Julefilm-snakkis får kjeft, men bergenserne elsker den: – Vakkert og koselig

BERGEN (Dagsavisen): Bergenserne trodde knapt egne øyne da et amerikansk filmteam dukket opp på Bryggen i september. Hollywood var kommet til verdensarven for å spille inn en Hallmark julefilm!

Og da resultatet ble lagt ut på TV 2 Play i desember, kastet nordmennene seg over den. Hittil er den strømmet 160.000 ganger.

– Det er et bra seertall for en slik film, sier pressesjef Jan-Petter Dahl i TV 2.

---

Hallmark-filmenes varemerke

Hallmark er kanskje mest kjent som produsent av gratulasjonskort, men har også flere amerikanske TV-kanaler. Der sendes de typiske Hallmark-filmene, som er kjent for å være familievennlige med romantiske, enkle manus.

Som oftest er uttrykket glanset og pent. Julefilmene er intet unntak.

Filmene er både elsket og hatet i USA, men har millioner av seere året rundt.

---

Romantisk glansbilde

TV-filmen handler i korte trekk om amerikanske J.J. og bergenske Henrik, som møtes i en kafé i Minnesota. En tilfeldighet gjør at Henrik inviterer J.J. med hjem til Bergen på juleferie, og vel fremme i Vestlandets hovedstad forelsker de seg, slik man bare kan gjøre i en ekte Hallmark-film.

Underveis blir J.J. og seerne kjent med bergenske juletradisjoner, og – ikke minst – omgivelser. For her pøses det på med vakre, glansede bilder av Fløyen, Skuteviken, Vågen og nordlys over Bryggen. Alt pakket inn i enkel julepynt og et dryss kunstig snø.

Tok seg friheter

Ikke alt stemmer helt, som bybanestoppet på Bergen lufthavn. Alle som har tatt Bybanen kan se at scenen er spilt inn på Kronstad-stoppet.

Å se folk rusle rundt med slalåmski på skulderen i Bergen sentrum er heller ikke spesielt vanlig.

Mest komisk er det kanskje når de utenlandske skuespillerne snakker norsk. Til tross for innleid dialektcoach og pugging av norske julesanger, blir det åpenbart for alle nordmenn at verken Henrik eller hans familie er norske.

Ris og ros

Disse detaljene har selvsagt ikke gått anmeldere i pressen forbi. Komiker Christoffer Schjelderup harselerte over bommertene i BA, mens kommentator Marie Misund Bringslid i BT mente filmen viste altfor lite av Bergen. NRKs anmelder Ingvill Dybfest Dahl spådde at den kunne bli en kultklassiker, etter å ha gitt den terningkast tre.

Men hva synes vanlige bergensere?

– Kjempekoselig, og det var veldig gøy å se alle stedene fra Bergen. Historien er for så vidt koselig og romantisk, men først og fremst var det kjekt å se Bybanen, Fløyen og Bryggen på film, sier Bente Maurstad (75).

At ikke det norske språket satt helt, tilgir hun glatt.

– Jeg tror ikke det var meningen at det skulle være helt perfekt.

Bergens-reklame

Lisa Kogel (26) er canadisk, men har bodd i Bergen i sju år. Også hun la merke til radbrekkingen av språket.

– Å hjelpes! Til og med jeg, som er utlending, hørte jo det. Men jeg synes det bare var artig. Og filmen var jo kjempegøy. En ekte, klassisk julefilm. Jeg storkoste meg, sier Kogel.

Hun jobber selv på Bryggen, og syntes det var gøy å se arbeidsplassen sin som kulisse.

– Det var så fint at det nærmest var en eneste stor reklame for Bergen. Jeg tror den kan lokke amerikanske seere til å komme hit, men de blir muligens skuffet når de ikke får se nordlys over Bryggen, ler hun.

Også Kristine Blindheim jobber på Bryggen, og husker hvordan det var å ha en filminnspilling like utenfor butikkdøren.

– Til vår store overraskelse var det plutselig vinter utenfor her i september, med juletrær, julepynt og kunstig snø. Ingen hadde fortalt oss om filminnspillingen på forhånd, men jeg syntes det var ganske artig.

– Har du sett filmen?

– Nei, men jeg har tenkt å se den, og det gleder jeg meg til. Jeg er spent på om de har klart å få fram hvor vakkert det egentlig er på Bryggen, ikke bare på framsiden, men også i smauene bak her. Det håper jeg alle får sett.

Glad regissør

For regissør David Mackey er disse tilbakemeldingene svært gledelige.

– Fantastisk. Jeg blir helt varm om hjertet. At folk blir engasjert er det som betyr noe. Og som alle filmskapere håper jeg alltid at mange vil se og like filmene mine, sier Mackey på videosamtale med Dagsavisen.

Siden 1990-tallet har han regissert og produsert til sammen 14 filmer, flere av dem julefilmer, ifølge bransjenettstedet IMDb. Han fikk øynene opp for Norge allerede under OL i Lillehammer i 1994, og da han nevnte Norge som mulig innspillingssted for manusforfatter Betsy Morris, var hun rask med å foreslå Bergen.

– Hun har svigerfamilie i Bergen, og visste hvor vakkert det er der. Til alt overmål er også økonomisjef i Hallmark, Rose-Linn Jensen, født og oppvokst i Bergen.

Finere enn virkeligheten

Alle Bergens-bekjentskapene var gode å ha under forarbeidet til filmen. Slik fikk de inn detaljene som faktisk stemmer, som at Bergen er den moderne meteorologiens vugge, eller uttrykket «ta til du skjems».

– Slike ting er veldig viktige, at det blir så autentisk som mulig, forklarer Mackey og røper blant annet at de fire bunadene som brukes i filmen er ekte og innkjøpt i Bergen.

Filmene hans skal helst ha høy gjenkjennelsesfaktor, synes han, og han er glad for at mange bergensere lyser opp ved synet av hjembyen på skjermen.

– Det er nesten finere enn i virkeligheten?

– Da har jeg gjort jobben min. Hele poenget er å gjøre det så vakkert som mulig. For eksempel valgte vi et utsnitt som kun viste de fire-fem fineste byggene på Bryggen.

– Forklaringen er økonomi

– Men du må forklare hvorfor bybanestoppet på Kronstad plutselig ble til flyplass-stoppet?

– Ja, den enkle årsaken til det var økonomi. På flyplassen var det for travelt til at det lot seg gjøre å filme effektivt, så vi måtte velge en annen lokasjon. Heldigvis er det bare norske seere som vet at det ikke er filmet på flyplassen.

For «My Norwegian Holiday» vises selvsagt også i USA. Ifølge Mackay var det 2,1 millioner seere som fikk med seg premieren, mens enda flere fikk med seg reprisene som gikk gjennom en uke på Hallmark.

– Vi må snakke om språket. For nordmenn flirer litt av uttalen?

– Språket var nok den største utfordringen, og det jeg visste nordmenn ville være mest bevisste på. Å få irske, australske og nederlandske skuespillere til å snakke norsk er svært vanskelig. Vi jobbet i timevis med dialektcoach, særlig med David Elsendoorn, siden han har hovedrollen. Dessverre hadde vi bare fire dager på oss i Bergen, og ikke nok tid til å finpusse uttalen. Men vi forsøkte så godt vi kunne. Forhåpentlig vil det ikke være noe seere andre steder i verden vil legge merke til.

Alt i alt synes Mackey filmen landet bra, og han kommer gjerne tilbake til Vestlandet for flere filminnspillinger.

– Jeg har allerede planer klare for en sommerfilm på Voss, røper regissøren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen