Nyheter

Steinerskolen om friskolekutt: – Vi føler oss ikke trygge

Til tross for at regjeringen varsler at de vil ta skolene med i prosessen når de skal finne en ny løsning for friskoler, er ikke Steinerskolen overbevist. – Vi trenger en garanti, sier daglig leder.

Torsdag kom nyheten om at regjeringen snur i spørsmålet om kutt i friskolene.

Tidligere i høst varslet regjeringen kutt på over en halv milliard kroner over fem år til friskolene. Det ville ha betydd at hver enkelt Steinerskole måtte spare fem millioner kroner. Mest sannsynlig ved å kutte fem til seks årsverk, uttalte leder av Steinerskoleforbundet Ivar Smit til Dagsavisen.

Nå skal en arbeidsgruppe se på kuttene, skriver VG. Videre sier regjeringen de skal ta skolene med i prosessen. Nyheten kom samme dag som friskolene arrangerte storstilte demonstrasjoner flere steder i landet mot kuttet i Statsbudsjettet

– En omvei

Nyheten ble tatt godt imot av noen, men på Steinerskolen er de ikke trygge.

– Vi er ikke trygge. Vi føler ingen garanti for at dette går i orden. Regjeringen skal ha et pluss for at de har vist interesse for at vi skal involveres når det skal utvikles nye modeller, men det er ingen garanti for hvilken grad vi skal bli hørt, eller hvor stor en sånn betydning eller utvalg skal ha, sier Ivar Smit, daglig leder i Steinerskoleforbundet.

Han mener regjeringen enda vil holde fast på modellen som er utformet, som han sier vil føre til det omtalte kuttet.

– Det oppleves som en omvei rundt. Vi får inntrykk av at de har tatt grep, at de vil høre litt nøyere etter, endre forslaget - men vi føler oss ikke betrygget. Det gjør heller ikke skolene eller foreldrene.

– Det er snakk om å overleve

Smit sier eneste måte at de skal få puste lettet ut, er ved handling.

– For vår del vil det eneste brukbare alternativet være at man utsetter denne beregningsmetoden til man har en god ordning. Den ordningen vi har, har man innsett ikke er god. Men da innfører man ikke en dårlig ordning i påvente av en som er bedre, sier han.

– Vi er ute etter rettferdighet. Vi er ikke kravstore, det er snakk om å overleve, spesielt for de skolene som har 1.–10. klasse. De er ikke særlig store, størrelsesordenen er på 80–200 elever. Det er dem de treffer, sier Smit.

– Vi har behov for en garanti for at det skal skje noe, med en rettferdig tilskuddsmodell som gir en permanent løsning og som gir tryggheten regjeringen også ønsker.

– Trenger ikke være bekymret

Omkring 4,6 prosent av norske elever går på en privat skole, ifølge Utdanningsdirektoratet. De fleste er Montessori- eller Steinerskoler eller religiøse skoler, skriver NTB.

Fortsatt skal det doble tilskuddet fjernes for friskoler med kombinerte barne- og ungdomstrinn. Men regjeringen vil øke tilskuddet på andre områder for de aktuelle skolene, forklarer skolestatsråden.

– Mange foreldre og elever er bekymret for skolen sin, det skal de ikke trenge å være, understreker Nordtun.

Arbeidsgruppa skal vurdere behovet for endring i hvordan utgifter til skolebygg håndteres i tilskuddsmodellen. Den skal også se på om det er spesielle forhold ved de ulike skolene som koster mer enn i offentlig skole, for eksempel klassestørrelse eller kompetansekrav for lærere, skriver NTB.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen