Tidligere i uken kunne man lese om at strømprisene i Norge og Europa ellers nå er rekordhøye, og at studenter ber om hjelp med strømregningen.
Men hva er det egentlig som skjer?
Gisle Unum, leder for produkt og kraftkjøp hos strømleverandøren Smart Energi AS, forteller at det er en kombinasjon av mange faktorer som nå gjør at strømprisene stiger.
– For det første har det vært en tørr sommer og sensommer. I og med at vannkraft er den største kilden til strømproduksjon i Norge påvirker nedbøren strømprisen i Norge.
Men det er ikke bare hva som skjer her hjemme som påvirker prisene. Ifølge Unum har det den siste tiden vært store forsinkelser i leveransene av gass og kull i Europa.
– Dette gjør at prisene på kull og gass har skutt i været, og leder videre til at nordisk vannkraft blir mer attraktivt for europeiske aktører, sier han.
– På grunn av kablene til våre naboland, samt strømbørsen Nord Pool som setter strømprisen i Norden, er det nordiske kraftmarkedet i mye større grad integrert med resten av Europa nå enn tidligere. Land i kontinentale Europa er mye mer avhengig av kraft basert på vind, gass og kull. Hvis det blåser lite, eller prisen på kull- og gasskraft stiger, så er incentivene for disse landene til å importere vannkraft fra Norge økende.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/R5F77IBXXJB67LNY6O2EHJTMQY.jpg)
Faktisk.no skriver at disse utenlandskablene gjør at man eksporterer kraft når man har overskudd, og importerer når man har underskudd. Dette fører også til at strømpriser sørover i Europa smitter over på norske strømpriser.
– Ifølge analytikerne i Volue drar de to nye utenlandskablene til Sør-Norge opp snittprisen på strøm i situasjonen vi er i nå, med knappe vannkraftressurser og dyr gasskraft på tvers av Europa, skriver organisasjonen.
[ Panelovn-tipsene som sparer strøm ]
Strømavtale har mye å si
– I fjor hadde vi tidenes laveste strømpriser, og det blir jo det vi sammenligner med. Den var unormalt lav. Så vi går rett fra tidenes laveste, til tidenes høyeste. Det er mange som fra før av sliter med å få endene til å møtes, og nå nesten tre- og firedobler strømregningen seg.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/LDCC4QFOFVHDHHYD5TSPGK2LGQ.jpg)
Det sier Terese Troy Prebensen, direktør i privatmarkedet i Sparebank 1 Østfold Akershus. Hun har også jobbet mange år med strøm og energi, blant annet i Fredrikstad Energi AS.
– Det er jo flere ting som trekker opp kostnadene om dagen; det er spådd tre til fire renteøkninger innen utgangen av neste år og drivstoff er også kostbart om dagen. Det er mange som vil merke vesentlig økte utgifter når tre store utgiftsposter plutselig øker samtidig.
På spørsmål om hvorvidt hvilket strømselskap man velger kan ha utslag på regninga, sier hun følgende:
– Om ikke hvilket selskap, så hvertfall hvilken strømavtale. Der har forbrukerrådet vært ute mange ganger og sagt at det lønner seg å ha en spotprisavtale som følger markedet. Da må man tåle svingningene selvfølgelig, og det er jo ulempene, men på sikt vil det være det som lønner seg. Men vær oppmerksom på at også spotprisavtaler har faste påslag og gebyrer, sammenlign flere tilbydere slik at du sikrer deg det laveste påslaget og gebyret.
Og der er kanskje nordmenn for dårlige, mener Prebensen.
– Mange er veldig opptatt av boliglånsrenta si, ringer forsikringsselskapet en gang i året og pruter litt på pris. Min erfaring er at man ikke er like oppmerksom på at det strømavtalene faktisk utgjør noen kroner i året: En gjennomsnittshusholdning bruker rundt 25 000 kroner på strøm i løpet av et år. I år kommer det til å bli enda mer.
[ Trosser skyhøye strømpriser for å lage skiløyper ]
Små endringer kan monne mye
Så hva kan man gjøre for å holde strømregninga nede?
– Det er viktig å være klar over hva som trekkers strøm og det er i det hovedsak oppvarming av boligen og varmtvann. I dag er de fleste lyspærer led-pærer, og lys er ikke en stor kostnad. Men kan du ha på genser istedenfor å ha t-skjorte, shorts og 25 grader inne, slik mine unger egentlig vil, så monner det mye, sier Prebensen.
Hun anbefaler å engasjere hele familien til en strømsparingskamp, og gjøre medlemmene av husholdninga bevisst på forbruket.
– Jeg har tre jenter i alderen 9-13 år. De tømmer varmtvannstanken jevnlig. Å være fjerde- eller femtemann på badet da er ikke gøy. Vi kan mobilisere de litt yngre i familien, og ha en strømsparingskamp. Det er mange visualiseringsverktøy ute på markedet, som viser hva man har brukt og hva man har spart.
Og dersom du lurer på hva som er best av oppvaskmaskin og oppvaskkum, er Prebensen klar i anbefalingen.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/NIJG47IIVRBFTPJRLWKDQ7ZLYA.jpg)
– Jeg ville uten tvil brukt oppvaskmaskina. Både det å vaske klær og bruke oppvaskmaskina trekker lite. Det som kan trekke mye, er faktisk induksjonsovn, noe mange har nå. Den trekker ganske mye effekt i korte sekvenser, men man står jo sjelden og lager middag i 90 minutter.
Det kan også være en idé å oppgradere gamle hvitevarer.
– Inntil relativt nylig hadde jeg en fryseboks som jeg har arvet av besteforeldrene mine. Den trakk mye strøm fordi den var stor og hadde lav energiklasse. Nå har vi kjøpt en liten en, og vi regner med å spare et par tusen på det i året.
Dersom man ser at strømregningene kan bli tøffe å håndtere i månedene fremover, råder Prebensen folk til å ta tak i det allerede nå.
– Hvis man sitter og sliter nå, så bør man først og fremst få tak i strømselskapet og få delt opp regninga. Dernest, hvis man ønsker å gjøre enøk-investeringer eller sliter økonomisk, ta kontakt med banken din og få hjelp med økonomisk rådgiving. Min største frykt er at de som sliter nå, vil slite mer. Da hjelper det å ha en økonomisk sparringspartner. Det koster ikke noe hos banken din.
[ Økonomer: Vinteren blir trolig rådyr - du bør stramme inn nå ]