– Gutta blir utkonkurrert når opptaket kun er basert på karakterer

Anders Brøten Lillemoe (23) er sisteårsstudent ved veterinærstudiet på NMBU, Ås. Styrkeløfteren fra Tynset kan vise til både NM-gull og verdensrekorder i tunge løft – i fremtiden er planen å ta over familiegården i Nord-Østerdalen. Anders ønsker å kombinere gårdsdrift med egen veterinærpraksis.

Dagsavisen treffer Anders rett etter at han har vært ute i praksis og vaksinert griser.

– Det gikk bra, men grisen har en tendens til å lage mye lyd når noe skal gjøres, smiler han.

Odelsgutt og veterinærstudent

Anders har fått gårdsdrifta inn med morsmelka og har alltid vært interessert i arbeidet på gården. Samtidig glad i teori. Kombinasjonen av teoretisk utdannelse og praktisk arbeid styrte Tynsetingen inn mot veterinærstudiet.

– Jeg hadde ikke lyst til å bli sittende på et kontor etter flere års studier. Veterinærstudiet var midt i blinken. Som odelsgutt skal jeg ta over hjemgården når den tid kommer, planen er å kombinere drifta med veterinærpraksis, forteller han.

– Og det lar seg gjøre?

– Ja ja, det er bare å gi gass! gliser Anders Brøten Lillemoe, og forklarer:

– Fleksibelt fjølstell med ammeku kombinert med veterinærpraksis. Telefontid fra 08:00 til 10:00 og en besøksrunde midt på dagen, det bør gå mellom fjøsstellene. Samtidig tenker jeg at inntekt fra praksisen gir muligheter for å leie inn folk på gården ved behov. Ja, jeg ser kun muligheter. Man må jo være positiv.

Vi ønsker rett og slett at veterinæryrket ikke skal bli totalt kvinnedominert i fremtiden.

—  Dekan Anne Storset ved Veterinærhøgskolen (NMBU)

«Mye teori og akademisk språk» – slik beskriver Anders Brøten den største overraskelsen da han begynte på veterinærstudiet.

– Jeg er oppvokst med at veterinæren kommer til fjøset, hopper ut av pickupen, tar på seg gummistøvler, gir noen medisiner, noterer og reiser videre. Men ferdig utdannet skal man også være på et nivå hvor du kan skrive en forskningsartikkel. Akademiker og praktiker i samme rolle.

– Jo, det er et «heavy» studie. Men det er lagt et løp som er fullt mulig å gjennomføre, så lenge du er motivert for oppgaven.

[ Dette studiet scorer høyest - igjen ]

Jentenes tidlige yrkesvalg

Våren 2023 er det totalt 443 veterinærstudenter på Ås, 385 kvinnelige og 58 mannlige. Anders Brøten Lillemoe en av få menn. Utdannelsen bestemte han seg for det siste halvåret på videregående skole.

– Vi er ikke mange menn på studiet. Gutta blir utkonkurrert av jentene når opptaket kun er basert på karakterer. Slik skolesystemet er lagt opp, ser man jo at 80–90 prosent av jentene topper karakterstatistikken, mener Anders og legger til:

– Det er selvfølgelig gutter som søker. Men spør du en ti år gammel jente hva hun skal bli, er svaret ofte å jobbe med dyr. Utdanningsløpet er plantet, et hardtarbeidende skoleløp lagt.

Ida Beate Løken (28) fra Sunnfjord i Vestland fylke har ett år igjen av veterinærstudiet. Hun bekrefter gjerne Anders Lillemoes tanker rundt jentenes tidlige yrkesvalg. Noe også statistikk viser. Over halvparten av studentene har bestemt seg for å bli veterinær allerede på barneskolen.

– Jeg visste godt at det var veterinær jeg ville bli. Da veterinæren kom på gården opplevde jeg det nesten som «magisk». Han reddet dagen … og kua mi, «Mini». Beskjeden hjemme var klar, skal dette bli en realitet må du jobbe hardt på skolen. Det gjorde jeg.

Økt fokus på bærekraft kan være et alternativ. Unge er opptatt av hvordan verden skal reddes.

