Psykologen anbefaler: – Derfor bør du lære å si nei

Tenk situasjonen: Du har påtatt deg en jobb eller vennetjeneste, eller takket ja til å komme på et arrangement som du egentlig ikke har noe lyst til. Når dagen kommer tenker du: «hvorfor i all verden sa jeg ja til dette?» De aller fleste av oss kan kjenne oss igjen i situasjonen. Psykolog Cathrine Moestue er ekspert på manipulasjon og hersketeknikk, og hun mener at vi alle kan få det litt bedre om vi lærer oss til å si nei.

– Det er viktig for individet og for samfunnet. Vi kan ikke si ja hvis vi ikke kan si nei. Om du trener deg til å tåle det ubehaget som kan oppstå vil det garantert styrke selvfølelsen din, sier Moestue til Dagsavisen.

Skarpeste våpen

Moestue presiserer at et solid nei er vårt skarpeste våpen i konflikten mellom vårt ønske om tilhørighet og vårt behov for å forsvare vår autonomi og integritet.

– Når du blir mer komfortabel med å si nei, så er du mer deg selv enn når du bare er «snill og grei». Først da blir du en viktig stemme i demokratiet vårt, sier hun.

Når du blir mer komfortabel med å si nei, så er du mer deg selv enn når du bare er «snill og grei».

—  Cathrine Moestue, psykolog

I et intervju med Dagsavisen forteller komiker Else Kåss Furuseth at hun har slitt med å si nei hele livet, og at hun fortsatt kan oppleve det som litt vanskelig.

– Hvorfor bør vi lære oss å si nei?

– Fordi vi vil få bedre selvfølelse, sunnere relasjoner med andre og – som sagt – bli gode stemmer i demokratiet, sier Cathrine Moestue.

Demokratiet vårt trenger alle stemmene vi har. Våre «ja» er ofte automatiske, ubevisste og basert på frykt. Vi er redde for å såre andre, ikke være med i gjengen eller å si nei til noen med større makt enn oss, forklarer Moestue.

Hun sier vi også kan være redde for å gå glipp av noe eller frykte at vi er de eneste som sier nei.

– Vi kan også føle oss presset i nye grupper fordi vi ikke vil skille oss ut. Når vi sier ja, kan vi gjøre det for å unngå skyldfølelse. Å si ja kan også handle om vår idealisme og behov for å hjelpe andre, hjelpe miljøet eller en annen god sak. Det kan føles veldig godt å være den som redder dagen.

[ Else Kåss Furuseth tar et oppgjør med sitt liv som ja-menneske ]

Tål ubehaget

Psykologen sier at det ofte gjør vondt å si nei. Derfor er bevissthet om vår egen frykt det første steget til å tørre å si nei, og Catrine Moestue sier det kan trenes opp. Å se tilbake på mønsteret man er vokst opp iblant familie og venner kan gi mange svar på hvorfor vi er blitt som vi er blitt.

– Det er ikke behagelig å skuffe andre, og vi liker ikke selv at andre sier nei til oss. Sammen med en psykolog kan vi utforske dynamikken og rollen vi fikk i egen familie for å se om den har påvirket din evne til å sette sunne grenser for deg selv. Men det kan være flere grunner til at det er vanskelig å si nei og det er viktig å forstå for egen del hva er det som gjør meg redd, hva som gir meg konflikt-fobi i bestemte situasjoner, sier Cathrine Moestue.

– På mange måter kan vi si at «det er det vi gjør først som betyr mest» – at vi har gjort en jobb i forkant med å bli kjent med oss selv før vi møter situasjoner der vi skal si nei. Forstå deg selv og dynamikken du kommer fra, hvilken rolle du fikk i familien, og hvilke umøtte behov du har. Som ung er disse underbevisste prosesser ikke noe man er klar over, vi har alle en skjult CV med oss og der kan det ligge svar på hvorfor det er vanskelig å si nei.

– Vi reagerer mer enn vi responderer, for å si det på den måten. For å kunne tenke godt trenger vi å føle oss psykologisk trygge. Hvis vi er redde blir det vanskelig å si nei fordi frykt gjør oss handlingslammet. Når vi er usikre så ser vi utenfor oss selv etter svar, vi ser mot andre og gjør som de vil eller som de gjør. Og da kan vi miste oss selv.

Hvis vi er redde blir det vanskelig å si nei fordi frykt gjør oss handlingslammet.

