Det er typisk norsk å synge om Jesus, juletrær og nakne julenisser

Søker du på «Mariah Carey» på Google, daler det isblå snøkrystaller nedover skjermen. Det er selvfølgelig fordi Mariah Carey er den hittil ubestridte dronninga av jula.

Det vet liksom alle. På samme måte som vi vet at også Chris Reas “Driving Home for Christmas” og Whams “Last Christmas” skal surre og gå på eteren fra starten av desember (ikke før!) og til vi velter mette over i det nye året. Et sted midt inni der, forventer vi å høre Sølvguttene på NRK.

I Norge har vi sunget salmer og sanger til jul i et par tusen år. Noen elsker det, mens andre kan ikke fordra det.

Hvorfor er det slik?

Jul meg her, og jul meg der

– Det handler nok kanskje om at noen av oss mennesker føler vi blir tvunget inn i ei tid som for noen er veldig flott, men som for andre ikke er så betydningsfull og viktig.

Det sier Askil Holm, som er førstelektor på Låtskriver- og artiststudiet ved Universitetet i Agder. Han tror at enkelte av oss føler oss pressa fra både kulturlivet og handelsstanden, lenge før vi bikker desember.

– Samfunnet rundt oss dreier seg bare om noen få ting i disse juleukene.

Holm trekker fram den nordnorske artisten Moddi og hans nye julelåt «E det detta som e jul?». Den tar for seg akkurat det Holm snakker om.

– Han stiller spørsmål ved hva jula har blitt, og hva som skjer når man føler man må enes om en konformitet, og at kommersielle interesser sammenfaller med den absurde sammenstillinga jula har blitt. Det er nok en protest mot fortrengningen av realitetene, den desperate insisteringen på å fortsette kosen som om ingenting har hendt.

---

“Regningen i vinduskarmen sprer juleangst til tusen hjem

På Gaza ule flyalarmen mens vi syng om Jerusalem

Mormora med lommelerka, barnevern i nissedrakt

Ensomheita ingen merka, drømmen som bei ødelagt”

«E det detta som e jul?» – Moddi (2023)

---

[ Visste du dette om «Deilig er jorden»? ]

Trøst og lindring

Men nå ble det litt mørkt her, kanskje. Og Askil Holm er egentlig ganske glad i julesanger, han. Vi lar han derfor få nerde litt julemusikkteori- og historie.

Det er seks hovedtematikker innen låtskriving, sier Holm. De er:

• Kunnskap
• Trøst og lindring
• Vennskap
• Glede og lykke
• Kjærlighet
• Religion

– Julemusikken er utrolig interessant. Jeg ser det som en lang musikalsk tradisjon, som har delt seg litt i to ulike retninger, sier han, og utdyper:

– Den ene går direkte inn mot det kristne budskapet, og hovedpunktene religion og kunnskap, knytta til de religiøse ritene man har hatt opp igjennom, og budskapet om Jesus. Så har du fått de sekulære julesangene, som i større grad er knytta til vennskap, glede og lykke, kjærlighet, trøst og lindring og kunnskap om historiske tradisjoner.

Holm forteller at det skjedde noe med julemusikken samtidig som at juletrær ble en del av de norske juletradisjonene. Før 1800, i den før-lutherske tradisjonen, var det et sterkt fokus på et bilde av helvete, det var dystert og mørkt.

[ Julefilm-snakkis får kjeft, men bergenserne elsker den: – Vakkert og koselig ]

Jesus og juletrærne

– Der man før reformasjonen hadde synd, frelse og tunge mørke budskap, ble det på 1800-tallet et mer positivt bilde på hva jula skulle være. Religiøse riter ble knyttet til juletre og julegaver. På 1800-tallet skjer det et tydelig skille. Gustava Kielland, som var prestekone i Lyngdal, skrev «O’ jul med din glede». I denne tradisjonen kom det mange kristne julesanger som man kunne gjøre aktiviteter til.

Som å klappe i hendene, gå rundt juletreet og gjøre så når vi vasker vårt tøy. Og så videre.

Så har vi den sekulære tradisjonen. Her trekker Holm fram Moddi, Magne Furuholmen og selvsagt Prøysen, som Holm mener har vært særdeles viktig for den musikken som ikke er så sentrert rundt jesusbarnet og den kristne tro.

– Ser man på det i et større perspektiv, har vi den klassiske musikktradisjonen, den borgerlige, knytta til prestene og kongene. Så har man folketonene, arbeidersanger og skillingsviser, som har fått mer preg av folkemusikk og rytmisk tradisjon. Det handler mer om allsangen, fellessangen.

Verdens beste julesang?

[ Julas TV-tradisjoner er på plass på NRK ]

Julepakka til nissefar

Nå nærmer vi oss spørsmålet på blokka som handler om Staysman og Tix. Og Frank Løkes «Jul hos Action-Frank», for den saks skyld. Vi lar det stå til.

– De skjemtevisene går langt tilbake. Det var humorvisene og festvisene, og handler om glede og lykke. Og om å se på jula som den festen den var før det ble til kristmessen, da det var jol og joleblot. Den fellesmenneskelige vinterfesten, som mange hadde behov for å feire når det ble mørkt og trist. Tenne lys og synge sammen.

Så de som kanskje rister på hodet av tekstlinjer som «se, se på nissefar, julepakka hans er hard», får bare riste seg juletregrønne. Dette er norsk tradisjon.

– Det er et mye større spenn i julerepertoaret nå. Det er en stor musikalsk tradisjon som har blitt samla, og er selvforsterkende fordi det er så tydelig avgrensa tidsmessig. Vi har nesten alle et felles julerepertoar fra november til desember, sier Holm.

---

Hørt om Whamageddon?

• Whamageddon er en konkurranse der det er om å gjøre å komme seg til 24. desember uten å ha hørt Whams låt «Last Christmas».
• Spillet ble til for om lag 18 år siden. Det var danskene Rasmus Leth Bjerre, Oliver Nøglebæk, Søren Gelineck og Thomas Mertz som, istedenfor å irritere seg over landeplagen, heller ville gjøre noe moro ut av det.
• Reglene er enkle: du er ute av konkurransen dersom du hører låta bli spilt, uansett hvor det måtte være. Men, det er bare originallåta som gjelder. Dermed kan man f.eks. gosse seg med Carly Rae Jepsen sin versjon.
• Når man hører låta, kan man poste det på sosiale medier, og bruke emneknaggen Whamageddon. På Instagram er det over 15.000 innlegg med emneknaggen, på TikTok har videoer med emneknaggen svimlende 12,7 millioner visninger til sammen.

---

Men kan det ikke gå inflasjon i disse julesangene, da?

Samme det vel, mener Holm.

– Det er gøy med Jon Niklas Rønning sin «En julete jul», som er satirisk, hvor han påpeker oppblomstringen av artister som er ute og synger julesanger. Men hvis sånne fenomener oppstår, ser jeg ikke problemet med det.

Man kan heller lene seg tilbake og se på med interesse hvilken retning det tar, synes han.

– Linni, Staysman og Frank Løke, kjendisprofiler, som skjemter og tøyser, og har det gøy med den festlige delen av jula. Det er et godt tegn på at jula for mange er veldig mangfoldig. Som Moddi påpeker, jula må ikke være én ting. Noen legger vekt på fest og drikking, andre knytter seg til det kristne budskapet og jesu fødsel. Hele denne vinterfesttradisjonen i et større perspektiv er viktig.

– Det er bare positivt at det kommer nye aktører til, som lager og spiller musikk. Det holder musikklivet levende.

Men én ting binder alle julekonserter, og alle som synger i jula, sammen. Holm eksemplifiserer det gjennom den trassige julesangen «Deilig er jorden», som ikke egentlig er en julesang.

– Det er lys til tross for at det er mørkt. Det budskapet skinner igjennom mange av de julesangene som treffer bredt.

[ Kokebok: Alle husmødre med respekt for seg selv baker minst sju slag til jul ]