Tidligere har Dagsavisen fortalt at om lag 15.000 sykepleiere vurderer å slutte i jobben. En av dem som ikke ønsker å slutte, er kreftsykepleier Kaja Haguseth (31) fra Tynset, som per i dag er sykemeldt fra jobben og har blitt tvunget til å sette karrieren på pause.
– Symptomene har meldt seg over lang tid. Hoftene og skuldra har jeg slitt tidvis med siden 2016, men fordi det også var gode perioder tok det lang tid før jeg tok grep. Helt til jeg på en løpetur ikke ble gangbar, og forsto at dette ikke var rett, forteller Kaja til Dagsavisen.
At hun som skulle pleie dem som er syke, selv ble så syk at hun må revurdere hele karrieren sin, er vanskelig å ta inn over seg. Før helgen delte hun et innlegg på Facebook der hun beskriver fortvilelsen over at kroppen ikke lenger klarer arbeidsbelastningen.
«Jeg hadde aldri trodd eller forutsett at denne dagen skulle komme (...) Dagen hvor jeg legger kreftsykepleier-skiltet, omtrent ubrukt, i en skuff sammen med jobbnøklene», skriver hun i innlegget.
Utslitte ledd
Hun hadde kjent lenge at det skurret i kroppen.
– Da jeg kom på undersøkelse viste det seg at hoftene var utslitt. Og hofteprotese var naturlig i nær framtid. Så har det over en enda lengre periode dukket opp smerter og hevelser i andre ledd, særlig etter tung belastning. Noe jeg blir behandlet for nå, forteller Kaja.
Men hun har også skader som ikke kan behandles.
– Siden skulderen er kronisk fikk jeg allerede da tips fra spesialist om at jeg burde få ned belastningen og satse på videreutdanningen jeg drev med da, i stedet.
– Hvordan oppleves det å måtte ta pause fra jobben?
– Det er ikke et ønske å slutte, men en situasjon jeg aldri trodde kom til å gjelde meg. Men jeg kjenner nå at det er nødvendig, og å komme tilbake til pleiearbeid er nok ikke aktuelt. Heldigvis har jeg et yrke som kan brukes til flere ting. Om det så blir et par færre hender i eldreomsorgen, forteller Kaja, som har vært åpen og ærlig med familie og venner om det som skjer.
– Jeg prøver å forklare hvorfor ting er som de er. Barna lurer fortsatt på om jeg har vondt i arret på hofta. Men det er vel det friskeste leddet i kroppen per dags dato.
[ Dette tror eksperten om strømprisene i vinter ]

Ønsker å fortsette
Kaja vet ikke hvor lenge hun kommer til å være arbeidsufør.
– Jeg har nettopp forsonet meg med at jeg må ta en pause, så hvor lenge den vil vare aner jeg ikke. Om jeg slutter helt eller ikke i helsevesenet kommer vel an på hva helsevesenet kan tilby meg. Om de føler det er verdt å satse på kreftpasientene der ute, som sårt trenger allerede mangelfull oppfølging så kan jeg komme meg tilbake over tid vil jeg tro. Skal sies at jeg ikke har gjort mye for å «bytte jobb» selv heller, da jeg trivdes så godt med det jeg drev med.
– Hva tror du kunne ha vært gjort av tiltak, tilrettelegginger eller annet, for å unngå at du skulle bli syk av jobben?
– Det er mye sykepleie som ikke er tungt stell. Jeg skulle vel kanskje ønske jeg fikk flere arbeidsoppgaver som oppfølging og koordinering av tjenester til kronisk og langvarige syke. Det fikk jeg ikke der jeg var. Da blir det sånn, forteller Kaja.
Hun håper at hun en dag kan ta på seg den hvite frakken igjen og møte pasientgruppa hun engasjerer seg mest for.
– Jeg lærte for noen år tilbake at det er viktig å leve hver dag, og fylle livet med det som gir mening og håp der og da. Utover det så håper jeg jo innen rimelig tid at jeg kan være en kreftkoordinator! For pasientgruppa jeg virkelig brenner for, har engasjement for. Og som jeg noen gang ser kan havne mellom to stoler. Særlig etter at de er «friskmeldt», men allikevel ikke frisk.
[ – Det er mange med trygge jobber og god inntekt, som ikke får lån ]
Utdatert regelverk om yrkesskade
Leder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen sier til Dagsavisen at det er sjelden sykepleiere får erstatning for yrkesskader.
– Kajas historie er dessverre en av mange. Vi må ta bedre vare på folka som står i første linje. Arbeidsgiver har ansvar for tilrettelegging og for å redusere risikoen for at ansatte blir utsatt for helseskade i arbeidet, sier Larsen til Dagsavisen.
Hun forteller at mange sykepleiere som søker erstatning for yrkesskade får avslag med begrunnelse i at skadene må påregnes. Det kan være slitasjeskader, komplikasjoner etter turnusarbeid, eller psykiske belastninger fra å ha stått alene i vanskelige situasjoner, eller til og med om de er utsatt for vold og trusler.
NSF mener at yrkesskaderegelverket er overmoden for en revisjon, ettersom forskning fra FAFO viser at det er lavest sannsynlighet for å få godkjent yrkesskader i helse- og sosialsektoren.
– Samtidig troner helse- og omsorgssektoren på toppen av SSBs arbeidsulykkestatistikk med flest meldte skader.
Regelverket åpner for at en skade kan godkjennes der den er en følge av en belastning som er «usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid».
– Utfordringen er vurderingen opp mot hva som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Det blir brukt mot sykepleiere at det verken er «usedvanlig» med tidspress, tunge løft eller underbemanning i helse- og omsorgssektoren. Dårlig arbeidsmiljø blir med andre ord brukt mot de som skader seg i denne sektoren.
– Signalet til sykepleiere er at vi tar en kalkulert risiko ved å velge disse yrkene, at vi må regne med å få skader og utvikle sykdommer i arbeidet. Det er uholdbart, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Kaja Haugseth sier på sin side at hun foreløpig er usikker på om hun vil søke yrkesskadeerstatning.
– Nå er det vanskelig å si hva som er bakenforliggende til mine slitasjer. Skuldra tror jeg kommer av for høy belastning på jobb. Til tross for at jeg har forsøkt å gjøre mitt med fysisk aktivitet, styrketrening og fysioterapi, sier hun.
Og legger til:
– Hvis jeg visste før jeg tok karrierevalget mitt, at kroppen min ville reagere slik, så hadde jeg valgt noe helt annet. Det føles som om helsevesenet ikke «har plass til» slike som meg, sier hun.
Les flere saker om arbeidsliv her
[ Sterke reaksjoner på Stortinget om kutt i sykepleier-lønn ]