—  Ida Beate Løken, student Veterinærhøgskolen (NMBU)

For Ida Beate gikk veien inn til studier på veterinærhøgskolen via videregående utdanning på landbruksskole, deretter påbygg til studiekompetanse og ett år på NMBU Ås med realfagmatematikk. Hun har også vært ett år i forsvaret, som vognfører på stridsvogn. Nåløyet for å komme inn på veterinærstudiet, i tillegg til mye teori, var det som overrasket Ida Beate Løken mest.

– Fagene er store og krevende, men fullt mulig å gjennomføre. Jeg er en praktiker, så mye teori var kan hende den største overraskelsen. Jeg liker å se resultatet etter praktisk arbeid. Nå har det gått fire år og jeg kan ikke se noe fysisk – føler at jeg ikke har gjort noe, ler hun.

Medstudent Anders Brøten Lillemoe supplerer raskt:

– Du har glemt hvor blank du var når du startet på studiet.

[ Ann Helen (19) som fosterbarn: – Jeg kom fra et hjem med en helt annen døgnrytme ]

Kjønnsbalanse og bærekraft

Begge studentene er enige om at en god kjønnsbalanse bidrar til å gjøre hverandre bedre. Samtidig frykter Anders at ytterlige karakterjag i opptaket medfører færre studenter med praktisk tilnærming – og gutter.

Ida Beate Løken tror tester på relevant kunnskap til veterinærstudiet hadde vært en løsning.

– Med min bakgrunn skulle jeg ønske det var lettere for agronomer å komme inn. Spesielt fra distriktene. Jeg ser jo også at noen faller fra studiet det første halve året – med høyt karaktersnitt søkte de på prestisjestudiet – kom inn, og fant ut at dette kan hende ikke var yrkesveien å satse på likevel.

Er du interessert i en akademisk utdannelse, men også er praktiker, er det jobb til deg i hele Norge.

—  Dekan Anne Storset ved Veterinærhøgskolen (NMBU)

Mannlige søkere får to ekstrapoeng når de søker utdanning innen veterinærmedisin på NMBU. Kvotering kan bli et alternativ, noe ikke Ida Beate ser på som udelt positiv.

– Det gagner absolutt alle med flere gutter i studiet, dynamikken blir mye bedre. Samtidig er jeg ikke så glad i kvotering. Det blir mer symptombehandling enn å ta problemene ved rota.

– Hva bør gjøres?

– Økt fokus på bærekraft kan være et alternativ. Jeg kan referere til min yngre bror. Unge er opptatt av hvordan verden skal reddes. Det er få yrker som lærer mer om denne problematikken enn veterinærutdanningen, svarer studenten Ida Beate Løken som minner om et utall av jobbmuligheter som veterinær:

– Mulighetene er mange, arbeidsoppgavene forskjellige. Da pandemien var på topp, og Line Vold i Folkehelseinstituttet deltok på utallige pressekonferanser, tror jeg det var få som la merke til at hennes yrkestittel var veterinær. Smitteoppfølging, farmasi, forskning og zoonoser (sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker) – alt håndteres av veterinærer. Det er et utrolig bredt fagfelt.

Ida Beate Løken og Anders Brøten Lillemoe går på det som høgskolen definerer som «gammel» studieplan. Kullet som startet i 2021 har ny plan og praksis med dyrekontakt fra første dag. Endringen underbygges av et samstemt svar fra Ida og Anders på spørsmålet om hva som burde ha vært annerledes i studieløpet:

– Mer praksis!

---

VETERINÆRHØGSKOLEN

Veterinærmedisinstudiet på Veterinærhøgskolen, NMBU, fører til graden cand.med.vet. med autorisasjon som veterinær.

Veterinærhøgskolen ved NMBU er landet eneste sted som utdanner veterinærer fra start til slutt. I Bodø kan man starte på en veterinærutdanning som man fullfører i Slovakia.

Veterinærhøgskolen flyttet i 2021 inn i nye lokaler på Ås og er nå samlokalisert med resten av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Opptakskrav: Generell studiekompetanse + R1/S1+S2 og kjemi 1+2

Poenggrenser opptaket 2022: Ordinærvitnemål: 64,4 og primærvitnemål: 57,7

90 studieplasser

Antall søkere april 2023 som førstevalg: 457 kvinner og 50 menn.