—  Cathrine Moestue

Men, ikke fortvil om du synes det er tøft. Moestue presiserer at det kreves et enormt mot og evne til å sitte med ubehagelige følelser og observere frykten, men å si nei allikevel.

– Nei, det er ikke lett, men krever trening og bevissthet. Vi kan tørrtrene med en psykolog og vi kan øve opp noen gode setninger, sier hun.

Psykologens tips til grensesetting

Dette er psykologens tips til hvordan du skal bli flinkere til å sette grenser:

1. Lær å tåle ubehag

• Føl frykten men gjør det allikevel.
• Du kan ha et fyrverkeri av følelser inni kroppen når du skal si nei første gang, men du kan ha et rolig ytre uten å avsløre din tvil eller sinne. Hold en rolig stemme og bare si «Jeg er ikke komfortabel med det» , «Jeg tror ikke det vil fungere så godt for meg» og «Jeg skal tenke på det» – gjenta så mange ganger du vil! «Det er vanskelig for meg å si dette, men jeg vil være ærlig med deg. I fremtiden så vil jeg ikke kunne gjøre……..(noe du har gjort før)..»

2. Kjøp deg tid

• Snu deg vekk, kutt blikkontakt, kom deg ut av situasjonen, snakk med andre.
• Et ja skal ikke baseres på skyldfølelse, gruppepress, forventninger eller trusler. Spør: Er det lurt av meg å gjøre dette? Er det nødvendig at dette gjøres og gjøres av meg? Er det generelt trygt for meg å gjøre dette? Du må øve masse for å bli god på NEI men det blir lettere etter hvert.

3. Bruk menneskerettighetene som veileder

• Du har rett til å bli behandlet med respekt.
• Du har rett til å snakke om dine følelser, meninger og behov.
• Du har rett til å sette din egen agenda og prioriteringer.
• Du har rett til å si nei uten å føle skyldfølelse.
• Du har rett til å ha en annen mening.
• Du har rett til å beskytte deg selv mot trusler, enten de er fysiske, mentale eller følelsesmessige.
• Du har rett til å skape ditt eget lykkelige liv med sunne relasjoner.
• Disse rettighetene representerer dine grenser og din rett til å si NEI. Og selvfølgelig er samfunnet fullt av mennesker som ikke respekterer disse rettighetene fordi de ofte har andre planer på dine vegne. Men det er ditt liv og du er sjefen over deg. Hva skjer om vi ikke makter å sette grenser for oss selv? Det er en stor kostnad når vi ikke klarer å si nei, det har ofte en høyere pris enn vi er klar over.
• Å sette sunne grenser og ta vare på seg selv er ikke det samme som egoisme. Men noe som er helt nødvendig i sunne relasjoner. Det er noe begge parter trenger i en relasjon at den andre kan si nei når de mener nei. Derfor er ofte manglende evne til å si nei noe som kan føre til dårlige relasjoner. Alle liker en som skaper god stemning, er hjelpsom og snill. Men i det lange løp så vil den personen som er «snill» komme til å føle seg utnyttet av andre. Og igjen kanskje bli selvkritisk til seg selv og føle seg misbrukt. Det er ingen god følelse og kan føre til at vi blir passiv aggressive.
• Og vi må også spørre oss: hvem er det som hele tiden vil høre ja fra deg, og som føler seg så berettiget til din tid og dine ressurser? Er det sunne mennesker? Slike vennskap eller kjæresteforhold blir ofte kalt for med-avhengige. Denne dynamikken går det an å trene seg ut av. Vi kan komme til å føle på både angst og depresjon hvis vi står i slike relasjoner. Det å alltid gi etter for andres krav og behov på en automatisk måte vil føre til lav selvfølelse og mye indre stress. Jo mer tid du bruker på andres behov, jo mindre tid har du til deg selv og til å skape det livet du lengter etter. Hvis vi bruker tid på andres behov mesteparten av tiden så blir det vanskelig å vite hvem vi er til slutt. Vi kan få identitetsproblemer.
• Å kjenne etter hva vi selv trenger og komme i kontakt med egne følelser er viktig fordi følelsene våre forteller oss hvem vi er og hva vi trenger. Det er også veldig fort gjort å bli utbrent hvis det blir vanskelig å si nei. Vi kan komme til å la oss rive med inn i usunne relasjoner eller organisasjoner hvis vi ikke kan gi oss selv tillatelse til å tenke kritisk eller kjenne etter hva vi selv trenger.

Les flere temasaker her

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Peder Kjøs: – Jeg synes ikke jeg var en ok sønn (+) ]