Nyheter

Ny forskning: Pukkellaksen vil spre seg sørover

Pukkellaksen blir vi nok ikke kvitt, og nå viser forskningen at den vil etablere seg og bli tallrik i nye elver sørover i landet.

VADSØ (Dagsavisen): Allerede forekommer pukkellaksen i mange elver i hele landet, selv om episenteret for ekspansjonen av bestanden fremdeles er i Øst-Finnmark. I Skiensvassdraget ble det fanget 14 pukkellaks. I Vesterelva i Nesseby ble det fanget 29.473 pukkellaks, viser tall fra Miljødirektoratet. Til sammen ble det fanget 245.132 laks av den uønskede sorten i norske elver i fjor. Det aller meste, 167.771, ble tatt i fiskefeller.

Pukkellaksen er klassifisert som en fremmed art og er svartelistet i Norge. Hvert annet år gyter den i elvene i Norge og har eksplodert i antall de siste årene. Den fortrenger den rødlistede atlanterhavslaksen. Etter at den har gytt, dør den og råtner i elva, som kan føre til forurensing og generelt dårligere vannkvalitet.

– Vi har laget noen modeller for å prøve å forutsi framtiden med tanke på spredningen av pukkellaksen og hvor den kan få gode levevilkår, sier forskningssjef ved Nibio Svanhovd, Snorre Hagen.

Disse modellene viser at det er stort potensial for spredning, og at arten vil bli tallrik andre steder langs norskekysten. Forskerne har undersøkt hvilke forhold pukkellaksen trives i og hva det er som gjør at den sprer seg til stadig nye områder.

Forskningssjef ved Nibio Svanhovd, Snorre Hagen.

– De viktigste faktorene som påvirker hvor pukkellaksen etablerer seg, synes å være temperatur og nedbørsmengde. I tillegg ser det ut til at pukkellaksen foretrekker lavereliggende strøk, sier Simo Maduna, forsker ved NIBIO Svanhovd.

Fotfeste i nye elver

Studien tyder på at den økologiske tilstanden i elvene forskerne har identifisert som særlig godt egnet for pukkellaks sannsynligvis ikke vil endre seg i noen særlig grad de neste 30 årene. Maduna har dermed liten tro på at vi klarer å bli kvitt pukkellaksen helt.

– Vi må heller finne langsiktige metoder for å kontrollere den, og finne ut hvordan vi kan ta den i bruk som en ressurs, sier forskeren.

– I dag er episenteret Øst-Finnmark, men det kommer trolig nye episenter hvis pukkellaksen får fotfeste andre steder langs kysten. Vi har sett på andre steder som har tilsvarende eller bedre forhold for pukkellaksen hvor den foreløpig ikke har etablert seg i dag, sier Snorre Hagen.

– Norge har mange områder hvor klimaforholdene passer godt for pukkellaksen. I dag er det elver i Finnmark som utgjør ekspansjonens «hotspots», eller kjerneområder. Dette er elver der pukkellaksbestanden vokser godt og sprer seg fra. Modellene våre viser at vi mest sannsynlig vil se nye kjerneområder andre steder i tiden som kommer, sir Maduna.

Forskerne har også funnet ut at det er godt egnede steder for pukkellaksen utenfor Norges grenser også, deriblant i Storbritannia og på Island der pukkellaksen allerede er observert.

– Klimaendringer kan føre til at pukkellaksen sprer seg enda lenger sør i Europa også, og lenger nordvest, sier Maduna.

– De viktigste faktorene som påvirker hvor pukkellaksen etablerer seg, synes å være temperatur og nedbørsmengde. I tillegg ser det ut til at pukkellaksen foretrekker lavereliggende strøk, sier Simo Maduna, forsker ved NIBIO Svanhovd.

I oddetallsår

Pukkellaksen forekommer i elvene i Øst-Finnmark i oddetallsår. I fjor var det invasjon, i år vil det knapt merkes at det er pukkellaks.

– Det er bare slik artens biologi er. Den har en toårig livssyklus, og den dør etter at den er gytt. Den finnes også i mellomårene, og vi snakker egentlig om en partallsbestand og en oddetallsbestand. Det typiske for et område, er at det enten er den ene eller andre som er viktig. Her hos oss er det oddetallspopulasjonen som er svær. Det finnes også pukkellaks som gyter i partallsår i Norge, men foreløpig i lavt antall, sier Snorre Hagen.

Slik har det vært siden 1950-tallet da russerne begynte å sette den ut i elven på Kola og i Kvitsjøen, og de hadde jo oppdrettsprogrammer på pukkellaks.

– Den har vært selvreproduserende i lang tid i Øst-Finnmark, men i den siste tiden har populasjonen eksplodert. Det har skjedd et eller annet i systemet, for eksempel varmere temperaturer, ingen vet nøyaktig hva som har gjort at populasjonsveksten nå skjer i en helt annen skala enn den har gjort før. Vi hadde tidobling i bestanden fra 2017 til 2019, en ny tidobling fra 2019 til 2021. Mellom 2021 og 2023 var det en begrenset vekst i bestanden, men potensialet er ikke nådd, sier Snorre Hagen.

God matfisk

Forskerne ved Nibio har gjennom DNA-analyser av prøver fra pukkellaks fra 2019, funnet særegne genetiske signaturer knyttet til bestemte Finnmarks-elver, og en retning for pukkellaksens genflyt. Dette viser at det er visse elver i Norge som er hovedkilder for spredningen av pukkellaks til andre elver.

Pukkellaksen er kommet for å bli og er vanskelig å bekjempe. I Alaska, Canada og Russland har pukkellaksen lenge vært en økonomisk viktig art. Dersom den fiskes i havet, eller straks den er kommet tilbake til elven, er den nemlig en svært god matfisk.

– I havet, når den er spiselig, minner den egentlig mye om atlanterhavslaksen. Det er først etter oppgangen i elvene at den gyteklare fisken blir gråbrun, og hannene utvikler den karakteristiske pukkelen, sier Simo Maduna.

– I en framtid der pukkelaksen forekommer i stort antall i norske elver og havområder, så må vi tenke nytt, inkludert hvordan vi best kan utnytte arten som en matressurs, legger forskeren til.

---

Pukkellaks

  • Pukkellaksen er en laksart opprinnelig fra Stillehavet. Den ble introdusert til Russland på 1950-tallet og har siden spredt seg til Norge. Pukkellaksen er nå en etablert art i mange norske elver, spesielt i Finnmark. Den er klassifisert som en fremmed art og er svartelistet.
  • Pukkellaksen har en toårig livssyklus, og returnerer til fødeelven for å gyte hvert andre år. Forekomsten i norske elver er særlig stor i oddetallsår. I Norge observeres gyting fra midten av juni til slutten av juli, med hovedgyting i august og september.

Kilde: Nibio

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen