– EU har glemt havets rolle i CO2-fjerning

Høringsuttalelsen fra SINTEF er laget i forbindelse med at EU-kommisjonen har lagt frem et forslag til sertifisering av karbonfjerning fra atmosfæren. EU lager regler om hvordan dette skal overvåkes, rapporteres og dokumenteres.

Målet er å utvide karbonfjerning og oppfordre til økt bruk av det. Men dette må skje på en måte som kan etterprøves for å vise at en oppnår det en ønsker.

Skal klimamålene nås, nytter det ikke bare å kutte utslipp. CO2 må fjernes. Initiativet fra EU-kommisjonen kan ses som et første steg i prosessen frem mot et styringssystem for disse metodene. Dette er klimapolitisk nybrottsarbeid.

Men SINTEF er kritisk fordi EU-reglene, slik de er foreslått, handler om landbruk, skogsdrift og industriens rolle.

[ Hytteadvokat forundret over kommunens strømkrav: – Aldri vært borti tidligere ]

Overser havet

«Havets rolle som en del av løsningen for klimaendringene er det som mangler i rammeverket», skriver forskningsstiftelsen i innledningen av sitt høringsbrev.

Norge har vært et foregangsland når det gjelder å fjerne CO2, ikke bare å drive CO2-fangst og lagring.

De reglene som EU nå lager, vil trolig omfatte Norge som en del av EØS-avtalen.

[ LO vil ha maks strømpris på 70 øre – og beholde det etter 2025 ]

Dyrke tare for å fjerne CO2

Det SINTEF konkret peker på i sin høringsuttalelse er dyrking av tare i havet.

– Tare er en av verdens raskest voksende planter. Den representerer høyt CO2-opptak og stor biomasseproduksjon, forklarer seniorforsker Jorunn Skjermo ved SINTEF til Energi og Klima.

– Dyrking av tare i stor skala har mulighet både til å fjerne CO2 og å erstatte produkter med større klimaavtrykk, som for eksempel soyaprotein fra Brasil. På denne måten kan taredyrking spille en rolle i reduksjon av drivhusgasser i atmosfæren og i å motvirke global oppvarming, forklarer hun.

SINTEF ber om at tare brukt til å fjerne CO2 (Seaweed Carbon dioxide removal) blir lagt til listen.

FN ser det, ikke EU

– Er du overrasket over at EU overser havets rolle?

– Ja, fordi dette er jo nevnt som tiltak fra FNs havpanel, som Erna Solberg har ledet. Blant de tingene en der ramser opp er at havet kan brukes til nettopp å redusere CO2, sier seniorforsker Skjermo.

[ Joar ble diskriminert fordi han var for gammel ]

Norsk pilotprosjekt

Ifølge seniorforskeren anslår en at taren kan binde 3000 tonn CO2 pr. kvadratkilometer pr. år.

SINTEF, sammen med DNV, Equinor, AkerBP, Wintershall og Ocean Rainforest, bygger nå et dyrkingsanlegg for tare, som skal brukes til å teste hvor mye CO2 man kan fjerne.

Målet er at en skal kunne fjerne 1 million tonn CO2 ved taredyrking innen 2030, konkluderer SINTEF i sitt brev.

Kombinert med havvind?

Tare liker næringsrikt sjøvann, gjerne et stykke fra kysten og ikke for varmt vann. Trøndelagskysten egner seg godt fordi taren liker sjøtemperatur på 10 til 15 grader.

Skjermo forteller at tare er enkelt å dyrke. Det er relativt enkle anlegg og taren tar til seg næring i sjøen og energi fra solen. Den skal ikke fôres eller gjødsles.

SINTEF har også sett på om en kan kombinere dyrking av tare med utbygging av havvind. På den måten vil en ikke legge beslag på nye store områder.

[ Blinde Thomas Tvedt har suksess i «The Voice», men ingen vil gi ham jobb ]

Kommersielt bruk

Taren bruker fotosyntese og binder CO2. Hvis taredyrking skal brukes som et klimapositivt tiltak er utfordringen å bruke biomassen denne representerer uten at CO2 slipper ut igjen.

– Biokull er kanskje det som kan være mest aktuelt. Dette er en teknologi som finnes. Det er et materiale som ligner trekull, og som kan brukes for å øke karboninnholdet i jord, som jordforbedringsmiddel eller til vannrensing. Det kan også brukes i byggevarer, forklarer hun.

[ Nå blir det dyrt å være alenemor med hushjelp i villa på vestkanten ]

Senke på store dyp

En mulig metode for å fjerne CO2 som taren tar opp i seg, er å høste den og senke den på mer enn 1000 meters dyp. Der vil den holde på CO2 og bli liggende i hundrevis av år.

– Denne metoden krever mer kunnskap, fordi en ikke vet hvordan økosystemet på så store dyp vil bli påvirket, sier seniorforskeren.

Taren kan også brukes som biomasse og lage for eksempel bioenergi av, men det fører igjen til utslipp av CO₂, så dermed må en ha en form for karbonfangst og lagre denne.

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

[ De er kjærester, de har fått barn og det er 39 års aldersforskjell ]

[ De beste filmene på Netflix ]