Bare her fikk «Janne» hjelp. Nå legges tilbudet ned etter elleve måneder

BERGEN (Dagsavisen): I over ti år var «Janne» langt nede. Helt på bunnen. Privatlivet raknet, muligheter forvitret og helsen vippet på kanten av stupet. Alt takket være en psykiatrisk lidelse som etter hvert utviklet seg til også å bli rusavhengighet, forteller hun.

Bergenseren i 30-årene sier hun forsøkte de behandlingstilbudene som fantes i helsevesenet, men til ingen nytte.

– I fem år falt jeg mellom to stoler. Fikk jeg rusbehandling, ble jeg henvist til psykiatrien. Og i psykiatrien ble jeg sendt rett tilbake til rusbehandling om jeg hadde en sprekk. Jeg var så langt nede. Da jeg til slutt ble sendt hjem holdt jeg på å ruse meg ihjel. Jeg var nære ved å dø, sier hun til Dagsavisen.

– Et nytt liv

Erfaringen hennes deles av mange andre som sliter med både rus og psykiatri. Det fantes ikke noe helhetlig døgntilbud til denne pasientgruppen i Bergen. Men så begynte ting å skje. Etter flere års planlegging etablerte Helse Bergen en egen rus- og psykiatripost, en såkalt ROP-avdeling med åtte sengeplasser.

Fra januar i år kunne rus- og psykiatripasientene få behandling på denne sengeposten som hadde personale med spesialkompetanse. Janne kunne knapt tro det da hun flyttet inn på avdelingen.

– Det var helt fantastisk. Endelig var det noen som så hele meg, og jeg ble forstått på en helt annen måte enn før.

Sakte fikk hun tid til å bli bedre. Hun fikk de rette medisiner for lidelsen sin og hun la rusbruken bak seg, forteller hun. Forrige uke var hun endelig frisk nok til å skrives ut.

– Jeg har fått et nytt liv og har kommet meg på bena igjen. Dette har vært helt livreddende for meg, for uten denne behandlingen ville jeg vært død i dag. Det er jeg helt sikker på, sier Janne, mens hun bobler over av planer om et normalt liv.

– Helt tragisk

Men Janne var en av de siste som ble skrevet ut fra ROP-posten.

For mandag besluttet styret i Helse Bergen at posten legges ned, elleve måneder etter at den ble åpnet.

Årsaken er både økonomisk og logistisk. Da Helse Bergen skulle utforme budsjettet for 2024, var det 300 millioner kroner måtte spares inn. Samtidig måtte Psykiatrisk Akuttmottak (PAM) midlertidig flytte ut på grunn av en pålagt oppussing. Valget for erstatningslokale falt på avdelingen til ROP-pasientene.

– Det er helt uforståelig for meg, og jeg tenker på alle de pasientene som nå må overføres til vanlig behandling. Jeg tror liv vil gå tapt innen kort tid, sier Janne pessimistisk.

Helse Bergen-ledelsen har lovet at nedleggelsen er midlertidig, frem til PAM-oppussingen er ferdig våren 2025. Men innen den tid kan viktig spisskompetanse være over alle hauger, frykter overlege Gunn-Vivian Eide.

– Det bekymrer meg at fagmiljøet går i oppløsning. Og jeg bekymrer meg også for om det nåværende ROP-konseptet i det hele tatt kommer tilbake, og om det vil være finansiering til posten i 2025. Det er helt tragisk å miste et slikt fagmiljø og en så verdifull modell, sier Eide.

Protester til ingen nytte

Siden oktober har signalene fra Helse Bergen-ledelsen vært illevarslende for ROP-tilbudet. Da var det snakk om kutt. En måned senere kom beskjeden om nedleggelsen. Men til tross for sjokket, fortsatte Eide å kjempe for å bevare posten.

Hun kontaktet politikere, ansatte skrev kronikker, det ble arrangert støttekonsert og fakkeltog av ildsjeler i Bergen, pårørende raste i media og tillitsvalgte sendte brev til ledelsen og styret.

«Som kjent har døgnplasser for voksne i psykisk helsevern i løpet av de siste 30 årene blitt redusert fra 2,4 per 1000 innbygger i 1990 til 0,8 i 2021. (...) Det er sterkt uheldig at helseforetaket ikke finner midler til å drifte psykiatriske sykehusplasser, særlig i lys av at dette over år har vært det område i foretaket med høyest overbelegg og korridorpasienter. Dette står altså i kontrast til regjeringens mål om å styrke døgnkapasiteten for de med alvorlige psykiske lidelser.» heter det i brevet som er signert av behandlerne og de tillitsvalgte.

– Ikke det vi ønsket oss

Administrerende direktør i Helse Bergen, Eivind Hansen, sier det ikke var ønskelig å stenge ned ROP-posten.

– Vi ser at denne posten har hatt stor betydning for pasientene, og det var nettopp derfor vi startet den. Dette har lenge vært en underprioritert pasientgruppe. Men i forbindelse med omdisponering av lokaler så vi at dette var den mest forsvarlige løsningen, ettersom vi må ha et psykiatrisk akutt-tilbud, sier Hansen.

Samtidig vedgår han at det også ligger økonomi bak avgjørelsen. Den ble ikke som ønsket da statsbudsjettet ble lagt frem tidligere i år.

– Vi bruker de ressursene vi får hvert år. I statsbudsjettet har vi nesten fått kompensert for lønns- og prisveksten, men ikke nok. Det var en skuffende tildeling, og vi skulle gjerne sett et sterkere budsjett til sykehusene.

Direktøren er fast bestemt på at sengekapasiteten skal gjenoppstå i 2025. I tillegg planlegges et nytt mottakstilbud for rus og psykiatri i andre lokaler om noen år. I mellomtiden mener Hansen pasientene vil bli godt ivaretatt.

– Det er vår jobb å gi dem et så godt tilbud som mulig. Det får de både i psykiatrisk helsevern og avdeling for rusmedisin, selv om ROP var et bedre tilbud.

Krysser fingrene

De siste ukene har Eide og kollegene måtte gå i gang med å skrive ut og overføre pasientene til andre behandlingstilbud. Alle skal være ute av lokalene i løpet av 20. desember.

– Da ROP-enheten ble opprettet var det fordi det daværende behandlingstilbudet ikke var godt nok. Nå må pasientene tilbake til det. Vi sørger nå for at de er godt nok stabilisert hos oss, slik at de kan fungere på en åpen ruspost. Vi krysser fingrene for det, sukker hun.

Men den tidligere pasienten Janne er ikke så sikker.

– Det var mye uro på avdelingen før jeg ble skrevet ut. Folk var redde og det rådet litt panikk, de fryktet de ville sprekke når de kom ut derfra. Jeg er redd dette ikke vil gå bra for veldig mange.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Her gjør Kenneth (44) seg klar til å sove ute i kulden ]

[ Støre har endelig innsett at folk flest er nærmere Kiwi enn Kyiv ]