Jon Espen Holt (43) jobber i et skadesaneringsfirma, samboer Jeanette Benjaminsen (35) har 40 prosent stilling i den lokale Kiwi-butikken. Med to aktive gutter på åtte og fire år må paret prioritere hardt på innkjøpslista.
Dagsavisen møter paret hjemme i bygda Nes på Hedmarken. Selv i en nøktern enebolig på 140 kvadratmeter må alle kostnader vurderes. Flere renteøkninger har gjort et dypt innhogg i familiebudsjettet.
– For to år siden betalte vi 4.800 kroner i renter og avdrag hver måned på huslånet, nå har det økt til 8.800 kroner. I tillegg løper selvfølgelig alle andre faste kostnader. Barnehage og SFO 6.000 kroner i måneden. I tillegg kommunale avgifter som eiendomsskatt, vann, avløp og renovasjon på 7.000 kroner i kvartalet. Forsikringer 4.000 kroner i måneden, forteller Jon Espen Holt og legger til:
– Med to små barn kommer man ikke utenom hyppig bruk av vaskemaskin, og tørketrommel på vinteren. Det er selvfølgelig med på å øke kostnadene.
Året etter farens død i 2011 kjøpte Jon Espen og Jeanette ut hans søstre, og tok over hjemmet. Kjøkken og bad trengte sårt en fornyelse, men selv om samboerparet i Innlandet kun har 1,5 millioner kroner i boliggjeld, har økonomien strammet seg kraftig til.
[ Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner ]
Reallønnsnedgang
Jon Espen Holt og Jeanette Benjaminsen på Ringsaker har en samlet årsinntekt på ca. 850.000 kroner. Som hovedtillitsvalgt i bedriften innen skadesanering, og medlem i styret for Norsk Arbeidsmandsforbund, møter Jon Espen ofte kolleger som sliter økonomisk. For egen del var det overgangen til en annen stilling i firmaet som nå gjør at familiens inntekter strekker til. Om enn så vidt.
– Vi har hatt reallønnsnedgang begge to, så det blir mindre og mindre å leve for hvert år. Jeg var heldig og fikk en prosjektlederstilling i skadesaneringsfirmaet jeg jobber for. Hadde jeg ikke fått denne muligheten er jeg usikker på om vi hadde klart å få familieøkonomien til å gå rundt.
Flere banker ser en markant økning i søknader om avdragsfrihet på lån. Nye lånekunder må nå greie å betale 8 prosent rente på sine lån for å innfri utlånsforskriften.
– Blir dette rentenivået en realitet vil det bli ekstremt vanskelig uten at husstandsinntekten vår økes, sier Jon Espen Holt – som forteller at samboer Jeanette nylig sendte en åpen jobbsøknad til kommunens bo- og omsorgssenter. Med håp om i første omgang å kombinere noen vakter med Kiwi-jobben.
Velferdsstaten må stille opp for folk som trenger det.
— Brede Edvardsen, leder i Norsk Arbeidsmandsforbund
Norges Banks renteøkninger og bankenes utbyttefest har ikke Jon Espen mye til overs for:
– Jeg synes det er spesielt at Norges Bank setter opp renta for å få ned inflasjonen, men den går jo ikke ned – hvis det ikke fungerer, da må man jo vurdere andre løsninger? I tillegg håver bankene inn den ene milliarden etter den andre, sier han og legger til:
– Skal Norge bli et samfunn hvor du må ha fulltidsstilling og helgejobb for å få endene til å møtes? Det er ikke slik vi i fagbevegelsen har bygd landet. Man skal klare seg fint på en inntekt. Jeg vokste opp på nittitallet. Med rentenivået den gangen merket også jeg tydelig på kroppen hvor stramt det var for mine foreldre. Sko fikk jeg en gang i året, til 17. mai. Mamma har fortalt at så lenge de fikk betalt huslånet, regningene og kjøpt middag var de fornøyde. Skal vi tilbake dit?
[ «Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg ]
Overtidsjobb for julegaver
Jon Espen Holt og Jeanette Benjaminsen forteller at de i noen måneder har søkt om avdragsfrihet.
– Så langt det er mulig forsøker vi å unngå avdragsfrihet. Målet er jo å nedbetale boliglånet. Men samtidig, det er rentene som utgjør den største delen av månedssummen – avdragsdelen er kun 1.400 kroner i måneden, sier Jon Espen, som er takknemlig for muligheten til å kunne jobbe noen timer overtid:
– I utgangspunktet skulle det ikke vært nødvendig. Nå satser jeg på noen ekstra timer med overtid slik at vi har penger til julegaver.
Gradestokken kryper mot null, guttene vokser raskt og alt av vintertøy må skiftes ut. Budsjett og planlegging er alfa og omega for den lille familien på Hedmarken.
