpentlig kommer jeg på fartøy i stedet for landtjeneste. Det blir spennende.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen