Lever i frykt for naboen: – En tikkende bombe

Sent en novembernatt hører en familiefar i Stavanger glass som knuses.

Dette er familiefarens fortelling fra den natten, gjengitt til RA: Han tror det er noe utenfor og tenker ikke stort på det. Han skjønner ikke at det er vinduet i inngangsdøren til familien hans som er knust. Med øks.

Det knuste vinduet gjør at mannen som står utenfor klarer å åpne døren, og kommer inn.

Han hører konen sin rope fra første etasje «Du må komme, han er her, han er inne! ».

Familiefaren løper ut fra soverommet. Datteren våkner også og kommer ut av rommet sitt. Faren ser en mann, «naboen», stå med en øks hevet. Han får datteren til å gjemme seg på soverommet.

«Naboen» går mot faren som står i trappen. «Hva er det du vil? Kom deg bort» sier faren, desperat.

Familiefaren forklarer at «naboen» snakker usammenhengende om ting «naboen» opplever som ekte, men som han trolig har hallusinert.

Til slutt gir «naboen» seg og går ut. Ingen er skadet, fysisk.

«Naboen» fortsetter ferden over veien til et nytt hus. Han knuser et vindu i en bil. Han prøver å bryte seg inn i et hus til med øksen. Eieren av dette huset klarer å ta fra ham øksen. Politiet kommer. «Naboen» blir satt i arrest i 04-tiden, men slippes ut igjen på ettermiddagen. De pårørende får ikke beskjed.

Kvelden RA beskriver er én av en rekke hendelser som involverer mannen RA omtaler som «naboen» i dette nabolaget. Situasjonen preger bomiljøet i nabolaget. RA har møtt naboene, som lever i frykt for hvor langt ting må gå før situasjonen med «naboen» blir løst. «Naboens» pårørende opplever et system som svikter. Alle RA snakker med forteller om en frustrasjon og fortvilelse over situasjonen rundt «naboen», som de opplever faller mellom to stoler – politi og helse.

RA anonymiserer alle aktører og stedsnavn i denne artikkelen av hensyn til de involverte.

– Er det ikke hjelp å få?

Den tikkende bomben

De pårørende til «naboen» forteller om en oppegående mann som har blitt alvorlig somatisk syk, og som går på sterke medisiner. De mistenker at det er bivirkninger av disse medisinene som gjør at han blir det de oppfatter som psykotisk. Han er avhengig av disse medisinene på grunn av sin sykdom, og kan dermed ikke uten videre slutte med disse.

De pårørende har ropt etter hjelp lenge, og har ringt nødnummeret flere ganger.

– De røde varsellampene har gått av for lenge siden, jeg har advart og bedt om hjelp om og om igjen, sier en av «naboens» pårørende til RA.

Hun er tydelig preget av lite søvn og en tung hverdag. Hun synes det er vanskelig å gå til media med historien sin, men er desperat etter hjelp.

– Vi lurer på hvor langt det må gå. Han er en tikkende bombe.

De pårørende påpeker at det er de siste månedene oppførselen til «naboen» har endret seg - før dette har han bodd flere år på samme adresse uten at det har vært noen hendelser.

Politiet har rykket ut flere ganger

Tor Helge Stavik, leder for operasjonsseksjonen i Sør-Vest politidistrikt, bekrefter at de har fått meldinger om flere hendelser på adressen til borettslaget hvor «naboen» bor den siste tiden.

– Det er en rekke registrerte hendelser på eller i nærheten av adressen det siste året. Det går i «skremmende/plagsom atferd», trusler og bistand til helsetjenesten, sier Stavik til RA.

Stavik forteller at «naboen» var rolig da politiet kom til stedet etter hendelsene novembernatten RA skrev om innledningsvis.

– Ifølge politiets operative loggføringssystem framsto mannen som forvirret. Han ble satt i arrest. På ettermiddagen ble han framstilt for lege med tanke på innleggelse på psykiatrisk sykehus. Legevaktlegen brukte såpass lang tid på beslutningen at politiet reiste fra legevakten før den ble tatt. Mannen oppførte seg rolig på legevakten. Politiet kjenner ikke til konklusjonen til legevaktlegen, sier Stavik til RA.

Sitter varetektsfengslet nå

Detaljene i hva som skjedde på legevakten den dagen er det ingen som vil svare på, på grunn av taushetsplikt. Men senere samme dag kom «naboen» hjem igjen, uten at noen av de pårørende fikk beskjed. «Naboen» ble, ifølge politiet, pågrepet på nytt og satt i arrest allerede kvelden etter han tok seg inn hos nabofamilien med øks, da etter en ny episode i samme nærområdet. Også i dette tilfellet ble han framstilt for legevakt, før han på nytt ble sluppet løs.

Forrige uke ble «naboen» varetektsfengslet i fire uker, på grunn av brudd på besøksforbud og gjentakelsesfare. RA har lest kjennelsen, hvor det påpekes at politiet har framstilt siktede for legevakten, men at legevakten ikke har henvist ham videre til spesialisthelsetjenesten.

«Retten er i tvil om han mottar adekvat helsehjelp i dag for sin psykiske situasjon. Det er bekymringsfullt. Slik saken er opplyst, er det mer sannsynlig at han vil få hjelp i fengselet enn utenfor» heter det i kjennelsen.

Klage til Statsforvalteren

Flere kilder RA har snakket med sier de har kontaktet Statsforvalteren i forbindelse med legevaktens rolle i denne saken. Statsforvalteren er klageinstans i slike saker.

Andres Neset er fylkeslege og avdelingsdirektør for helse-, sosial- og barnevernsavdelingen hos Statsforvalteren i Rogaland.

På grunn av taushetsplikt opplyser Neset at de ikke kan uttale seg om denne saken, men de kan svare på noen generelle spørsmål om innleggelse på tvang i psykiatrien.

– Dette er regulert i psykisk helsevernloven. Noen av de mest sentrale kriteriene for tvungen innleggelse er at pasienten har en alvorlig sinnslidelse og i tillegg trenger tvungen innleggelse for ikke å få sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring betydelige redusert/forverret, eller utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget og andres lov og helse, sier Neset.

Han påpeker at det også er et kriterium at pasienten mangler samtykkekompetanse, men dette kriteriet gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse.

Legevaktsjef i Stavanger kommune, Magnus Haugland Gudmestad, har også fått en rekke spørsmål fra RA knyttet til denne saken.

– Prinsipielt kan vi ikke gå inn på spesifikke hendelser vedrørende enkeltpasienter, opplyser han.

Han sier på et generelt grunnlag at all behandling innenfor helsetjenestene søkes å være samtykkebasert.

– Noe som er helt avgjørende for tillit og bevaring av menneskers selvbestemmelse, sier Gudmestad.

– I enkelte situasjoner innenfor både somatisk og psykisk lidelse kan det være behov for å utøve tvang. Bruk av tvang er regulert via ulike lover og forskrifter. Tvang utøvd i forbindelse med psykisk lidelse er regulert av psykisk helsevernlov, legger han til.

«Naboens» advokat: – Vanskelig sak

Advokat Odd Arild Helland er oppnevnt som forsvarer for «naboen», som fortsatt sitter varetektsfengslet. Helland har fått lest gjennom saken på vegne av sin klient, som også har fått tilbud om å komme med kommentarer.

– Min klient motsetter seg varetektsfengslingen og begjærer seg løslatt. Han beklager på det sterkeste overfor naboene, men mener selv at det ikke er gjentakelsesfare og at han er psykisk frisk, sier Helland til RA.

Han sier han ikke kan kommentere saken ytterligere, men mener på et generelt grunnlag at psykiatri er en problematikk som ofte går under radaren.

– Jeg har jobbet med dette i 20 år, og på generelt grunnlag kan jeg si at grensedragningen mellom psykiatri og strafferett er en problemstilling som kan være vanskelig å oppdage under et kort legevaktbesøk. De faller ofte mellom to stoler.

Helland sier at man stadig vekk opplever at en klienten vurderes som frisk etter en kort konsultasjon på legevakten. Dette på tross av klare advarsler om det motsatte både fra pårørende og politiet.

– Dette må ikke oppfattes som en kritikk mot legestanden som gjør en samvittighetsfull jobb i en presset arbeidshverdag. Det er strenge vilkår som må være til stede for å bli tvangsinnlagt og dette må avdekkes under den korte konsultasjonen legen har med pasienten. Dette medfører at pasienten ofte havner tilbake i straffesakssporet, og dersom vilkårene for varetektsfengsling ikke er til stede, så løslates vedkommende gjerne samme eller neste dag.

Han mener den eneste løsningen på dette er å opprette akuttsenger i avdeling forbeholdt disse tilfellene, hvor pasienten innlegges i 24 timer for observasjon.

– Selv om det allerede i dag finnes en slik mulighet i loven, så er ikke systemet rigget slik at sykehuset har kapasitet til å ta imot disse pasientene. Da havner de som regel rett ut på gata igjen. Jeg tror vi kunne spart både enkeltmennesket og samfunnet for mye lidelse dersom det hadde vært vilje til å bruke noen kroner på dette, sier Helland.

– Disse personene trenger behandling og hører ikke hjemme i fengsel, understreker advokaten.

Er samarbeidet godt nok?

I rundskrivet fra Helsedirektoratet, «Helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse – oppgaver og samarbeid», påpekes det at «Samarbeidsavtalene mellom helsetjenesten og politi skal bidra til at personer med psykiske lidelser ikke faller mellom de forskjellige etatenes ansvar og at man unngår unødig tidsbruk i samarbeidssituasjoner».

RA har spurt politiet om de opplever samarbeidet mellom etatene som godt nok i denne saken, men de ønsker ikke å utdype dette for denne saken konkret, opplyser politiadvokat Cathrine Kolle Varden i Sør-Vest politidistrikt.

