Da mange opplevde årets første snø- og temperaturfall forrige uke, levnet det ingen tvil om at sesongskiftet er i gang.
Kraftanalytiker Marius Holm Rennesund tror vi kan åpne vintermånedenes strømregninger med langt lavere puls i år.
Forrige uke falt snøen over store deler av Østlandet. Den lå ikke så lenge før den regnet bort, men kjøligere vær kom også spørsmålene om hvordan strømregningene vil se ut i vinter.
Blir strømprisene like elleville som i fjor?
– Nei, det gjør de nok ikke.
Det sier Marius Holm Rennesund, kraftanalytiker i Thema Consulting.
De høye prisene vi har sett de siste årene skyldes energikrisa i Europa. Spesielt høye gasspriser har gjort at kraftprisene på kontinentet har økt kraftig, forteller han.
– Nå er gasslagrene i Europa fulle. Det lover godt for vinteren.
Byttet ut russisk gass
Etter Russlands invasjon i Ukraina, har målet vært å klare seg uten russisk gass. Ifølge Rennesund går utskiftingen etter planen.
– Nå har vi klart ganske bra å bytte ut russisk gass. Russland fylte ikke gasslagrene, og vi ville vekk fra russisk gass etter invasjonen i Ukraina. Det har vi klart ved både sette opp terminaler for LNG (flytende naturgass, red.anm.) og skrive langsiktige avtaler med leverandører av gass dit. I tillegg har landene i Europa som har rørledninger til kontinentale Europa også økt produksjonen.
---
Hva er LNG?
- LNG står for liquefied natural gas. I Norge bruker vi betegnelsen flytende naturgass.
- LNG fryses ned og settes under trykk. Denne prosessen gjør gassen flytende.
- Når gassen er flytende, reduseres gassens volum. Dette gjør den mer effektiv å lagre, og den kan transporteres på skip istedenfor via rørledninger.
---
For at de gode strømprisprognosene skal fortsette er vi avhengig av tilgang til skip med flytende naturgass til terminaler i Europa, forteller Rennesund. Men også det ser bra ut.
– Vi kan få høyere priser i perioder med kaldt vær, men ikke på nivå med det verste vi har sett de siste par årene.
Et regntungt Sør-Norge har kanskje vært kjedelig for sommerferie- og humør, men noe godt kommer også ut av det, skal vi tro Rennesund.
– Det gjør at vi har godt med vann i magasinene, og dermed godt med vann til å produsere kraft fra, sier han.
[ Panelovn-tipsene som sparer strøm ]
Statkraft er positive
Også Europas Statkraft-direktør, Barbara Flesche, spår snillere strømregninger denne vinteren.
I et intervju med E24 sier Flesche at hun tror de store prissvingningene er over.
– Statkraft planlegger i alle fall for lavere priser kommende vinter, hun til avisa.
[ Dette er grepene for å holde strømregningen nede ]
En liten vinter-spådom
I sluttsummen på strømregninga ligger også hvor mye strøm vi bruker. Her i Norge er oppvarming av bolig en av to ting vi bruker mest strøm på, slik Dagsavisen tidligere har skrevet om.
Og hvor mye vi skrur opp panelovnene handler om hvor kaldt det er ute. Hvordan ser da vinteren ut?
– Ja, den som visste det, humrer Vibeke Thyness ved Meteorologisk institutt.
Værvarsling er dessverre ingen eksakt vitenskap, men ved å lese store trender kan meteorologene gi en kvalifisert gjetning.
– De signalene vi har nå går vel i retning av litt forhøyet mulighet for en mild og lavtrykksprega start på vinteren. Så er det litt større sjanse enn vanlig for noen kalde perioder på seinvinteren. Det bygger delvis på de varslene og analysene vi har nå. På global skala har vi også fenomenet El Niño i Stillehavet, som er i en positiv fase nå. Det vil si varmt overflatevann, og vi har statistikk på hvordan det påvirker været i Europa.
– Det er på det tynne, spinkle grunnlaget vi prøver å gjette litt på vinteren, ler Thyness.