---

– Bratt læringskurve

Ida presiserer hvor stort ansvar du har som veterinær, hvor din avgjørelse kan påvirke næringsgrunnlaget for bonden.

– Mer eksternpraksis hadde vært nyttig for alle. Ikke kun på godt bemannede smådyrklinikker, men hos en veterinær som jobber alene, sier Anders, som anbefaler flere menn å søke på veterinærstudiet. Han er student på midlertidig lisens. En lisens som gjør at studenter har lov til å jobbe som veterinær, gitt at en eller flere andre veterinærer er ansvarlige for arbeidet.

– Er man litt engstelig tror jeg det er mange som får seg en overraskelse og opplever en ekstrem bratt læringskurve, mener student og østerdøling, Anders Brøten Lillemoe.

Ida Beate Løken ler:

– Jeg er overbevist om at Anders er den minst nevrotiske personen i verden.

[ Hun elsket læreryrket. Plutselig skjer det. Hun er sikker på at de skal bli skutt ]

Ønsker flere mannlige studenter

Dekan Anne Storset ved Veterinærhøgskolen (NMBU) ønsker flere mannlige studenter. Karaktersnittet for å komme inn på profesjonsutdanningen som gir autorisasjon som veterinær er høy. Andelen menn som kommer gjennom nåløyet liten.

Mannlige søkere får to ekstrapoeng når de søker utdanning innen veterinærmedisin på NMBU. En løsning Veterinærhøgskolen kan bruke så lenge andelen menn er under 20 prosent. Det regjeringsoppnevnte Opptaksutvalget som avla sin rapport sent i 2022 foreslo en alternativ løsning for å øke antallet mannlige studenter – kvotering av menn til studiet.

– Blir dette en realitet kan selvfølgelig kvinnene oppleve det som urettferdig, karaktersnittet for dem kommer til å øke, samtidig er mitt inntrykk at både studentene og Veterinærforeningen er positive til at både kvinner og menn får anledning til å utøve vårt yrke, sier dekan Anne Storset.

Storset forteller at det kreves et høyt karaktersnitt for å bli blant de 90 studentene som årlig tas opp. En betydelig overvekt er kvinner.

– Det er selvfølgelig et privilegium å ha 500 motiverte kvinnelige søkere som har prioritert veterinærstudiet på førsteplass, men det er ingen fordel å ha kun et kjønn i yrket. Hvis det ikke finnes mannlige forbilder blant veterinærene vil det bli enda vanskeligere å rekruttere gutter til studiet, mener hun.

Lederen ved Veterinærhøgskolen ser positivt på forslagene Opptaksutvalget har kommet med knyttet til alternative opptak til høyere utdanning.

– Studiet er krevende, men jeg bruker å si: «Med fem i snitt, er man flink». Det kan hende man ikke kun skal selektere ungdommene på bakgrunn av karakterer. Kanskje burde snittet ha vært litt lavere enn i dag? Kan vi bruke tester i tillegg til karakter til utvelgelse?

– Det er mye man må klare å stå i som veterinær, uavhengig av hvilken retning man velger innen faget. Man må kunne tåle konflikter, håndtere å gjøre feil, stå for faglige synspunkter og være klar til å møte sinte dyreeiere i stressede situasjoner. Det kreves en viss robusthet.

Veterinærhøgskolen ved NMBU i Ås bruker nå mannlige rollemodeller. Håpet er at flere menn skal søke studiet.

Det handler ikke om en eventuell forutinntatt holdning om at menn er tøffere enn kvinner. Vi vet at kvinner har like gode forutsetninger som menn til å kunne håndtere store dyr, presiserer dekan Anne Storset, og avslutter:

– Vi ønsker rett og slett at veterinæryrket ikke skal bli totalt kvinnedominert i fremtiden. Balanse er viktig. Mange tror nok at arbeidet som veterinær er å jobbe i en smådyrsklinikk, men retningene er mange. Hvor eksempelvis akvakultur er sterkt voksende. Er du interessert i en akademisk utdannelse, men også er praktiker, er det jobb til deg i hele Norge. Det er mangel på veterinærer i store deler av landet.

[ Fra rasshøl til redningsmann – Eddy er bipolar og har ADHD ]

[ I flere år har Linda kjempet for at sønnen med autisme og ADHD skal få støtten han har krav på ]