Politiet kan derimot si litt generelt om samarbeidet med helsevesenet.

– Hvilken rolle har politiet i hendelser hvor personer viser tegn på psykiske lidelser – for eksempel psykose? Hvor stopper politiets ansvar, og hvor begynner helsevesenet sitt ansvar?

– Vår viktigste oppgave er å varsle helsetjenesten om personer vi mistenker sliter med psykisk uhelse. Det er kun i tilfeller der det er en akutt og nærliggende fare for liv og helse for den syke selv eller andre at vi kan bringe den syke til legevakten med tvang for en legeundersøkelse. Det er altså en høy terskel for politiets bruk av tvang mot psykisk syke. Som hovedregel stopper politiets ansvar når vi har varslet helsetjenesten. Unntaksvis kan politiet bruke tvang jf. redegjørelse over (rundskrivet fra Helsedirektoratet), sier Tor Helge Stavik, leder for operasjonsseksjonen i Sør-Vest politidistrikt.

På spørsmål om hvordan politiet samarbeider med helsevesenet viser han også til rundskrivet.

– Politiet bistår helsetjenesten når de anmoder om det. Først og fremst er vi til stede for å verne ansatte i helsetjenesten. Av og til må vi gripe inn med makt for å bringe en pasient under kontroll slik at vedkommende kan undersøkes av lege. Det er alltid en ansvarlig lege som fatter beslutninger om tiltak.

– Hva er rutinene når noen trues (i dette tilfellet med øks, red. anm.) av noen med tegn på psykiske lidelser?

– Helsetjenesten varsles og trusselutøver framstilles for lege. Er det ikke grunnlag for innleggelse på psykiatrisk sykehus kan trusselutøver bli satt i arrest, sier Stavik.

Utkastelse?

«Naboen» bor i et borettslag, så i teorien kan borettslaget saksøke ham i tingretten for å få ham kastet ut. Men styret i borettslaget synes det er vanskelig.

– Det er ikke en løsning, det er bare å dytte problemet over på noen andre. Han trenger skikkelig hjelp, han trenger å bli tvangsinnlagt, sier styreleder til RA.

Malén Stølen er advokat i Bate, og hjelper styret i borettslaget med eventuelle rettslige skritt.

– Dette er en alvorlig sak og en alvorlig situasjon, sier Stølen til RA.

Hun kan ikke si mer om denne saken konkret, men forklarer hvilke verktøy et styre i et borettslaget har når en beboer skaper denne typen problemer.

– Vi får en del henvendelser om saker knyttet til utfordringer med beboere. Vi hjelper styrene som sitter i en fortvilet og vanskelig situasjon. De har ikke så mange verktøy til å håndtere denne typen utfordring, men de kan sette i gang en fravikelsesprosess – altså gå i gang med en utkastelse, forklarer Stølen.

Hun påpeker at det kan oppleves som tungvint prosess særlig i de mer alvorlige sakene, fordi beboerne har sterke rettigheter knyttet til å få bo i sin bolig.

– Man må sende en begjæring til tingretten for å få dem til å ta en avgjørelse. Hvis styret får medhold i retten, får vi hjelp fra namsmannen og politiet til å faktisk få vedkommende ut, sier Stølen.

Hun sier det kan ta lang tid, og at det er en løsning som egner seg dårlig der situasjonen er veldig akutt.

– Det andre vi kan gjøre er å støtte styret i å sende inn en bekymringsmelding til helse eller brann hvis det er denne typen problematikk. Da hjelper vi styret med å varsle om at her er det et problem, som en eller annen instans har ansvar for å ta tak i.

Styret i borettslaget RA nå har skrevet om er i en prosess hvor de vurderer hvordan de skal håndtere saken videre.

– Styret påpeker at problemet ikke blir løst om han kastes ut, problemet bare flyttes til en ny adresse. Hva tenker du om det?

– Det er sant at problemet for vedkommende ikke løses ved en utkastelse. Samtidig kan det også være det som skal til for at helsevesenet eller riktige instanser plukker opp denne personen. Men i det store og det hele er det ikke sånn at du eliminerer problemet ved å flytte ut en som er farlig fra et borettslag, sier Stølen, som gjør det klart at hun har stor medfølelse for den vanskelige situasjonen styret står i.

---

Tvangsfravikelse etter borettslagsloven § 5–23

Etter borettslagsloven § 5–23 kan fravikelse besluttes om andelshaveren oppfører seg slik at det er fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller andelshaveren alvorlig plager eller er til sjenanse for andre brukere av eiendommen.

---

Ikke en endelig løsning

Etter en rekke hendelser som har ført til at politiet flere ganger har rykket ut til adressen til «naboen» den siste tiden, er det nå endelig ro i borettslaget. Men roen er etter alt å dømme midlertidig mens «naboen» er varetektsfengslet. Det er ingen permanente løsninger i sikte for den vanskelige situasjonen, og naboene vet ikke når den neste hendelsen eventuelt skjer.