Nyheter

Etterlyser nasjonalt regelverk for fusk: – Studentene er nærmest rettsløse

I dag er det opp til universitetene og høgskolene å definere hva som anses som fusk. Det er alvorlig for studentene, sier studentleder Oline Sæther.

Oline Sæther, leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO), mener både at det var riktig av Sandra Borch og gå av, og at de akademiske konsekvensene som følger må være de samme for statsråder som for studenter ellers.

Men hun mener også at det må komme på plass et nasjonalt regelverk for fusk.

Fredag 19. januar gikk Sandra Borch av som forsknings- og høyere utdanningsminister, etter avsløringer om at masteroppgaven hennes inneholder tekst fra andres oppgaver.

Like etterpå meldte VG og NRK at de fant avsnitt som var identiske med andre akademiske tekster også i helseminister Ingvild Kjerkols masteroppgave.

Selv har Kjerkol sagt at hun ikke har kopiert, men søndag kveld svarte hun NTB at en redigeringsfeil gjorde at noen formuleringer ble stående igjen.

Per nå anklages verken Borch eller Kjerkol for fusk av utdanningsinstitusjonene de leverte sine masteroppgaver til.

– Rettsløse

– Realiteten er i dag at vi ikke har en definisjon av fusk som skiller på alvorlighetsgrad og er tydelig på hvilken straff som skal gis til studenter gitt denne alvorlighetsgraden. Det mener vi er høyst nødvendig. Det finnes ikke et godt, nasjonalt regelverk, og derfor har institusjonene stort mulighetsrom for å lage egne tolkninger som gjør at vi har ulike regelverk på ulike institusjoner.

Det er alvorlig, mener Oline Sæther.

– Studentene blir nærmest rettsløse, og det gir ingen sikkerhet for likebehandling på tvers av institusjoner. Nå har vi et regelverk som mange synes er vanskelig å forstå, og vi trenger at det bedres, og at vi får god veiledning til å skjønne det. De færreste av norske studenter jukser, men vi er unge. Uklare regler gjør at det absolutt er mulig å gå i fuskefella.

Mener ny straff er for streng

Når studenter tas i fusk, kan de få eksamen annullert og i noen tilfeller bli utestengt fra utdannelsen i ett eller to semester. NSO mener at utestengelse er en straff med potensielt store konsekvenser og må brukes med varsomhet.

– Da settes utdanningen på pause, og man må finne på noe annet et år. Studenter som jukser med vilje bør straffes, men det viktigste er å se hvordan vi kan sikre at vi lærer av feilen og kommer oss videre.

I forslag til ny universitets- og høyskolelov, som snart skal opp i Stortinget, ønsker regjeringen å øke strafferammen på fusk til inntil to år. Dette er NSO sterkt imot, sier Sæther.

– Det er altfor streng straff.

Fremover håper hun altså heller at man skal finne ut hvordan reglene kan bedres.

– Det er viktig at man skiller på slurv og det å gjenbruke andres arbeid. Reaksjoner må komme basert på om det var med vilje at man jukset, eller om det var slurv og et dårlig stykke arbeid.

Skeptisk til selvplagiat

Avsløringene om Borchs masteroppgave har skapt engasjement også fordi hun og Kunnskapsdepartementet valgte å anke en sak der en student vant i Borgarting lagmannsrett etter å ha blitt utestengt for selvplagiat.

Studenten hadde brukt tekst fra en eksamensbesvarelse som hun tidligere hadde fått stryk på, og som dermed ikke hadde gitt henne noen akademisk uttelling.

Også her håper Sæther det vil komme en presisering som sikrer studentene bedre.

– Å gjengi andres arbeid uten å si hvor det er fra, er uetisk og kan gi deg potensielle fortrinn. Det er ikke det samme som å tenke en tanke og bruke den i to ulike oppgaver, sier hun.

Mer fra Dagsavisen