– Det er aktive gutter, så arv av klær fra storebror skjer sjeldent. Vi kan ikke gjøre noen impulskjøp. Nøye vurdere; Hva trenger dem, og hva koster det? Min vurdering nå er at vi må budsjettere med ca. 6.000 kroner til basis vinterklær, forklarer Jon Espen.
– Dere budsjetterer og er veldig bevisst på hvordan inntekten skal brukes?
– Ja. Vi må det. Det kan være en prismessig fordel å kjøpe vinterklær på sommeren og vise versa – men vi har allerede erfart at man fort kan bomme på antatt størrelse.
Ingen bufferkonto
Firmaet Jon Espen Holt jobbet i tidligere gikk konkurs. Det medførte etterslep på utbetaling av årets feriepenger.
– Vi er heldige siden vi kan være hos Jeanette sine foreldre i Brønnøysund et par uker hver sommer. Planen var å ta en liten tur med gutta, i tillegg til besøket hos mine svigerforeldre, men da clutchen på bilen røyk – gikk det i vasken. Vi har ikke ei krone til uforutsette utgifter.
Første prioritet for Jeanette og Jon Espen er barna. Er det mulig. Være kreativ. Bursdagsfeiringer et godt eksempel på hvordan flere foreldre kan samarbeide om gode løsninger.
– Vi har ikke råd til å invitere alle gutta i klassen til bursdager. Nylig feiret eldstemann bursdagen sammen med fem andre. Det ble feiring for 15 unger i trampolineparken, med en kostnad på ca. 1.000 kroner på hver familie. En god løsning.
Jeanette Benjaminsen og Jon Espen Holt er glade for at de bor i et område hvor det er lite fokus på statusprodukter, ting og tang. Vinterens fyringsved er allerede på plass i vedskjulet. First Price-produkter vil det bli enda flere av i kjøleskapet.
– Hadde vi hatt billån i tillegg til boliglånet måtte vi ha solgt den bilen. Helt klart.
På vei ut smiler Jon Espen Holt skjevt og peker opp på taket.
– Nytt takdekke og drenering rundt huset må vi vente med. Jeg får håpe det holder noen år til, avslutter han.
[ Rusfrie Anniken: – Jeg gleder meg til å kunne tygge knekkebrød med geitost ]
– Velferdsstaten må stille opp
Forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Brede Edvardsen, forteller at mange av medlemmene må prioritere beinhardt, og kanskje unnvære ting som ikke er absolutt nødvendige.
– Det kan eksempelvis være klær til barn, fritidsaktiviteter og at man må nøye seg med billigere matvarer, sier Edvardsen til Dagsavisen.
Norsk Arbeidsmandsforbund har ca. 37.000 medlemmer, mange tar kontakt med forbundet om egen økonomisk situasjon som har blitt verre og verre.
– Særlig de som jobber i lavlønnsyrker, eller ikke har fulle stillinger og dermed lavere inntekt. Mange er fortvilet, og lurer på om vi kan hjelpe dem noe vis. Mange er sinte og provoserte over at lederlønningene for eksempel i finansbransjen er høyere enn noen gang, samtidig som vanlige folk sliter, forteller Brede Edvardsen.
Edvardsen er tydelig på hva som gjøres:
– Først og fremst må de som er dårligst stilt få den akutte hjelpen de trenger av det offentlige. Det betyr at satsene for bostøtte, strømstøtte, dagpenger og sosialhjelp må være på et nivå som monner. Velferdsstaten må stille opp for folk som trenger det.
– Dernest må man vise moderasjon i delene av næringslivet som går godt. Dersom det ikke skjer vil våre medlemmer ikke finne seg i moderate lønnsoppgjør, noe som kan drive prisene og i neste omgang rentene enda høyere. Dette er bekymringsfullt.
Flere arbeidsplasser
– Fagforeningsleder Richard Storevik i Fellesforbundet har åpnet for bankboikott etter flere rentehevinger. Vurderer Norsk Arbeidsmandsforbund lignende tiltak?
– Nei, i alle fall ikke konkret. Vi har hatt størst fokus på at det offentlige iverksetter tiltak for fortsatt lav arbeidsledighet, og at man skal kunne leve av lønna si – ved at flest mulig er ansatt i fulle stillinger, svarer leder av Norsk Arbeidsmandsforbund, Brede Edvardsen, og avslutter:
– Eksempelvis er det også viktig at det offentlige bruker penger på infrastruktur, og stimulerer til at prosjekter som innebærer flere arbeidsplasser gjennomføres så raskt som mulig. Men at bankene kan reguleres strengere i forhold til å begrense overskudd, kan være nødvendig dersom de ikke tar inn over seg hvilke rolle de spiller i dyrtid, avslutter leder av Norsk Arbeidsmandsforbund, Brede Edvardsen.