Nyheter

Ella Marie Hætta Isaksen: – Jeg er villig til å bruke hele mitt liv og gjøre det jeg kan

Krever at pengene fra vindkrafta skal gå til restaurering av landområdene på Fosen.

SE INTERVJUET SOM VIDEO ØVERST I SAKEN

Torsdag morgen ble det kjent at Fosen-aktivistene reiser til Lysaker for å blokkere Statkrafts hovedkvarter der. Statkraft har bygget ut den omstridte vindmølleparken på Fosen, men Høyesterett har senere slått fast at vedtakene om bygging var ugyldige, fordi de krenket samenes urfolksrettigheter.

Aktivistleder og musiker Ella Marie Hætta Isaksen forteller til Dagsavisen at de nå har et nytt krav:

– Alle pengene vindkraftselskapene tjener på dette menneskerettighetsbruddet skal over på et fond og øremerkes restaurering av disse landområdene på Fosen, sier hun.

Hætta Isaksen mener det er uetisk å drive vindkraftselskap på det hun kaller ugyldig ekspropriasjon.

– De har etter loven ikke lov til å oppholde seg på fjellene Roan og Storheia, men likevel er dem der med sine gigantiske vindkraftanlegg og håver inn penger. Da mener vi det eneste riktige å gjøre er å sørge for å trekke seg ut av landområdene. De pengene finnes, og de finnes hos vindkraftselskapene, sier hun.

– Har dere sjans til å vinne?

– Vi mener selvfølgelig det. Og vi er ved godt mot. Så er det kanskje innforstått i mange urfolks tradisjoner at vi ikke har så mye valg. At vi er nødt til å gjøre det vi kan for å sikre reindrifta også i fremtida.

– Jeg er villig til å bruke hele mitt liv og gjøre det jeg kan for at mine barn skal ha det litt lettere enn det vi hadde, sier Hætta Isaksen.

Trakk leiren tilbake fra gata

Onsdag etablerte aktivistene en lavvoleir i Karl Johans gate, foran Stortinget. Samtidig blokkerte de både Karl Johan og Rosenkrantz’ gate. Torsdag har de flyttet lavvoene inn på gresset på Eidsvolls plass.

– Vi flytta lavvoene fra gata på grunn av brannsikkerhet. Vi er i god dialog med politiet og nødetatene, og ønsker ikke å skape en usikker situasjon, sier hun.

– Det er for så vidt behageligere å sove på plen enn på brostein, og det er et pluss, legger hun til.

Basen for aksjonene skal fortsatt være på Eidsvolls plass i dagene framover.

I vinter blokkerte samiske aktivister flere departementer og statlige institusjoner i lang tid. Onsdag var både Hætta Isaksen og flere andre aktivister inne i Vandrehallen på Stortinget. Der joiket de og protesterte, før de godt utpå kvelden ble båret bort av politiet.

– Hva er planene framover nå?

– Det kan jeg jo ikke si. Men målet er å ansvarliggjøre alle.

---

Fosen-saken

  • 11. oktober 2021 falt dommen fra Høyesterett i storkammer om at konsesjonene som ble gitt i forbindelse med byggingen av to vindkraftverk på Fosen, Roan og Storheia, strider mot minoritetsvernet til reindriftssamene på Fosen. Konsesjonene er dermed ugyldige.
  • 23. februar i år, etter 500 dager uten en løsning, gikk aktivister fra Norske Samers Riksforbund og Natur og Ungdom til aksjon og okkuperte inngangspartiet til Olje- og energidepartementet og flere andre departementer.
  • Etter fire dager med demonstrasjoner beklaget statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland menneskerettighetsbruddene på Fosen og lovet fortgang i prosessen.
  • 100 dager senere, 2. og 3. juni, var det nye demonstrasjoner. Aksjonistene krevde fortgang i saken. De blokkerte Statsministerens kontor og demonstrerte foran Slottet og utenfor Stortinget.
  • 26. juni startet en ny aksjon ved Roan vindpark på Fosen. Aksjonister fra Motvind Norge og Naturvernforbundet blokkerer veiene til vindkraftverket.
  • Det er varslet nye aksjoner i forbindelse med toårsmarkeringen for dommen.
  • De to vindkraftverkene sto ferdige i 2018 og 2019. Det har kostet anslagsvis 6 milliarder kroner å sette opp de i alt 151 vindturbinene.
  • Storheia og Roan vindkraftverk ligger innenfor området til Fosen reinbeitedistrikt, som har et samlet areal på rundt 4.200 kvadratkilometer. De to kraftverkene legger beslag på til sammen rundt 175 kvadratkilometer. Turbinene er imidlertid plassert på fjellrygger og dermed i områder som er godt egnet som senvinterbeite.
  • Ifølge Høyesterett vil utbyggingen på sikt føre til tapte beitemuligheter i et slikt omfang at det ikke vil kunne kompenseres fullt ut ved å ta i bruk alternative beiteområder.

(NTB)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen